Det er ikke bare vi mennesker som trenger tannsjekk en gang i blant – det gjør også dyrene. Uten den jevnlige sjekken kan det fort bli veeeldig dyrt og det er i grunnen dyrt nok som det er, synes jeg.

I dag var det i hvert fall Emblas tur for en gratis tannsjekk. Jeg oppdaget nemlig før helgen at hun hadde mistet en hjørnetann. Der tannen hadde sittet, var det en liten hevelse. Det er også en stund siden hun fikk fjernet tannstein, så alt dette ville jeg ha en vurdering på.

På disse gratistimene gjør de ikke noe annet enn å sjekke og vurdere. Trengs det gjøre noe, blir det satt opp ny time. Embla må nok derfor inn igjen – både for tannrens og røntgen, men jeg var forberedt på det. Er glad vi fikk komme til allerede neste uke for hadde ikke likt om hun skulle gått i ukesvis med dette.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Jeg håper bare ikke hun allerede har gått lenge slik, jeg aner jo ikke når den tannen datt ut. Og ikke har hun vist noe tegn på smerte heller, men de er jo flinke til å skjule om de har vondt. Jeg har riktignok lagt merke til at hun ikke har spist så godt da, men dette varierer vanligvis veldig. Og de gangene hun har vært med hundevennene sine på Li, har maten gått ned på høykant. Snop også. Men sånn er jo vi mennesker også – maten smaker som oftest best i godt selskap.

Kom over en artikkel i går som handlet om sorgen over å miste et dyr. Det var en som hadde mistet katten sin og i den forbindelse sendte hun inn en nekrolog til avisen. Hun ønsket å få større aksept for den sorgen man faktisk opplever når et kjæledyr går bort.

Det er nok mange som ikke forstår at man kan føle så mye for et dyr. «Det er jo bare en hund». Men det er jo ikke bare en hund. Det er et liv, en personlighet. Det er en god venn, kanskje ens eneste venn, og for mange barnløse er dyret kanskje også en erstatning for barn. Sorgen over et dyr er derfor høyst reell og ikke noe å kimse av. Hvis man da opplever å ikke få aksept for det man føler, kan det føles ekstra tungt. Sorgen er kanskje ikke helt sammenlignbar med det å miste en nær slektning, men det ER en sorg likefullt.

Jeg er så heldig at jeg har flere kolleger som også har eller har hatt dyr. De forstår hvordan det er og det er så utrolig godt. Det å ha noen på jobb man kan snakke åpent med og som ikke bagatelliserer hva det vil si å miste et dyr, er en stor trygghet og trøst.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Jeg har mistet mange hunder opp gjennom årene. Den verste sorgen opplevde jeg imidlertid da jeg mistet Thea min en påske for noen år siden. Hun hadde nettopp fylt 10 år da hun brått ble syk. Det sjokket jeg opplevde da unner jeg ingen. Jeg husker lite fra påskedagene, vet bare at det var helt svart innimellom. Tomheten var så stor og sorgen gjorde fysisk vondt. De eneste gangene jeg fikk sånn noenlunde fred, var da jeg sov. Jeg hadde ikke kunnet «ta meg sammen» om noen hadde sagt jeg måtte. Jeg måtte bare stå i det og la sorgen herje. Heldigvis møtte jeg ikke annet enn forståelse.

«Maybe the reason we love our dogs so much is because the only time they break our hearts is when they no longer exist».

Det er noe i dette. For et dyr svikter aldri eller gjør deg vondt på noen måte. De viser aldri annet enn dyp takknemlighet uansett hvor lite eller mye man tilbyr.

Tommel opp for Foodora market!

Det har ikke vært mulig å bestille dagligvarer derifra for meg tidligere. Ikke at jeg har trengt det forsåvidt, men det er jo kjekt å ha den muligheten dersom man av en eller annen grunn ikke kommer seg til butikken. Slik som i dag. Jeg hadde nemlig glemt å kjøpe smør samt litt andre småtterier, og orket rett og slett ikke dra ut med bilen. Mye pga været, men egentlig mest pga formen. Ble derfor veldig glad da jeg så at muligheten for å bestille via Foodora nå var på plass.

Varene kom etter ca én time.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Ute er det ufyselig. Finnes ikke noe bedre ord på det været som er nå. Det har blåst, regnet og sluddet med små opphold innimellom. Jeg er glad jeg kan kose meg inne. Har faktisk satt på peiskos på TV-en haha. Det både ser og høres ekte ut.

God kveld!

I dag har det vært det jeg kaller en typisk vestlandsk novemberdag, der regnet står sidelengs og lyset aldri helt får slippe til. Enda godt det er fredag og helg. Helgen blir riktignok både våt og vindfull med fare for høy vannstand. I sentrum er brannvesenet i ferd med å sikre Bryggen mot flom. Husene der er jo spesielt sårbare, gamle som de er.

