Jeg synes det er vanskelig å pludre i vei om meg og mitt, når vi har en verdensituasjon som mer enn noen gang er så på bristepunktet og farlig. Samtidig går jo hverdagen sin gang, og vi må gjøre det beste vi kan med det som er. Vi kan ikke slutte å leve.
Det er egentlig deilig med disse hverdagene. Det at livet går sin vante gang tross alt – det er en trygghet i alt det utrygge, føler jeg.
I dag er det vanskelig å finne ordene, merker jeg. Jeg har brukt flere timer på disse få linjene! I mellomtiden har jeg også forflyttet meg fra egen leilighet i Loddefjord til mine foreldre i Fyllingsdalen.
Jaja, slik er det bare enkelte dager. Nå skal jeg slappe av litt her før jeg drar hjem igjen i kveldingen.
Vakre isroser. Kulden holder fremdeles stand, men nå tror jeg vi ser slutten på den. Fra og med i morgen stiger gradene og utover i uken skal det regne. Tilbake til normalen.
Håper mildvær hos oss også 🙂
Det får vi håpe!