Det ble et brått skifte rent værmessig fra i går til i dag. Fra å ha hatt over tyve grader og sol i nesten 14 dager, våknet vi til lavere temperaturer og regn. Mye regn. I hvert fall da jeg skulle ut med Embla i dag morges. Hun likte det ikke hun heller, gjorde seg fort ferdig og så hjem i full fart.
Så nå kan vi vel slå fast at sommeren er over for denne gang. Den kom sent, men bedre sent enn aldri.
Denne dagen går ikke inn i historien som en av mine mest produktive dager på jobb, men kanskje som en av de koseligste. Jeg har nemlig hatt lille nevøen min med meg pga at det var planleggingsdag i barnehagen. Det ble litt kinkig for foreldrene, så i dag har besteforeldre og tante stilt opp. Det gikk veldig greit det – han overtok like så godt både pult, kontorstol og pc 🤣 Han var godt sliten da vi kjørte hjemover.
Jeg anser meg som utrolig heldig som har to så kjekke nevøer ❤️❤️
Har dere sett? Disse sto rett utenfor leiligheten min i går. Og i dag da jeg kom hjem, sto det tre stk utenfor.
Dette tok jeg fra stuevinduet mitt. Det er ikke ofte jeg ser de så tidlig på ettermiddagen, de pleier vanligvis å komme frem når det mørkner.
Sitter ute og nyter siste finværsdagen på en stund mens Berta tar husvasken. I morgen er det tilbake til godt gammeldags bergensvær. Formen? Tja, kunne vært bedre. Slik blir det bestandig når jeg har vært ute kvelden før. Etter den søte kløe osv. Ikke det at jeg tok meg så mye ut, men det er uvant å komme sent hjem.
Jeg hadde det utrolig hyggelig i går da. Vi var fire venninner som endelig kunne komme sammen etter to år! Hun ene disket opp med god mat og drikke, og timene bare fløy av gårde!
Det gjør så godt med slike kvelder selv om jeg får svi i ettertid. Det er likevel så verdt det.
Ikke lenge etter at jeg hadde postet forrige innlegg, kom meldingen om at dronningen var død. Jeg satt og så på nyhetene da Dagsrevyens ankerkvinne brøt inn og sa at nå hang flagget på halv stang. Det var et spesielt øyeblikk.
Hun var 96 år og det er selvsagt ikke noe sjokk i den forstand at hun nå gikk bort. Hun har jo også vært mye syk i det siste. Likevel var det overraskende at det skjedde så fort. Jeg fikk ikke med meg at hun var blitt syk før sent i ettermiddag og da var hun allerede død, viste det seg.
Dronning Elizabeth var firmenning (tremenning selvsagt! Takk Bunny) til vår egen kong Harald. Deres fedre var fettere. Norges tidligere dronning og mor til kong Olav, Maud, var født britisk prinsesse, så det har vært nære familiebånd mellom det britiske og det norske kongehuset.
Nå har Storbritannia fått en ny konge, Charles III.
Dronning Elizabeth ligger mest sannsynlig på det siste. Det burde ikke komme som noe sjokk; likevel kvapp jeg da jeg så overskriftene nå i ettermiddag. Hun har jo alltid vært her. I løpet av hennes regjeringstid har vi i Norge hatt tre konger og USA 14 presidenter.
Jeg ble bekymret i går da jeg så et bilde av henne der hun hilste på Storbritannias nye statsminister. Hun så skral ut og det har tydelig gått nedover med henne siden 70-års jubileet for kroningen i sommer.
Det er full røytetid i heimen igjen og Berta må jobbe doble skift. Jeg synes hun slurver litt av og til, men stort sett gjør hun en bra jobb. Og nå som Embla har bestemt seg for å kvitte seg med sommergarderoben, får Berta nok å gjøre fremover.
Bilde hentet fra Elkjøp
Jeg angrer ikke et sekund på den anskaffelsen. Selv om jeg må til pers av og til – Berta tar for eksempel ikke klesvask, ei heller tømmer hun oppvaskmaskinen – sparer det meg likevel for mye arbeid. Jeg har ikke støv på hjernen, men merker at jo eldre jeg blir, jo mer liker jeg å ha det rent og pent rundt meg. Da er det genialt å ha en Berta!
Og mens hun jobber, kan jeg bruke tiden til andre hyggeligere ting som å sitte ute i hagen og slikke sol, lytte til lydbok eller blogge.
Det slår ikke feil – hver høst på omtrent denne tiden blir jeg syk. I dag våknet jeg opp med en begynnende forkjølelse og halsvondt, men ingen feber da heldigvis. Tenkte det kunne være lurt å teste meg før jeg dro på jobb, og etter mye om og men fant jeg en covid-test. Men husket jeg hva jeg skulle gjøre? Googlet frenetisk for nå hadde klokken begynt å tikke fort og jeg skulle egentlig åpne biblioteket. Endte med at jeg måtte få gitt beskjed om at jeg ikke kom til å rekke det.
Det ble kun én strek så ennå har jeg altså gått fri. Får det vel når jeg venter det som minst. Det er ikke noe jeg frykter da, annet enn at jeg ikke kan fordra å være syk.
Men nå er det helg og jeg kan slappe av. Embla er min prioritet nr. 1 og jeg skal prøve å komme meg på en god tur med henne. Godt å vite at jeg skal slippe å gå fra henne.
