Kall meg gjerne en struts…

Så skriver vi august. Jeg har kun tre dager igjen av ferien min. Gleder jeg meg til å begynne på jobb igjen? Tja, blir jo kjekt å treffe kolleger og jeg VET nå at overgangen fra ferie til jobb går lettere enn jeg frykter, men nei; akkurat nå gleder jeg meg ikke. Disse ferieukene har gått så fort! Synes ikke det er så lenge siden jeg satte meg i bilen for å dra til Losna.

Været har vært litt ymse, men kan ikke klage på været de siste ukene av ferien min i hvert fall. I skrivende stund sitter jeg på terrassen min og bare slapper av mens Bertha gjør jobben inne.

Ble veldig sen start på meg i dag for kl 05 hadde jeg fremdeles ikke sovnet. Min egen feil som sov middag i går. Men men. Var på tur før det da, så målet mitt om 7500 skritt nådde jeg med glans. Endte på ca 9600 faktisk.


Det går litt lang tid mellom hvert blogginnlegg nå. Tiden strekker ikke alltid til, og ikke har jeg så veldig mye å skrive om heller. Men å slutte helt sitter litt langt inne. Jeg koser meg jo også med denne bloggen, den er blitt en del av meg. Jeg blogger om ufarlige ting, kjedelig kanskje i noens øyne. Helst skal man være samfunnskritisk og skrive lange avhandlinger, men det har ikke vært meg…

Jo, jeg kan ha sterke meninger og innimellom kommer det til uttrykk også her på bloggen, men tenker andre er flinkere enn meg til det, så da overlater jeg det til de. Jeg orker rett og slett ikke forholde meg til alt det fæle som skjer i verden for tiden. Kall meg gjerne en struts, men jeg orker bare ikke…

Sånn er det!

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg