Hallooooo – hvor blir ukene av? Snart helg igjen jo!
Denne uken hadde jeg egentlig tenkt å være litt mer aktiv på bloggen, men tiden løper litt vel fort.
De siste dagene har det vært et fantastisk vær her i Bergen, men jeg får jo ikke nytt de. Det er allerede mørkt når jeg kommer meg hjem fra jobb. Blir helst korte turer så de mer gode turene får vi legge til helgene.
Jeg er travelt opptatt med businessen min og nå er det kampanjedager der som alle andre steder for tiden. Men jeg prøver nå å følge med hva som skjer ellers. Her hjemme er det Atle Antonsen og Sophie Elise som står for overskriftene (jaja, sistnevnte har kanskje ikke skapt overskrifter, men spalteplass får hun). Nå hadde hun og noen venninner fått låne et offentlig bad etter stengetid og da gjorde de det man pleier å gjøre når man er på et bad – nemlig drikke seg full og ta seg en røyk. Det er jo så synd på Sophie Elise må vite for hun kan ikke gå på et offentlig bad i åpningstiden uten å bli beglodd. Ikke så rart – om det er slik hun oppfører seg!
Atle Antonsen er i trøbbel, men som alltid er det fylla som har skylda. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si og mene om omfanget saken har fått, men at det var utrolig toskete av han, er vel ingen overdrivelse. Og jeg forstår godt at hun velger å anmelde.
Ellers følger jeg med på Birgitte Tengs-saken. Vil vi noensinne få den fulle og hele sannhet? Jeg er redd vi ikke vil det. Vet ikke hva jeg skal tro heller, men håper virkelig det er rette mannen som nå sitter på tiltalebenken. Han har hatt sine svin på skogen, men det gjør han jo ikke automatisk til morder da…
Håper virkelig det DNA-beviset er sikkert! At de ikke begår nok en feil. Og gudene skal vite at det har vært nok av feil i den saken.
Jeg er endelig hjemme etter å ha tilbragt et par dager på seminar i Trondheim. Sier ‘endelig’ fordi det er nå alltid godt å komme hjem til hverdagen igjen. Ikke minst var det herlig å treffe Emblamoren igjen selv om hun har hatt det helt fint uten meg.
Men man blir sliten av å være på seminar og på reise. I hvert fall blir jeg det. Var godt da å kunne få seg noen timer på rommet før festmiddagen tirsdagskvelden.
Jeg bodde på Scandic Lerkendal så måtte jo ta noen bilder av banen da selv om jeg ikke finnes fotballinteressert 😃
Alt i alt var det en kjekk tur og flyreisen gikk fint. Mandagskvelden dro vi rett fra Værnes til sentrum og fant oss en koselig italiensk restaurant. Jeg bestilte pizza (bombe!! Hehe). Var ikke så mye vi fikk se til byen for det var allerede mørkt da vi kom, men Trondheim er den byen jeg har besøkt mest, utenom Bergen da. Har vært på ferie her, på hundeutstillinger og utallige seminarer/møter med jobben opp gjennom årene. Og selv om bergensere og trøndere har et «elsk-hat»-forhold til hverandre, er faktisk Trondheim en av mine favorittbyer.
Jeg beklager at jeg ikke er så flink for tiden til å lese blogger eller kommentere, men siste uken har vært preget av stor bekymring pga sykdom i min nærmeste familie.
I tillegg har jeg startet opp min egen lille network marketing business, og har jobbet mye med den for å få den opp og gå. Spennende og gøy, men også litt skummelt og laaaaangt utenfor komfortsonen. Er mye å sette seg inn i så det har vært min førsteprioritet.
Denne uken har altså bare rast av gårde. Tirsdag satt jeg i lunsjen på jobb og tullet med at det snart var helg – og før jeg visste ordet av det var det fredag.
Vi er over halvveis av september. Jeg har snart bodd her i 6 mnd – et helt halvt år. (Haha, skulle ikke oppdaget aurokorrekturen, den ville ha det til et heit halvt år 🤣). Er det innafor å si at man allerede nå gleder seg til førjulstiden? 🙈 Vel, jeg kjenner jeg gjør det. Jeg er riktignok glad for at det ennå er noen måneder til da. Jeg er ikke den som starter pyntingen tidlig i november som enkelte, men venter i hvert fall til første søndag i advent. Juletiden er lang nok som den er om man ikke skal gjøre den enda lenger. Men – jeg kjenner på en glede og en forventning over å skulle pynte den nye leiligheten min. Jeg har bestilt meg litt ny juledekor som er på vei i posten og i dag kom jeg over et kreativ tips til hvordan man kan dekorere med kongler. Neste gang jeg går på tur, skal jeg jammen meg samle litt kongler i stedet for å kjøpe som jeg tidligere har gjort.
Men nå er det helgen som gjelder. Det blir sjelden helt slik man håper og planlegger, men det skal nå bli en bra helg likefullt. Vindfull riktignok, i følge meteorologene. Bare det blir opphold skal jeg være glad. Det var det definitivt IKKE i går.
