I dag har jeg ikke gjort stort. Sov altfor lenge (fikk nesten sjokk da jeg så hva klokken var!!), men men. Jeg har da ferie! Man har lov å snu litt opp ned på døgnet da.
Det eneste jeg har gjort, er å klippe gresset. Tok mesteparten i går, men det var så høyt og vått, så det ble veldig ujevnt. Og selvsagt døde batteriet på klipperen før jeg ble ferdig… I dag fikk jeg tatt resten og fikk også jevnet det litt. Ser at jeg skulle hatt meg en rive for det ser ikke så fint ut slik det ligger nå. Jaja.
Det går mot slutten av juli måned og jeg fatter ikke hvor tiden blir av. Det er jo ikke så lenge siden mars og innflytting?! Men det er allerede gått fire måneder siden den gang. Sprøtt!
Ibenmoren sov like godt som meg i dag morges… Kanskje det var varmen som slo henne ut haha. Vi vestlendinger er jo ikke så godt vant denne sommeren, så én dag med sol og varme tar på 😉 Det har forresten vært en fin dag i dag også selv om den startet med tett tåke.
I morgen skal jeg ut på en liten roadtrip – følg med her så skal dere få en liten oppdatering i morgen kveld.
I dag har det regnet i ett her! Altså; det er 26. juli, men det skulle man sannelig ikke tro! Da jeg åpnet ytterdøren, sa det «splæsj» og så lå det en dam på gulvet, på dørstokken og på selve døren innvendig rant det i strie strømmer. Vel inne igjen begynte jeg å tørke og da oppdaget jeg flekker på det splitter nye gulvet mitt, kan se ut som vannskade. Jeg meldte fra til utbygger om dette problemet før sommeren, men ingenting er blitt gjort. Nå tok jeg nye bilder og sendte til dem.
Burde kanskje fått fliser i inngangspartiet, men uansett må de ordne opp i dette.
Vakre jenten min <3 Husker godt den dagen da Iben og søster Tira kom til verden. Det var en dramatisk fødsel og vi trodde vi kom til å miste de begge. Det første vi så av Iben var nemlig haletippen som hang ut og dyrlegen mente hun var død. Det ble gjort klar for keisersnitt, men i mellomtiden klarte venninnen min å få dradd ut Iben. Etter litt starthjelp, begynte Iben å puste. Hennes søster kom til verden av seg selv noen få minutter senere, men også hun trengte litt hjelp. Siden viste det seg at Tira kun hadde én nyre. Hun døde ca 9 ½ år gammel.
Ellers? Jeg har vært på shopping (hva annet kan man finne på i dette drittværet) og fikk kjøpt nytt fôr og masse hundesnop. Litt feiring må vi jo ha. Fikk kjøpt litt annet også (kremt kremt), så i dag har kortet fått kjøre seg. Det ble til og med et lite kafébesøk så til tross for møkkavær, har jeg kost meg.
Borte bra, men hjemme best? Tja. Savner Losna og stillheten. Savner det å bare kunne slippe hundene ut og la de få tusle fritt. Savner…alt.
Det tar på å reise. I går var jeg skikkelig sliten, så bevilget meg en aldri så liten bloggfri dag. Dagen ble tilbragt sammen med familien og det var godt å se (nesten) alle igjen.
Jeg er fremdeles sliten så godt å vite at jeg har to ukers ferie igjen. Selv om været i dag minner mer om høst enn sommer, er det lovet bra vær fra onsdag. Vi får bare stole på det. Det blir uansett fullstendig avslapping de nærmeste dagene. Jeg har nettopp lest ferdig den siste boken til Lucinda Riley i serien om de syv søstre og ergret meg over slutten. Vet det er lovet en bok til, men Riley selv døde jo i fjor. Håper boken likevel blir ferdigstilt for jeg bare MÅ vite svaret! Haha.
Ferien på Losna går dessverre mot slutten – etter to uker vender vi lørdag snuten mot byen igjen. Morgendagen skal derfor nytes til fulle og heldigvis er det meldt pent vær.
Dårlig vær deler av tiden har ikke lagt noe demper på stemningen. Jovisst har det regnet en del og temperaturen vært lav for årstiden, men det har ikke vært verre enn at vi har kommet oss ut. Det har vært dager som har startet temmelig grå, men som etterhvert har blitt såpass bra at vi har kunnet sittet ute. Og så har det vært dager der temperaturen har bikket 20 grader og vi har kunnet være ute hele dagen og slikke sol.
Jeg har i hvert fall kost meg og hatt fine dager. Batteriene er ladet og koppen full av gode minner. Det er godt å ha med seg når høststormene setter inn.
I dag og i morgen skulle sommeren komme på en snarvisitt også til oss vestlendinger. Vi var lovet strålende sol og gradestokken skulle stige betraktelig. Alt over 12 grader er bonus denne sommeren. Og joda; det ER over 12 grader og det skal komme høyere, men foreløpig ser vi lite eller ingenting til solen. Og morgendagen… huff. Strandlivet kan vi nok se langt etter.
Vi er ikke kravstore her vest – vi er fornøyd bare vi kan få sitte litt ute og det fikk vi i går. Vi dro først på en liten tur til Hardbakke for å handle og så dro vi på besøk til Stranda. Her kom solen frem.
Og for en idyllisk plass! Her er det et eldorado for de som elsker båtlivet.
