Så kom meldingen om at Shabana Rehman hadde gått bort 💔 Forsto jo at det ikke gikk rette veien – hun ble bare mer og mer avmagret, men trist er det likefullt.
Føler med familien hennes.
Av og til må man bli minnet på hvor heldig en er tross alt. Man vet det jo innerst inne, men vi mennesker er nå en gang oss selv nærmest. Vi er mest opptatt av oss selv og våre nærmeste. Likevel; det er noe med det å kunne sette våre egne problemer inn i en større sammenheng. Få litt perspektiv på tingene. Jo, det er kjedelig å ligge syk i julen, men det er det det er; kjedelig. Hverken mer eller mindre.
Jeg er nå så heldig som har denne lille skatten til å passe på meg. Hun passer på oss alle her vi ligger, både meg, min mor og min far. Der ingen andre våger å komme i vår nærhet (føles som vi er spedalske hahaha), går hun fra den ene til den andre. Hun er så god ♥️
Jeg har et håp om at jeg kanskje er på bedringens vei nå, men sist jeg tenkte det, kom feberen igjen. Nå krysser jeg fingre for at jeg virkelig er i ferd med å bli frisk og at det ikke kommer flere tilbakeslag.
Selv om deler av julen og romjulen ikke ble slik vi hadde håpet, fikk vi i det minste feiret julaften. Ikke alle har vært så heldige. Har hørt om flere som har tilbragt hele julen på sykehus. Så vi får være takknemlig for det i hvert fall.
Men nå er jeg lei. Lei av feber som kommer og går, lei av å fryse for så å få svettebyger. Tok meg en dusj i dag og følte meg bedre, men så snart svetten pipler, føler jeg meg skitten.
Og jada, jeg vet at jeg syter og klager 😝 men bær over med meg. Jeg hadde bare ikke helt sett for for meg at året skulle ende slik – trodde jeg var immun for korona jeg nå hehe.
Det er tre dager igjen av 2022. Dette året har bare føket av gårde. I mars er det allerede ett (!) år siden jeg flyttet inn i min nye leilighet og det er komplett uforståelig. Hvor i alle dager ble denne tiden av?
Jeg blir alltid litt melankolsk på slutten av et år, får en masse tanker; om året som har gått og hva det nye året har i vente. 2022 har bydd på mye spennende, men det var også det året der jeg mistet Iben. Savnet etter henne er fremdeles stort. Men slik er livet og stort sett har nå året fart vennlig med meg og mine (med unntak av nå på slutten da hehe). Har i det store og det hele lite å klage over når jeg tenker etter.
Ja, så ligger vi her – tre sjuklinger. Egentlig skulle jeg dra hjem i dag, men siden min mor fremdeles ikke var bra, bestemte jeg meg for å bli her til i morgen. Og i ettermiddag lyste det to streker på både min og min fars test.
Så her blir jeg inntil videre. Håper vi begge får det mildere enn min mor. Hun er heldigvis litt bedre, men langt fra bra da. Jeg har nettopp tatt meg to Paracet så håper det får feberen ned.
Dette ble en annerledes jul enn jeg hadde sett for meg. Min mor fikk nemlig påvist covid på selveste julaften. Trodde ikke våre egne øyne da vi så at det var to streker på testen. Jeg hadde tatt med noen tester for sikkerhets skyld siden hun følte seg dårlig, men trodde ærlig talt det var en god gammeldags forkjølelse med feber hun hadde fått.
Dette er første gangen hun har covid, så nå kan jeg vel regne med at jeg også får det. Håper bare min far slipper unna…
Min mor var heldigvis ganske bra i går, men i dag har hun vært dårlig. Krysser fingre for at hun er på bedringens vei i morgen.
Det ble ingenting av den gode 1. juledagsfrokosten vi pleier å ha. Tror ikke matlysten var på topp hverken hos min far eller meg selv. Er ikke så kjekt når det er sykdom i huset. Vi skulle også hatt besøk, men det ble avlyst.
Så er selveste «julejaffen» her, som jeg sa da jeg var liten ☺️ I kveld skal hele familien samles hos mine foreldre. I går ble treet etter tradisjonen pyntet, men før vi kom så langt, hadde vi vært på Europris og fått tak i et nytt tre. Ca 1915 dro vi etter at vi hadde undersøkt at de virkelig hadde det rette treet. Vi kjøpte et tre i fjor, men det ble en skuffelse.
Dette ble så mye bedre! Stjernen står litt på skjeve, men pytt pytt.
Julen for meg handler om tradisjoner, så vi fikk selvsagt med oss Grevinnen og hovmesteren før jeg dro hjem.
Her blir det en rolig formiddag før jeg igjen drar til foreldrene mine. Nå er det Tre nøtter til Askepott på tv’en og etterpå er det Reisen til julestjernen. Innimellom «slagene» skal jeg også stelle meg litt. Hardt program som dere forstår 😂
Da gjenstår det bare for meg å ønske dere alle en riktig god jul!
Jeg var på overnattingsbesøk hos gode venner fra i går til i dag. Vi hadde det koselig som vi pleier, pratet og lyttet på musikk. I natt har jeg sovet så godt og forsto ikke hvor jeg var da jeg våknet.
