Tre dager igjen av august og så starter vi på den første høstmåneden. Selv om det har vært litt sommerlig i Bergen i dag, merker man jo at det går mot en annen årstid. Det mørkner tidligere og temperaturen synker fort når solen forsvinner.
Dagen i dag har vært…ok. Det var skikkelig koselig med besøk, men jeg datt litt i do etterpå. Hadde ikke energi til å finne på noe heller. Det jeg burde gjort var å gå en lengre tur med hundene. Det er nok av flotte turområder i nærheten, men i dag ble dørstokkmilen for tung å forsere. Jeg prøver å ikke være for hard mot meg selv, men det ergrer meg når jeg er inne i slike perioder der det meste er et ork. Jeg vet jo også så inderlig vel hvor godt slike turer gjør meg.
Det å lytte til suset fra bladene som vaier i trærne, fuglekvitter og lyden av grusen under føttene, gir meg rett og slett øyeblikk av lykke. Det kan ikke forklares på en bedre måte.
Så hvorfor er det da så vanskelig å komme seg avgårde?
Nei, si det. Jeg er nok litt makelig anlagt. Liker å slappe av og ta livet med ro. Når jeg derimot først har kommet meg ut, kan jeg gå og gå. Og så er det jo herlig da å kunne slappe av etterpå med god samvittighet, vel vitende om at du har gitt deg selv og hundene en fin opplevelse.
I går var det akkurat 5 måneder siden jeg flyttet inn i min nye leilighet. Jeg syntes 2 1/2 år var lenge å vente, men siden har tiden bare flydd. Jeg trives mer og mer, og angrer ikke ett sekund på ar jeg valgte å flytte. Nå trivdes jeg jo der jeg bodde før, men synes beliggenheten her er enda bedre + at leiligheten er litt større. Stor er den dog ikke, ca 50 kvadrat, men hva skal jeg med større? Det er jo bare meg – og vofsene da selvsagt! Men det er et ekstra soverom og det savnet jeg der jeg bodde før.
Nærheten til naturen har jeg fortsatt. Jeg bor i enden av en rolig gate og har skogen rett utenfor. Det er mye hjort i området og ene kvelden sto det tre hjort rett utenfor stuevinduet mitt! Jeg fikk dessverre ikke sett de da.
Men i dag fikk jeg hilst på disse. De bor noen få minutters gange fra meg. De lå bare og studerte meg, så slapp å bli spyttet på 😉
Som dere ser har ikke sommeren helt sluppet taket ennå. Helgeværet ser slettes ikke ille ut heller så det tegner til å bli en bra helg. Det fortjener vi etter en heller begredelig sommer…
Først vil jeg si tusen takk for alle de koselige meldingene jeg har fått!
Det var utrolig kjekt å våkne opp i dag til 21. plass på bloggtopplisten. Det var overhodet ikke noe jeg hadde sett for meg så desto mer gledelig var det og en skikkelig vitamininnsprøyting. Motivasjonen har ikke vært helt på topp i det siste da alt har vært så uvisst, men nå kan jeg bare kose meg med det jeg liker aller best; nemlig å skrive.
Jeg har alltid likt å uttrykke meg skriftlig. Som liten og ungdom skrev jeg dagbok. Jeg var også veldig glad i å lese og leste tidlig ut det meste av bøkene på barneavdelingen på biblioteket. Som 8-9 åring startet jeg med utlån av egne bøker til ungene i gaten der jeg vokste opp. Det lå tydeligvis tidlig i kortene hva jeg skulle bli 😉
Jeg har faktisk 8 år bak meg som blogger, men det er første gangen jeg er på blogg.no. I innlegget Høysensitiv kan dere bli litt bedre kjent med meg og hva det vil si å være høysensitiv.
Ser virkelig frem til veien videre!
Og her er byen i mitt hjerte – noen som ser hvor det er? 😉
Jeg har skiftet stue for helgen. Passer to ekstra hunder så her er det «hundsomt» om man kan si det slik. Men jeg koser meg og det er nå kjekt å komme seg litt bort innimellom. Mandag blir det hjemmekontor så det føles litt som langhelg selv om det i realiteten ikke er det.
Jeg tar det litt med ro i dag. Frokosten er ikke inntatt ennå, men jeg sitter ute på terrassen med en kopp kaffe og bare nyter stillheten og utsikten.
Jeg ser utover Kobbeleia, som er en fortsettelse av Raunefjorden. Raunefjorden strekker seg fra Korsfjorden i sør til Byfjorden i nord. Ved Bjorøyna går fjorden over i to leder; Kobbeleia og Vatlestraumen. Vatlestraumen er hovedleden videre til innseilingen mot Bergen for den er bredere enn Kobbeleia. Dere husker kanskje den grusomme ulykken i Vatlestraumen i 2004, da MS Rocknes gikk på et skjær og 18 mennesker omkom? Det er sterke strømmer i begge ledene pga tidevannsbevegelsene og dette gjør at innseilingen kan være krevende.
Men på en slik dag er det bare idyll å se. Mange benytter seg av den fine dagen til å være på sjøen – det er en del småbåter utpå, ser jeg. Vi er så heldige at vi har fått sommeren på en liten snarvisitt så den skal nytes denne helgen.
Det var faktisk godt å få luftet tankene omkring det at jeg er så selvkritisk. Det hjelper å si det høyt – da sprekker trollet for å si det slik. Jeg har i hvert fall hatt en helt annen ro etter at innlegget ble skrevet og delt.
I dag har jeg hatt en aktiv dag. Har fartet litt rundt; vært på Fysak med min søster og lille nevø, besøkt foreldrene mine og så ble det også tid til et lite kafebesøk på tampen for min lille nevø, min mor og jeg. En koselig dag med andre ord!
