Jeg er en mester i å utsette og i å komme opp med kreative unnskyldninger for å slippe unna det jeg ikke liker. “Det haster ikke”, “det løper ikke bort”, “jeg starter i morgen” – jeg har mange på lager. Forstår det egentlig ikke for det gir jo en enorm tilfredsstillelse etterpå å vite at det er gjort. Likevel er det glemt til neste gang.

Jeg fikk gjort mye før jul – det skal sies. Men noe sto igjen og jeg har også savnet flere klesplagg. Tenkte kanskje det lå i de gjenværende kartongene så i dag gikk jeg i gang. Utrolig hva man finner – jeg trodde jeg måtte til IKEA for å kjøpe flere kleshengere, men her hadde jeg en full kartong med. Men, den blå skjorten – hvor var den? Det var også flere andre plagg jeg ikke fant.

Sendte en melding til en venninne og klaget min nød. “Har du sett i skittentøyskurven da?” Nei, det hadde jeg ikke. Den var fremdeles innpakket i plast. Hva fant jeg? Til og med skojernet jeg hadde savnet, fant jeg der. Og nei, det var IKKE meg som hadde puttet den der, men de som pakket ned.

Da tror jeg det meste har kommet til rette igjen. Nå gjenstår det å få alt vasket og på plass i skapet.

Kjenner det kaoset som lenge har vært i hodet mitt så smått begynner å slippe taket. Jeg har igjen fått oversikt noe som er viktig for meg. Jeg kan ikke fordra når kaoset råder.