For noen dager siden fikk jeg en forespørsel fra BA (!), om jeg ville skrive et debattinnlegg ang det med Pride og den kommentaren jeg hadde fått. De hadde blitt tipset om bloggen min.
Jeg holdt på å dette av stolen 😳
Men – siden jeg liker å utfordre meg, skrev jeg et innlegg. Det viste seg imidlertid at hun i BA hadde misforstått noe, hun trodde tydeligvis at det var den datteren jeg ikke har, som hadde fått denne meldingen (eller noe sånt). Jeg skrev da tilbake at det ikke var farlig, må si jeg hadde litt motstridende følelser rundt det hele uansett. Hun ville jo også ha bildet av meg 😳😳
Her kommer i hvert fall det jeg skrev:
Forrige helg gikk Pride-paraden av stabelen her i Bergen. Jeg deltok for første gang – forventningsfull, men også litt spent og nervøs. Nervøs fordi jeg hadde terrorhendelsen i Oslo i fjor friskt i minne. Politiet var dog godt synlige, så de tok tydeligvis ingen sjanser. Senere leste jeg at de hadde pågrepet en mann for drapstrusler i forkant av paraden. Glad er jeg for at jeg ikke visste noe om dét da, men dette viser jo bare frykten mange lever under.
Tusenvis hadde møtt opp for å gå i paraden eller se på. Det gode været la heller ikke akkurat noe demper på stemningen. De som sto oppstilt langs ruten bidro til den gode stemningen, de vinket med regnbueflagg og kom med heiarop. Det var usigelig godt å oppleve. Alt i alt ble dette en fin førstegangsopplevelse for meg.
Senere la jeg ut et innlegg på Instagram hvor jeg postet to videoer og ett bilde fra denne fine dagen, og la ut et sitat om det å være seg selv og være stolt av den du er. Det gikk ikke langt tid før jeg fikk en ufin kommentar som tydelig viste hva vedkommende mente om skeive mennesker. Jeg tok ikke denne kommentaren innover meg, jeg er godt voksen og vet hvem jeg er og hva jeg står for, men blir lei meg på vegne av alle dem som fremdeles er i skapet, som ikke tør stå frem og være synlige nettopp på grunn av slike mennesker.
Denne kommentaren er dessverre heller ikke enestående for mange kommentarfelt gjenspeiler jo nettopp slike holdninger. Noen mener også sågar at det ikke er nødvendig med Pride, at det blir for mye, «heterofile har jo ikke en slik feiring», men jeg mener at disse holdningene som kommer frem samt alle truslene, nettopp viser viktigheten av å ha en slik markering.
Vi har selvsagt kommet langt i dag, men det er jo takket være de som tok kampen før oss, som gikk i bresjen for at homofile skulle få like rettigheter. Ingenting er kommet av seg selv. Vi kan jo for eksempel ta kvinnekampen på 1970-tallet. Det var demonstrasjoner og paroler, en årelang kamp og de gikk ikke akkurat stille i dørene de heller.
Inntil to likekjønnede kan gjøre noe så uskyldig som å gå hånd i hånd på gaten som et hvilket som helst annet par, uten å risikere å få skjellsord slengt etter seg eller bli slått ned, har vi en jobb å gjøre.
Vår kloke konge sa i sin tale for noen år siden: «Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre.»
Så enkelt – og likevel så vanskelig.
Gøy var det å bli spurt, selv om det ikke ble noe av ☺️
Det var veldig synd det ikke ble noe av det du har skrevet, for det var godt skrevet å viktig og snakke om ufine kommentarer i kommentarfeltene. Som jeg har nevnt tidligere blir jeg både opprørt og irritert over disse “nettrollene”. Klems 🤗
Vet du, jeg er egentlig glad til 🤭