Bare én dag gjenstår nå og så er ferien definitivt over for i år. Forhåpentligvis har vi noen fine og varme dager å se frem til før høsten setter inn. Det meldes i hvert fall ikke så aller verst vær mot slutten av uken. Ellers er nå jeg glad i høsten selv om våren kanskje de senere årene er blitt min nye favoritt av årstidene, med høsten som en god nr 2.
I dag har jeg ikke gjort stort. Sov altfor lenge (fikk nesten sjokk da jeg så hva klokken var!!), men men. Jeg har da ferie! Man har lov å snu litt opp ned på døgnet da.
Det eneste jeg har gjort, er å klippe gresset. Tok mesteparten i går, men det var så høyt og vått, så det ble veldig ujevnt. Og selvsagt døde batteriet på klipperen før jeg ble ferdig… I dag fikk jeg tatt resten og fikk også jevnet det litt. Ser at jeg skulle hatt meg en rive for det ser ikke så fint ut slik det ligger nå. Jaja.
Det går mot slutten av juli måned og jeg fatter ikke hvor tiden blir av. Det er jo ikke så lenge siden mars og innflytting?! Men det er allerede gått fire måneder siden den gang. Sprøtt!
Ibenmoren sov like godt som meg i dag morges… Kanskje det var varmen som slo henne ut haha. Vi vestlendinger er jo ikke så godt vant denne sommeren, så én dag med sol og varme tar på 😉 Det har forresten vært en fin dag i dag også selv om den startet med tett tåke.
I morgen skal jeg ut på en liten roadtrip – følg med her så skal dere få en liten oppdatering i morgen kveld.
I dag har det regnet i ett her! Altså; det er 26. juli, men det skulle man sannelig ikke tro! Da jeg åpnet ytterdøren, sa det «splæsj» og så lå det en dam på gulvet, på dørstokken og på selve døren innvendig rant det i strie strømmer. Vel inne igjen begynte jeg å tørke og da oppdaget jeg flekker på det splitter nye gulvet mitt, kan se ut som vannskade. Jeg meldte fra til utbygger om dette problemet før sommeren, men ingenting er blitt gjort. Nå tok jeg nye bilder og sendte til dem.
Burde kanskje fått fliser i inngangspartiet, men uansett må de ordne opp i dette.
Vakre jenten min <3 Husker godt den dagen da Iben og søster Tira kom til verden. Det var en dramatisk fødsel og vi trodde vi kom til å miste de begge. Det første vi så av Iben var nemlig haletippen som hang ut og dyrlegen mente hun var død. Det ble gjort klar for keisersnitt, men i mellomtiden klarte venninnen min å få dradd ut Iben. Etter litt starthjelp, begynte Iben å puste. Hennes søster kom til verden av seg selv noen få minutter senere, men også hun trengte litt hjelp. Siden viste det seg at Tira kun hadde én nyre. Hun døde ca 9 ½ år gammel.
Ellers? Jeg har vært på shopping (hva annet kan man finne på i dette drittværet) og fikk kjøpt nytt fôr og masse hundesnop. Litt feiring må vi jo ha. Fikk kjøpt litt annet også (kremt kremt), så i dag har kortet fått kjøre seg. Det ble til og med et lite kafébesøk så til tross for møkkavær, har jeg kost meg.
Borte bra, men hjemme best? Tja. Savner Losna og stillheten. Savner det å bare kunne slippe hundene ut og la de få tusle fritt. Savner…alt.
Det tar på å reise. I går var jeg skikkelig sliten, så bevilget meg en aldri så liten bloggfri dag. Dagen ble tilbragt sammen med familien og det var godt å se (nesten) alle igjen.
Jeg er fremdeles sliten så godt å vite at jeg har to ukers ferie igjen. Selv om været i dag minner mer om høst enn sommer, er det lovet bra vær fra onsdag. Vi får bare stole på det. Det blir uansett fullstendig avslapping de nærmeste dagene. Jeg har nettopp lest ferdig den siste boken til Lucinda Riley i serien om de syv søstre og ergret meg over slutten. Vet det er lovet en bok til, men Riley selv døde jo i fjor. Håper boken likevel blir ferdigstilt for jeg bare MÅ vite svaret! Haha.
Ferien på Losna går dessverre mot slutten – etter to uker vender vi lørdag snuten mot byen igjen. Morgendagen skal derfor nytes til fulle og heldigvis er det meldt pent vær.
Dårlig vær deler av tiden har ikke lagt noe demper på stemningen. Jovisst har det regnet en del og temperaturen vært lav for årstiden, men det har ikke vært verre enn at vi har kommet oss ut. Det har vært dager som har startet temmelig grå, men som etterhvert har blitt såpass bra at vi har kunnet sittet ute. Og så har det vært dager der temperaturen har bikket 20 grader og vi har kunnet være ute hele dagen og slikke sol.
Jeg har i hvert fall kost meg og hatt fine dager. Batteriene er ladet og koppen full av gode minner. Det er godt å ha med seg når høststormene setter inn.
I dag og i morgen skulle sommeren komme på en snarvisitt også til oss vestlendinger. Vi var lovet strålende sol og gradestokken skulle stige betraktelig. Alt over 12 grader er bonus denne sommeren. Og joda; det ER over 12 grader og det skal komme høyere, men foreløpig ser vi lite eller ingenting til solen. Og morgendagen… huff. Strandlivet kan vi nok se langt etter.
Vi er ikke kravstore her vest – vi er fornøyd bare vi kan få sitte litt ute og det fikk vi i går. Vi dro først på en liten tur til Hardbakke for å handle og så dro vi på besøk til Stranda. Her kom solen frem.
Og for en idyllisk plass! Her er det et eldorado for de som elsker båtlivet.
