I dag ble det stueforandring på meg. Jeg er nemlig bedt på besøk til venner og her blir jeg til i morgen. Embla er også med selvsagt.
Jeg kjenner meg så takknemlig som har så gode venner! For det er ingen selvfølge at venner blir når livet går i motbakke. Selv bunnsolide vennskap kan få seg et skudd for baugen da.
Noen venner kommer og går. De er en del av livet ditt i en periode for så å forsvinne helt. Andre er av og på. Noen stopper bare å ta kontakt uten at noe spesielt har skjedd. Det er trist og man lurer jo på hva man har gjort galt, selv om man innerst inne vet at det ikke er noe. Når det bare går én vei, gir jeg opp tilslutt. Da tenker jeg at vedkommende egentlig ikke ønsker kontakt og jeg vil ikke være den som maser og trenger meg på.
Jeg vil heller ha få, men ordentlig nære venner, enn mange og overfladiske bekjentskaper.
Jaja. Nok grubling på en lørdagskveld. Så snart maten har sunket (fikk deilig hjemmelaget pizza), er det ut på tur med hundene ☺️
Ha en fin lørdagskveld alle!
Det er bedre å ha få men gode venner som man kan stole på, og som vet stiller opp når det trengs. Selv har jeg kun 1 venninne tilbake fra ungdomstiden, ellers er alle sammen borte. Noen har selvsagt flyttet, mens andre har bare forsvunnet for at vi har vært forskjellig. Nå har jeg i voksen alder fått en gjeng med nye venninner, som jeg setter stor pris på. Håper du får en fantastisk søndag, klem 🤗
Takk, det samme til deg ☺️♥️