Jeg har stort sett alltid vært av dem som har forsvart mennesker som har ligget nede for telling. Jeg har ikke nødvendigvis forsvart handlingen, men den omgangen de har fått i media. Tenker da selvfølgelig på politikere. Jeg skal innrømme at da dette med Bjørnar Moxnes først kom ut, syntes jeg det var storm i et vannglass. Dette var en forglemmelse, det er menneskelig å feile, saken var jo opp og avgjort, osv.

Dette var inntil jeg fikk se hele videoopptaket.

Altså, jeg begriper ikke hva som skjer i topplokket til enkelte. Hvordan kan noen med viten og vilje, så åpenlyst stjele et par solbriller og så tro de vil komme unna med det? De MÅ jo skjønne at dette vil bli oppdaget, eller? At det er mulig i ren forglemmelse å gå ut av en butikk med en vare som ikke er betalt, ja, den kjøper jeg. Men da ville de fleste tror jeg, gått tilbake til butikken for å gjøre opp da de selv oppdaget hva som hadde skjedd. I dette tilfellet la han brillene oppå trillevognen, for så å putte de de i lommen mens han fremdeles er i butikken. Siden fjerner han merkelappen.

Og hvordan kan en politiker sette seg selv i en situasjon der hun så åpenlyst er inhabil og tro at dette er helt ok? Eller i ettertid si at de trodde det var i orden eller hvilke unnskyldninger hun i ettertid  har kommet med.

De ødelegger jo ikke bare for seg selv og sitt omdømme, men for hele partiet og de andre kollegene. De begynner å få et noe frynsete rykte, noen og enhver av de som sitter på tinget. Tilliten til politikerne dunster jo bort etter slike episoder.

Jeg er skuffet.

Jeg hadde tiltro til Moxnes, syntes han virket oppegående og hadde noe å fare med. Nå sitter jeg igjen med en følelse av å være lurt.