Morgenstunden nytes med en iskaffe i hånden og denne utsikten foran meg. I horisonten skimtes vindmøllene på Stord, mens den smale Kobbaleia strekker seg ut og leder rett mot Nordsjøen.
Jeg sov greit i natt. Det tok litt tid før jeg sovnet – som vanlig. Det er plagsomt å ha det slik – enkelte netter kan jeg ligge og vri og vende på meg i timesvis. Det er egentlig beina som er verst, rastløse bein heter det vel. Det sies at magnesium skal hjelpe, men det har ikke jeg merket noe til. I natt plagde heldigvis ikke beina meg til tross for at vi var på en lang tur.
Men hjelpes så stiv jeg var da jeg våknet! Var sikkert litt av et syn der jeg stavret meg nedover trappen hehe. Det er prisen man må betale for å være aktiv, men det er en pris jeg gladelig betaler. Aktivitet gir en annen avkastning som er så mye mer verdt; bedre form og lykke. Det siste hørtes kanskje noe svulstig ut, men det er det jeg føler på når jeg er ute i naturen. Her trer nok min høysensitive side frem – den gjør meg ekstra mottagelig for inntrykk.
Jeg har brukt lang tid på dette lille innlegget. Det er ikke lenger hverken morgenstund eller formiddag. Kanskje det er på tide å lage seg frokost og komme ordentlig i gang med dagen? Bare sitte bittelitt til og nyte.
Nå sitter jeg i sofaen med verdens beste følelse – vi kom oss nemlig på tur! Vi har vært ute og gått i nesten to timer, hundene og jeg. Målet for turen var Pyttane.
Det er en relativt tung tur der veien svinger seg oppover mot toppen. Nå måtte jeg jo gjøre noen stopp underveis slik at hundene får sine små drikke- og snusepauser, så vi brukte ca én time opp.
Sist jeg gikk her kunne vi omtrent ikke se noe som helst. Tåken hang lavt. I dag var det flott utsikt fra alle kanter.
Det begynner å bli en stund siden jeg var ute på en skikkelig tur. Jeg merker at det kribler etter å komme i gang igjen, men dørstokkmilen gjør det litt tungt å ta det første steget. Jeg var riktignok på en grei tur torsdag – da var vi ute i ca 45 minutter, men hjertepumpen fikk ikke kjørt seg akkurat. Det var så vått og sleipt at jeg måtte gå med andakt for ikke å falle.
Men – jeg fikk da bevegd meg og det var godt etter flere stillesittende dager.
Jeg i småsko… Det har riktignok regnet mye den siste uken, men jeg hadde likevel ikke trodd det skulle være SÅ ille.
Nå i helgen er det meldt fint og varmt vær.
Jeg bytter stue for noen dager, skal være hundevakt og det ser jeg frem til. Få litt avstand fra alt rotet hjemme haha. Det blir jo gjerne sånn når det er oppussing på gang – alt er på halv åtte. Kan bare trøste meg med at det blir bedre.
Det ble en rar start på denne fredagen. Rett etter at jeg hadde vært på kontroll med Embla (alt var forresten fint!), fikk jeg en trist melding om at Milo var død. Strömkarlens Rising Sun som var hans stamtavlenavn, kom til oss noen måneder etter at vi mistet Snorre.
Fine, gode Milo ble hele 16 år så han var jo en gammel herremann. Likevel; det gikk innpå meg fordi han bodde tross alt hos oss i de første fem årene av sitt liv. Av diverse årsaker måtte han omplasseres, noe som gjorde usigelig vondt.
Jeg traff ham to ganger etter at han flyttet. Han var glad for å se meg, men det ble veldig tydelig hvor han hørte hjemme. Han levde sitt beste liv på Jeløya i Moss hos Bjørn og Bente, og vi er så takknemlig for alt dere gjorde for Milo.
Takk også til Milos oppdretter, Monica, innehaver av Strömkarlen kennel i Sverige. Vi setter stor pris på den tilliten du viste oss den gangen vi spurte om å få kjøpe Milo av deg.