Det ble et brått skifte rent værmessig fra i går til i dag. Fra å ha hatt over tyve grader og sol i nesten 14 dager, våknet vi til lavere temperaturer og regn. Mye regn. I hvert fall da jeg skulle ut med Embla i dag morges. Hun likte det ikke hun heller, gjorde seg fort ferdig og så hjem i full fart.
Så nå kan vi vel slå fast at sommeren er over for denne gang. Den kom sent, men bedre sent enn aldri.
Denne dagen går ikke inn i historien som en av mine mest produktive dager på jobb, men kanskje som en av de koseligste. Jeg har nemlig hatt lille nevøen min med meg pga at det var planleggingsdag i barnehagen. Det ble litt kinkig for foreldrene, så i dag har besteforeldre og tante stilt opp. Det gikk veldig greit det – han overtok like så godt både pult, kontorstol og pc 🤣 Han var godt sliten da vi kjørte hjemover.
Sitter ute og nyter siste finværsdagen på en stund mens Berta tar husvasken. I morgen er det tilbake til godt gammeldags bergensvær. Formen? Tja, kunne vært bedre. Slik blir det bestandig når jeg har vært ute kvelden før. Etter den søte kløe osv. Ikke det at jeg tok meg så mye ut, men det er uvant å komme sent hjem.
Jeg hadde det utrolig hyggelig i går da. Vi var fire venninner som endelig kunne komme sammen etter to år! Hun ene disket opp med god mat og drikke, og timene bare fløy av gårde!
Det gjør så godt med slike kvelder selv om jeg får svi i ettertid. Det er likevel så verdt det.
Ikke lenge etter at jeg hadde postet forrige innlegg, kom meldingen om at dronningen var død. Jeg satt og så på nyhetene da Dagsrevyens ankerkvinne brøt inn og sa at nå hang flagget på halv stang. Det var et spesielt øyeblikk.
Hun var 96 år og det er selvsagt ikke noe sjokk i den forstand at hun nå gikk bort. Hun har jo også vært mye syk i det siste. Likevel var det overraskende at det skjedde så fort. Jeg fikk ikke med meg at hun var blitt syk før sent i ettermiddag og da var hun allerede død, viste det seg.
Dronning Elizabeth var firmenning (tremenning selvsagt! Takk Bunny) til vår egen kong Harald. Deres fedre var fettere. Norges tidligere dronning og mor til kong Olav, Maud, var født britisk prinsesse, så det har vært nære familiebånd mellom det britiske og det norske kongehuset.
Nå har Storbritannia fått en ny konge, Charles III.
Dronning Elizabeth ligger mest sannsynlig på det siste. Det burde ikke komme som noe sjokk; likevel kvapp jeg da jeg så overskriftene nå i ettermiddag. Hun har jo alltid vært her. I løpet av hennes regjeringstid har vi i Norge hatt tre konger og USA 14 presidenter.
Jeg ble bekymret i går da jeg så et bilde av henne der hun hilste på Storbritannias nye statsminister. Hun så skral ut og det har tydelig gått nedover med henne siden 70-års jubileet for kroningen i sommer.
En æra går mot sin slutt.
Jeg kommer nok følge med på nyhetene utover kvelden.
Det er full røytetid i heimen igjen og Berta må jobbe doble skift. Jeg synes hun slurver litt av og til, men stort sett gjør hun en bra jobb. Og nå som Embla har bestemt seg for å kvitte seg med sommergarderoben, får Berta nok å gjøre fremover.
Bilde hentet fra Elkjøp
Jeg angrer ikke et sekund på den anskaffelsen. Selv om jeg må til pers av og til – Berta tar for eksempel ikke klesvask, ei heller tømmer hun oppvaskmaskinen – sparer det meg likevel for mye arbeid. Jeg har ikke støv på hjernen, men merker at jo eldre jeg blir, jo mer liker jeg å ha det rent og pent rundt meg. Da er det genialt å ha en Berta!
Og mens hun jobber, kan jeg bruke tiden til andre hyggeligere ting som å sitte ute i hagen og slikke sol, lytte til lydbok eller blogge.
Det slår ikke feil – hver høst på omtrent denne tiden blir jeg syk. I dag våknet jeg opp med en begynnende forkjølelse og halsvondt, men ingen feber da heldigvis. Tenkte det kunne være lurt å teste meg før jeg dro på jobb, og etter mye om og men fant jeg en covid-test. Men husket jeg hva jeg skulle gjøre? Googlet frenetisk for nå hadde klokken begynt å tikke fort og jeg skulle egentlig åpne biblioteket. Endte med at jeg måtte få gitt beskjed om at jeg ikke kom til å rekke det.
Det ble kun én strek så ennå har jeg altså gått fri. Får det vel når jeg venter det som minst. Det er ikke noe jeg frykter da, annet enn at jeg ikke kan fordra å være syk.
Men nå er det helg og jeg kan slappe av. Embla er min prioritet nr. 1 og jeg skal prøve å komme meg på en god tur med henne. Godt å vite at jeg skal slippe å gå fra henne.
