WOW – altså bare wow!
Kvelden i går var helt fantastisk! Jeg var ute på en fredagskveld noe som i seg selv er wow. Vanligvis ligger jeg som et slakt på sofaen når jeg først kommer hjem, men i går hentet jeg først min søster og lille nevø og så dro vi sammen til foreldrene mine. De skulle passe lille nevøen og Embla, for min søster og jeg skulle på konsert. Og ikke hvilken som helst konsert heller…
Eldste nevøen min debuterte nemlig med eget band og egenprodusert musikk! Singelen ble sluppet for én uke siden.
Vi håpet på hans vegne at folk møtte opp, men aldri hadde jeg trodd at så mange skulle komme! De veltet inn da kl nærmet seg 22 og konserten skulle starte. Tror også han var overveldet og dette unner jeg ham så!
Det ble en helt spesiell opplevelse. I utgangspunktet ikke min type musikk, men altså; det var mektig! Ser i dag at vi ikke var alene om å føle det slik og det varmer et tantehjerte!
Min gode, snille og dyktige nevø. En ener på trommer. Så jordnær og med bena godt plantet på jorden. Det er bra når vi andre har en tendens til å «lette» litt.
Jeg er så heldig som får være tante til to så fine gutter. 17 års aldersforskjell er det mellom de. Storebror er lillebrors store idol, og i dag var de to alene sammen i Grieghallen og så på Putti Plutti Pott. Et fint minne for de to å ta med seg. I mens koste deres mor og jeg oss i byen med julemarked og tur på kinarestaurant.
Dette er Musikkpaviljongen i Bergen, julepyntet og fin. Hadde vært enda mer stemningsfullt å ta bilde i dag, for rett etter konserten i går, begynte snøen å dale. Er gnistrende kaldt her nå så er jo et håp om at snøen får ligge en stund. Ikke at jeg er så glad i snø, men fint er det så lenge det ikke blir mildvær og alt blir til slaps.