Nå er jeg hos foreldrene mine for vi skal feire min mor som har bursdag. Min kjære mamma som ikke vet hva godt hun skal gjøre for oss andre ♥️ Hun står på selv om hun har sine plager.
Til mamma: jeg er uendelig glad i deg og i pappa ♥️ Og er så takknemlig for at jeg har dere to ♥️♥️ Er ikke alle 54-åringer som er så heldige, det vet jeg.
Jeg kan av og til bli irritert for småting, spesielt når jeg er litt stresset (og dere blir sikkert irritert på meg også), men vi VET at det ikke betyr noe i det store og det hele. Vi er bare mennesker. Det rokker uansett ikke noe ved den kjærligheten vi føler for hverandre.
Nå ser jeg frem til å få en koselig juletid sammen med dere. Same procedure… osv. ☺️
Jeg er egentlig ikke så glad i når det blir så mye snø, men alt er likevel bedre enn det evindelige regnet, synes jeg. Det har jeg ikke alltid ment.
Vinteren 2009/10 hadde vi en lang kuldeperiode med masse snø. Den gangen bodde jeg i en enebolig langt ute på landet. Aner ikke hvor mange morgener vi måtte spa frem bilen fordi brøytebilen hadde laget svære kanter. Vi var ikke tilkoblet det offentlige vannet, men hadde felles brønn med naboene og selvsagt frøs vannet… Når gradestokken nærmet seg 10 minus, sluttet varmepumpen å fungere. Klimakset kom da det raste snø fra taket og tok med seg hele terrassen vår! Heldigvis ble ingen skadet og forsikringen dekket ny terrasse. Men sjokket satt lenge i og i flere år etter kjente jeg på angsten når vinteren kom. Jeg klarte ikke kjenne noe glede ved vinter og snø.
Med årene kommer heldigvis slike ting mer på avstand.
Men jeg kan ikke si jeg liker å kjøre når det er slikt føre. Her vestpå strør de med salt når det kommer snø og det fører bare til at veiene blir såpeglatte. Ikke rart det skjer ulykker. Jeg tok det nå med ro da jeg kjørte til jobb.
I dag dro jeg tidlig fra jobb for å ta hjemmekontor resten av dagen. Jeg skulle nemlig få hjem spisebordet jeg bestilte i forrige uke. Fikk plutselig en følelse av at jeg kanskje ikke kom til å få den så jeg ringte butikken. De forsikret meg om at joda, den var på vei så jeg måtte bare være litt mer tålmodig. Jommen sa jeg smør! Det gikk et par minutter så ringte de meg opp igjen: bordet var ikke kommet med likevel… Jeg kunne få det torsdag i stedet. Var jo utrolig irriterende siden jeg tross alt dro hjem bare pga det. Men lite å gjøre med det.
Jeg bestilte ikke montering den dagen jeg var og kjøpte bordet, og det angret jeg litt på i ettertid. Så jeg spurte like så godt om dette kunne endres på. Det endte med at jeg fikk monteringen gratis siden de hadde gjort en tabbe.
Så alt i alt ble det bra, og god service fra Skeidar, må jeg si.
Selv om bloggen har vært kraftig sviktet i det siste, er jeg tydeligvis ikke glemt ♥️ Det setter jeg stor pris på. Tiden strekker bare ikke til alltid og spesielt ikke når man starter opp egen business. Jeg har ikke skrevet så mye om den for ønsker egentlig å holde de litt adskilt. Jeg vil ikke fylle bloggen med reklame, men kan nå si at jeg koser meg om dagen og er skikkelig stolt av meg selv at jeg turde gå for noe som jeg vet mange har en formening om. For network marketing er omstridt, selv om det ofte bunner i gamle ideer om hvordan det en gang var. Verden går fremover og det gjelder også denne bransjen. I hvert fall gjelder det selskapet jeg samarbeider med.
Vi har snø! Kan vi håpe på en hvit jul? Pleaaaase
Jeg blir alltid litt melankolsk og ettertenksom når et år går mot slutten. Da tenker jeg tilbake på hvordan året har vært og hva det nye året vil gi. Tankene sveiper også innom andre år der jeg ikke hadde det så bra som nå. Og så går tankene mine til de som ikke lenger er her (selv om de har vært borte lenge).
Julen for meg og for de fleste andre er en tid full av tradisjoner. og da kommer jo minnene fra eldre tider frem. Jeg kan formelig høre de faste kommentarene fra mine besteforeldre for de er nå videreført av min far ♥️ Slik bindes på en måte fortiden sammen med nåtiden og fremtiden. For kjenner jeg meg selv rett, er det JEG som i fremtiden kommer si nøyaktig de samme tingene 🥰
Da er vi godt i gang med desember! Årets siste måned. Adventstiden er her og juleforberedelsene er i gang for fullt.
I går hadde vi vårt årlige arrangement på jobben der vi deler ut gløgg og pepperkaker til studenter og ansatte. Det er et populært tiltak og en kjærkommen pause fra eksamenslesingen. Så pynter vi tre og stiller ut litt annen litteratur enn det de vanligvis leser.
