I dag er det akkurat ett år siden den store vannlekkasjen i garasjen. Den gang visste jeg ikke at dette ikke ville være den eneste ulykken det året og heldigvis for det. Det er godt vi ikke vet på forhånd alt vi må gjennom.
Snøsmeltingen førte til at garasjen og bodene ble som et basseng, og jeg husker ennå kaoset da vi måtte flytte bilene i full fart. Vannet bare steg og steg. Det gikk bra da selv om det var mye å ordne opp i i ettertid. Likevel var jo det for peanuts å regne mot det jeg skulle oppleve i høst…
Som sagt; det er godt vi ikke vet.
I disse dager er det også ett år siden jeg fikk tannregulering. Jeg var hos tannlegen i dag for å stramme strengen – for siste gang viste det seg. Mest sannsynlig vil jeg kunne ta av reguleringen om ca 6 uker. Som jeg gleder meg! Nedtellingen er begynt.
Jeg har ikke angret et sekund på at jeg gjorde dette. Eller…. jeg begynte jo å lure på hvordan det skulle gå da jeg før påsken i fjor fikk inn to bitramps. Siden fikk jeg inn to til. Å gå med fire klosser i munner i tillegg til reguleringen, bød i starten på mye frustrasjon. Tungen ville hele tiden borti så den ble sår. Jeg har også hatt mye blemmer. Men likevel – det er utrolig hva man venner seg til. Og det kommer bli så verdt alle plagene.
Det skal bli godt å kunne snakke rent igjen haha. Godt å vite at jeg vil være ferdig i god tid før påske og jentetur.
Det blir forresten en liten tur til Oslo på meg i mars – det er i jobbsammenheng da. Men litt tid vil jeg nå ha til å se meg om, så kanskje jeg kan få gjort det jeg ikke rakk sist?
Det vil jo være en litt annen årstid, men sol kan jeg kanskje være heldig å få.
