Så var det tilbake til hverdagen igjen. Litt tungt å komme i gang, men det gikk seg nå til utover dagen.
Er alltid slik etter en ferie. Det er jo en overgang fra late fridager til fullt kjør på jobb igjen. Eller fullt kjør er kanskje å ta i – men det er nå arbeid, i hvert fall.
Nå er det ingen ferie i sikte før påske, og det er jo en stund til. Like etter påske drar jeg til Krakow på en etterlengtet venninnetur. Det ser jeg virkelig frem i mot. Før vi vet ordet av det er vi der. Hva det blir til i sommer har jeg ikke bestemt ennå. Jeg har ennå noen måneder til å tenke på det.
Så urolig som verden nå er er det vanskelig å legge planer, synes jeg. Like etter at billettene til Polen var bestilt og betalt, ble jo flere flyplasser i Polen stengt pga russiske droner. Siden har det vært sett droner både her og der.
Med også en uforutsigbar leder i Det hvite hus er det umulig å vite hva som kommer neste gang. Venezuela først – deretter Colombia? Grønland? Ingen vet hva som står for tur.
Det er en skremmende verden vi lever i.
Det skotske høylandet. Et av de mange stedene jeg kunne tenkt meg å besøke en dag. Forhåpentligvis et sted som er uinteressant å “invadere” for andre enn turister…
Vi får bare tro…
Ja, vi kan ikke gjøre annet enn å leve som vanlig og håpe noen kommer til fornuft. Tviler sterkt på det siste, men håpet kan ingen ta fra oss.