Jeg har ikke helse til å krype rundt på gulvet, stå på kne – og skru. Det gjorde jeg nemlig i går og det kjenner jeg.

Brukte så og si hele kvelden i går til å montere det nye stuebordet mitt fra Jysk. For det første veide pakken 25 kilo så jeg måtte ha hjelp til å få det fraktet og bært inn. Så var det selvsagt i mange deler og ørten forskjellige skruer. Da jeg så bruksanvisningen, var jeg på nippet til å gi opp før jeg i det hele tatt hadde startet.

Men – den som gir seg er en dritt hehe, så her var det bare å kjøre på. Etter timer med svetting, banning, litt mer svetting og enda mer banning var jeg i mål!

Jeg ble så fornøyd! Det er et skikkelig solid bord og det gjorde seg å få litt mer tre inn. Stuen ble med ett så mye lunere. Men se armen min:

Full i blåmerker. Eller røde, som kommer bli fargerike etterhvert.

Jaja, det er så verdt det! #mestringsfølelse

Hadde dette vært tidligere, hadde jeg neppe hatt troen på at JEG skulle klare å sette sammen noe som helst. Det var noe jeg pleide overlate til andre, men nå har jeg fått smaken på det å være selvhjulpen og det gir mestringsglede.

Og om bare noen dager får jeg et nytt prosjekt, men heldigvis; det er i færre deler 😉