Tre dager igjen av august og så starter vi på den første høstmåneden. Selv om det har vært litt sommerlig i Bergen i dag, merker man jo at det går mot en annen årstid. Det mørkner tidligere og temperaturen synker fort når solen forsvinner.
Dagen i dag har vært…ok. Det var skikkelig koselig med besøk, men jeg datt litt i do etterpå. Hadde ikke energi til å finne på noe heller. Det jeg burde gjort var å gå en lengre tur med hundene. Det er nok av flotte turområder i nærheten, men i dag ble dørstokkmilen for tung å forsere. Jeg prøver å ikke være for hard mot meg selv, men det ergrer meg når jeg er inne i slike perioder der det meste er et ork. Jeg vet jo også så inderlig vel hvor godt slike turer gjør meg.
Det å lytte til suset fra bladene som vaier i trærne, fuglekvitter og lyden av grusen under føttene, gir meg rett og slett øyeblikk av lykke. Det kan ikke forklares på en bedre måte.
Så hvorfor er det da så vanskelig å komme seg avgårde?
Nei, si det. Jeg er nok litt makelig anlagt. Liker å slappe av og ta livet med ro. Når jeg derimot først har kommet meg ut, kan jeg gå og gå. Og så er det jo herlig da å kunne slappe av etterpå med god samvittighet, vel vitende om at du har gitt deg selv og hundene en fin opplevelse.
I går var det akkurat 5 måneder siden jeg flyttet inn i min nye leilighet. Jeg syntes 2 1/2 år var lenge å vente, men siden har tiden bare flydd. Jeg trives mer og mer, og angrer ikke ett sekund på ar jeg valgte å flytte. Nå trivdes jeg jo der jeg bodde før, men synes beliggenheten her er enda bedre + at leiligheten er litt større. Stor er den dog ikke, ca 50 kvadrat, men hva skal jeg med større? Det er jo bare meg – og vofsene da selvsagt! Men det er et ekstra soverom og det savnet jeg der jeg bodde før.
Nærheten til naturen har jeg fortsatt. Jeg bor i enden av en rolig gate og har skogen rett utenfor. Det er mye hjort i området og ene kvelden sto det tre hjort rett utenfor stuevinduet mitt! Jeg fikk dessverre ikke sett de da.
Men i dag fikk jeg hilst på disse. De bor noen få minutters gange fra meg. De lå bare og studerte meg, så slapp å bli spyttet på 😉
Som dere ser har ikke sommeren helt sluppet taket ennå. Helgeværet ser slettes ikke ille ut heller så det tegner til å bli en bra helg. Det fortjener vi etter en heller begredelig sommer…
Først vil jeg si tusen takk for alle de koselige meldingene jeg har fått!
Det var utrolig kjekt å våkne opp i dag til 21. plass på bloggtopplisten. Det var overhodet ikke noe jeg hadde sett for meg så desto mer gledelig var det og en skikkelig vitamininnsprøyting. Motivasjonen har ikke vært helt på topp i det siste da alt har vært så uvisst, men nå kan jeg bare kose meg med det jeg liker aller best; nemlig å skrive.
Jeg har alltid likt å uttrykke meg skriftlig. Som liten og ungdom skrev jeg dagbok. Jeg var også veldig glad i å lese og leste tidlig ut det meste av bøkene på barneavdelingen på biblioteket. Som 8-9 åring startet jeg med utlån av egne bøker til ungene i gaten der jeg vokste opp. Det lå tydeligvis tidlig i kortene hva jeg skulle bli 😉
Jeg har faktisk 8 år bak meg som blogger, men det er første gangen jeg er på blogg.no. I innlegget Høysensitiv kan dere bli litt bedre kjent med meg og hva det vil si å være høysensitiv.
Ser virkelig frem til veien videre!
Og her er byen i mitt hjerte – noen som ser hvor det er? 😉
Jeg har skiftet stue for helgen. Passer to ekstra hunder så her er det «hundsomt» om man kan si det slik. Men jeg koser meg og det er nå kjekt å komme seg litt bort innimellom. Mandag blir det hjemmekontor så det føles litt som langhelg selv om det i realiteten ikke er det.
Jeg tar det litt med ro i dag. Frokosten er ikke inntatt ennå, men jeg sitter ute på terrassen med en kopp kaffe og bare nyter stillheten og utsikten.
Jeg ser utover Kobbeleia, som er en fortsettelse av Raunefjorden. Raunefjorden strekker seg fra Korsfjorden i sør til Byfjorden i nord. Ved Bjorøyna går fjorden over i to leder; Kobbeleia og Vatlestraumen. Vatlestraumen er hovedleden videre til innseilingen mot Bergen for den er bredere enn Kobbeleia. Dere husker kanskje den grusomme ulykken i Vatlestraumen i 2004, da MS Rocknes gikk på et skjær og 18 mennesker omkom? Det er sterke strømmer i begge ledene pga tidevannsbevegelsene og dette gjør at innseilingen kan være krevende.
Men på en slik dag er det bare idyll å se. Mange benytter seg av den fine dagen til å være på sjøen – det er en del småbåter utpå, ser jeg. Vi er så heldige at vi har fått sommeren på en liten snarvisitt så den skal nytes denne helgen.