Tok meg en spontan feriedag jeg! På en helt vanlig torsdag – ikke er det fint vær en gang. Men det er viktig å lytte til kroppen og i dag følte jeg for å ta det litt med ro. Senere skal jeg ut en tur og forhåpentligvis slipper jeg da unna den verste køen siden jeg kan dra litt tidligere enn om jeg hadde vært på jobb.
Og det er mye kø om dagen. De holder jo på med det nye Sotrasambandet – bygging av ny bro og riksvei 555 fra Sotra til Bergen. Når det så i tillegg er veiarbeid på Askøybroen, hoper det seg fort opp. Selv kan jeg jo på et tidspunkt «hoppe ut» av køen siden jeg skal ta av mot Loddefjord, men for de som skal videre mot Sotra og Askøy er det verre med.
I morgen er for øvrig siste mulighet for å avlegge forhåndsstemme til årets Stortingsvalg! På mandag er det valg og da blir det spennende å se hvem som skal styre landet de neste fire årene. Jeg heier på de rød og håper inderlig at vår nye statsminister fortsatt heter Jonas.
Men uansett hva DU mener – det viktigste er at du bruker stemmeretten din! Demokratiet fungerer best når flest mulig deltar for hver eneste stemme teller. Ofte er det små marginer som avgjør hvem som kommer seirende ut.
Jeg sendte inn skademeldingen til Agria på mandag, og allerede i dag fikk jeg svar: jeg får tilbake rundt 6000 kroner. Pengene var på konto kort tid etter. Jeg er veldig fornøyd – både med den raske behandlingen og resultatet.
På fredag venter kontrolltime. Den regner jeg med går bra. Embla har ikke fått smertelindring på noen dager nå, men virker helt fin.
Nå ser jeg bare frem til finværet er tilbake slik at vi kan få flere flotte turer – som denne til Langaheia. Første sjanse er førstkommende helg.
Sommeren 2025 er nå offisielt over. Selv om temperaturene fortsatt er milde og gir følelsen av en langstrakt sensommer, vitner naturen tydelig om et årstidsskifte. På bare få dager har løvtrærne fått et enda mer gyllent skjær, og høstens farger sniker seg inn i landskapet.
Det er med et snev av vemod jeg tar farvel med en usedvanlig vakker sommer – for når kan vi egentlig vente å oppleve noe lignende igjen? Da ferien min startet, så utsiktene slett ikke lovende ut, men dagene utviklet seg bare til det bedre, og sommeren ble til slutt en av de sjeldne. Nå gjenstår det å se om opplevelsene og minnene har rustet oss godt nok til å møte mørketiden.
Allerede nå merkes overgangen. Klokken har i skrivende stund passert 21, og det er mørkt. I tillegg regner det så i dag har jeg virkelig kjent på høstfølelsen.
Men jeg har heldigvis mye å se frem til i tiden som kommer. Før jul skal stuen få en etterlengtet oppgradering, og bare tanken på det gjør meg glad. Noen endringer har allerede blitt gjort – det store garderobeskapet som tidligere tok plass i gangen/stuen, er flyttet inn på gjesterommet. I tillegg er en av veggene forlenget, noe som gir meg en romsligere entré. Her skal det også settes inn en dør. Så skal leiligheten males. Jeg er lei av de hvite veggene. Fargen jeg har valgt er Jotun Space.
Slik var den opprinnelige løsningen:
Her er det som er gjort så langt:
I gangen skal det etter hvert komme et skoskap + noen knagger.
Gjesterommet vil bli et kombinert kontor/hobbyrom.
Jeg skal nok dele mer når det hele er ferdigstilt. Akkurat nå er hele leiligheten litt på halv åtte, så gleder meg til å få tingene på plass igjen.
Hun er i fin form og ser ikke ut til å være nevneverdig preget av operasjonen for to dager siden. Matlysten er fortsatt upåklagelig. Jeg var redd hun skulle ha mye vondt, men det virker ikke slik. Hun får riktignok smertestillende, men andre hunder jeg har hatt har likevel hatt vondt og følt seg tufs.