Hver gang jeg ser disse to som dilter etter meg overalt, tenker jeg på Dagfinn Lyngbø og hans sketsj om det å ha hund. Har dere ikke sett den, så anbefaler jeg dere å gjøre det. Den er hysterisk morsom og han tar det helt på kornet. For det er jo slik det er.
Det er lett å se hvor jeg er til enhver tid. Er jeg på do, sitter de rett utenfor døren. Er jeg oppe, sitter de ved trappen. Er jeg ute, står de rett innenfor ytterdøren. Og går jeg inn i stuen for å sette meg i sofaen, kommer de to ruslende etter. Da skal de ligge ved siden av meg.
De eneste gangene de IKKE kommer og vil kneke, er når jeg ønsker å få et bilde av dem og meg 😉
Turen i går sitter godt i kroppen. Det er en lidelse å reise seg, for ikke å snakke om da jeg skulle stå opp i dag morges. Måtte nesten rulle meg ut av sengen hehe. Men jeg skal så absolutt ikke klage. Jeg har tross alt bein jeg kan gå på og en kropp som lystrer. Jeg er ikke avhengig av andre for å komme meg rundt. Tror det er lurt å minne seg selv på dette innimellom.
Dagene går fort. Jeg har allerede vært her i over én uke, men har nå heldigvis mange dager igjen. I neste uke er det meldt litt finere og varmere vær, så kanskje det kan bli litt strandliv på oss også. Ellers synes jeg vi er flinke til å benytte oss av oppholdsværet når det er – da går vi gjerne tur ned til sjøen eller som i går; en tur på fjellet.
Kveldene går med til kortspill og yatzy. Det blir lite tv-titting, men jeg savner det heller ikke. Siden temperaturen ikke har vært noe å skryte av, fyrer vi mye i peisen. Det er lite som minner meg mer om mine barndoms somre som nettopp det. Det er så avslappende og herlig å se flammene og høre knitringen av veden.
I dag er det innevær så dagen skal brukes til å jobbe litt inne i hytten.
Jeg har bufonofobi. Her jeg er nå er derfor kanskje ikke det beste stedet å være for en med denne fobien for her kryr det av disse dyrene.
Bufonofobi er altså skrekk for padder.
Jeg er et skikkelig dyremenneske og har hatt både hunder, katter, fugl og fisk. Egentlig er jeg vel sånn sett mer glad i dyr enn mennesker.
Men disse små krypene takler jeg altså ikke. Synes de er vemmelige. De er også så uforutsigbare; du ser de ikke før de plutselig bare hopper frem. Jeg kvepper like mye hver eneste gang og klarer ikke la være å komme med et skrik. Husker en gang jeg var på besøk hos en venn. Det gikk et frosketrekk over veien ned til huset hans og da jeg skulle hjem igjen på kvelden, krydde det av padder. Jeg har aldri sett så mange og jeg fikk den store skjelven. Det var jo mørkt også så det var vanskelig å få øye på de med én gang før du omtrent holdt på å tråkke på de. Hvis dere ser for dere en tegneseriefigur som omtrent spinner i luften, ja, da har dere meg.
På Losna er det mange padder. Heldigvis er det ikke så mange oppe ved huset selv om vi kan treffe på en og annen der også. De holder helst til på veien ned mot sjøen så jeg liker ikke å gå der når det har begynt å skumre. Kan selvsagt også treffe på dem på dagtid, men da er de lettere å se. Selv om jeg har klart å ta feil av de og sauelorten…
Jeg har i lengre tid gått og kjent på at jeg har vært sliten. Rett og slett sliten inn til margen. Det er ikke få ettermiddager jeg har kapitulert. Og når jeg da sovner, sover jeg gjerne i flere timer uten å bli noe særlig mer opplagt. Kanskje ikke så rart når man ser på denne grafen som viser stressnivået i løpet av natten.
Det har vært mye dette siste halvåret. Klargjøring av den gamle leiligheten før visning og salg, så masse tanker mht om jeg ville få den solgt raskt osv. Nå gikk det det veldig fint da, den ble solgt før ordinær visning og jeg slapp den nervepåkjenningen. Men likevel; det er alltid masse å gjøre i forbindelse med flytting. Også på jobben har det vært store utfordringer for meg personlig denne våren. Det koster å ta på seg oppgaver som er langt utenfor ens komfortsone selv om det også er givende og artig.
Nå har jeg fire uker foran meg der jeg kan få ladet batteriene. De skal benyttes godt.
Av og til kan det virke som at enkelte tror Norges grenser går nord for Sinsenkrysset. Måtte le da jeg så noen kommentarer i en hundegruppe. Det var en som hadde lagt ut et innlegg om valper som hadde diaré og flere lurte på om det kunne skyldes varmen… Hvilken varme, repliserte jeg.
I Oslo er det strålende sol og godt over 20 grader. Men dette er også sommer-Norge. Dette må jo være det typiske bildet på en ekte vestlandssommer; start på fellesferie, stappfulle ferger, 11-12 grader og regn. Det har også sin sjarm, tro det eller ei.
Og det har sine fordeler. Man slipper å bli solbrent, blir ikke plaget med klegg…og så kom jeg ikke på flere fordeler haha. Jo! Man setter ekstra pris på de dagene der det er opphold. Som i dag der vi såvidt kan skimte blå himmel akkurat der det tykke skydekke bryter litt opp. Det er opplett og meldt «hele» 13 grader – som vi skal nyte denne dagen 😉 I morgen og tirsdag blir det enda bedre – da skal vi opp i henholdsvis 15 og 17 grader!