Jeg vet ikke hvorfor jeg var så nervøs denne gangen for hun har jo vært i narkose før, men jeg kjente det i hele kroppen. Hodet var heller ikke med og jeg klarte å gjøre flere tabber på jobb. Tankene mine var kun hos Embla. Men det er vel slik av og til, man får katastrofetanker uten grunn egentlig.
Jeg er spent på hva som blir dekket av forsikringen og hva jeg selv må ut med. Hele «gildet» kom på 13 000 kr (!). Det var riktignok inkludert en blodprøve som jeg valgte å ta denne gangen bare for å få en forsikring på at alt var greit. Den + selve tannrensen må jeg betale selv, men røttene som de måtte operere ut skal omfattes av forsikringen. De kunne ikke sende inn direkteoppgjør på tannbehandling, så jeg må selv ordne opp med forsikringsselskapet.
Men altså – 13 000 kroner! Tannbehandling er dyrt, enten det gjelder mennesker eller dyr.
Operasjonen er over, og alt har gått bra med Embla. Hun er naturlig nok litt preget, men hvem ville vel ikke vært det etter narkose? Ifølge journalen hadde hun noe lavt blodtrykk underveis, men hun responderte godt på behandlingen.
Jeg har gruet meg til denne dagen lenge, så lettelsen er enorm nå. Embla betyr uendelig mye for meg – jeg vet ikke hva jeg skulle gjort om noe hadde gått galt. Jeg kjenner nok ekstra sterkt på dette fordi jeg mistet Thea så brått, og tidligere også Sofie, Embla sin mamma. Sofie ble bare knapt fem år gammel før hun døde av autoimmun hemolytisk anemi – en sykdom der immunforsvaret uten kjent årsak angriper de røde blodcellene og gir alvorlig blodmangel. Skremmende nok kan en hund være frisk den ene dagen, for så å bli livstruende syk den neste.
Arbeidsplassen min har hatt storfint besøk i dag. Midt i en hektisk valgkampinnspurt kom selveste Jens Stoltenberg for å holde et foredrag om finanspolitikk i en urolig tid. Egentlig skulle han besøkt NHH i mai, men måtte da avlyse på grunn av sykdom.
Jeg tenkte jeg skulle høre på ham, men ombestemte meg da jeg så køen. Den strakte seg om ikke akkurat milevis, så i hvert fall langt nok til at jeg trodde jeg neppe kom til å få sitteplass. Da dørene åpnet og køen ble mindre, tenkte jeg at jeg likevel fikk prøve, og utrolig nok fikk jeg meg en plass!
Jeg må bare innrømme det – jeg ble litt «starstrucked» da jeg så han komme gående sammen med rektor. Han er jo en slags levende legende i norsk politikk og verden for øvrig. Nå kom han til en institusjon der majoriteten av studentene stemmer borgerlig, men høstet likevel god applaus. Han snakker veldig tydelig og da mener jeg ikke diksjonsmessig. Men selv jeg som ikke er økonom forsto hva han ville frem til. I hvert fall sånn noenlunde hehe.
Han snakket blant annet om forskjellene på hvordan det var å være finansminister på 90-tallet kontra i dag. Verden har jo forandret seg en del på de årene. Sovjetunionens fall førte til at USA sto igjen som ubestridt supermakt. Det var optimisme som rådet. Norsk økonomi var i oppgang etter bankkrisen på 80-tallet og arbeidsledigheten var lav. Oljefondet ble etablert i 1990, men først i 1996 kom det første innskuddet.
I dag er Oljefondet på ca 20 000 milliarder(!). Optimismen som rådet er byttet ut med sto uro. Krigen i Ukraina og andre konflikter har ført til at energi- og matvareprisene stiger. Mange land sliter med høy utenlandsgjeld. Han snakket også om det som i 1996 var den varslede eldrebølgen og utfordringene man ville møte. I dag er de store årskullene fra etterkrigstiden for lengst blitt pensjonister.
Jeg tror jeg lar være å utdype noe mer om Stoltenbergs forelesning i dag – jeg liker ikke å bevege meg for langt ut på dypt vann haha. Men det var interessant å høre og han er flink til å formidle på en måte som gjør det lett å forstå.