Godt jeg ikke har noen planer for helgen.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Egentlig hadde jeg tenkt å delta på kundekveld hos frisøren min i dag etter jobb, men med denne formen fristet det mer å dra rett hjem.

I morgen er det den årlige Lysfesten i Bergen. Tror nok folk kommer trosse vind og vær, og stille opp for det er et populært tiltak. Selv har jeg bare deltatt én eneste gang. Det var både koselig og stemningsfullt, men jeg er ikke så glad i store menneskemengder.

Skrivelysten er ikke helt tilstede i dag, merker jeg. Jeg har brukt sikkert minst én time på å knote ned disse få ordene, så det er vel på tide å køye snart.

Første julegaven er i boks!

Jeg har så smått begynt å tenke på jul og julegaver. Vi er jo tross alt snart i midten av måneden og høytiden nærmer seg ubønnhørlig. Jeg har ikke begynt å pynte ennå, synes det er i tidligste laget, men har som sagt begynt å tenke på gavekjøp. Fikk et tips i dag og da slo jeg til med én gang. Godt med alt som er gjort.

Det er rart å tenke på at julebordsesongen snart er i gang. Selv skal jeg på julebord med jobben i slutten av måneden og det gjelder jeg meg til. Ellers skal vi jo ha det årlige arrangementet med gløgg og pepperkaker for studenter og ansatte. «Same procedure as every year».

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Jeg er forresten bedre i dag, heldigvis, så slapp å avlyse timen jeg hadde hos kjeveortoped. Merkelig nok var jeg ikke nervøs. Jeg pleier vanligvis bli det når jeg skal til tannlegen, men i dag var jeg rolig. De tok masse bilder slik at de fikk sett hvordan «ståa» er og jeg bestemte meg for å gå for behandling. Mest for det funksjonelle, men også litt for det estetiske. Jeg kommer jo få et litt annerledes utseende siden bittet mitt vil bli endret.

I utgangspunktet hadde jeg tenkt å velge hvite klosser på fremtennene, men tannregulering før vs i dag er veldig annerledes. Dessuten er vanlige klosser mer effektive, så da gikk jeg for det.

Så i januar skal jeg inn og starte behandlingen. Jeg kommer føle meg som en fjortis haha.

Litt småpjusk i dag. Våknet med vond hals og ullent hode. Kjente det startet i går kveld etter at jeg hadde vært på mammografi. Valgte likevel å dra på jobb, men fant fort ut at jeg ikke hadde noe der å gjøre. Dro hjem, la meg nedpå og sov helt til mobilen kimte – da sto Bring utenfor med matkasse fra Hello Fresh.

Mammografi ja. To år siden sist, utrolig nok. En viktig undersøkelse for oss over en viss alder. Særlig behagelig er det ikke, men er over på få minutter. «Stå slik, med kinnet vendt inn mot glasset, legg armen slik, klarer du også å stå litt ut med rumpen? Så står du slik, heeelt avslappet mens jeg presser puppene dine flate som pannekaker». Det siste sa hun selvsagt ikke men ellers er det slik det foregår. Så nå er det å vente på resultatet.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

I morgen skal jeg til tannlegen, så håper bare ikke formen er verre. Det blir veldig spennende for jeg skal kanskje få meg tannregulering! Har tenkt på det lenge, men aldri gjort noe med det. Egentlig burde det vært gjort da jeg var barn, men av en eller annen grunn skjedde ikke det. Jeg ser ikke direkte frem til å gå med streng, men gleder meg til å få rettet opp i bittet.

Ellers er det lite nytt å meddele herifra.

Jeg er både rørt og glad på min nevøs vegne. Terningkast 5 og knallkritikk i Bergens Tidende. For en kveld dette var og jeg er så takknemlig for at jeg fikk oppleve det. Det var masse folk og stor stemning, og superlativene haglet. Jeg er så glad for at min nevø fikk skinne litt for han som trommis er jo som oftest i bakgrunnen. Ikke at det «plager» han – han er bare lykkelig når han får gjøre det han elsker mest, nemlig å skape musikk og tromme.

Og så er han det mest jordnære mennesket jeg vet om. Når vi andre letter, står han støtt.

Klokken var nesten 3 før vi kom oss hjem (vi har overnattet hos foreldrene våre) og som vanlig når jeg har deltatt på noe, tok det tid før jeg sovnet. Likevel spratt jeg forholdsvis tidlig opp da jeg leste anmeldelsen i avisen. Det betyr ekstra mye at det er selveste «Engelen» – en anerkjent musikkjournalist i Bergen – som har skrevet kritikken.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Jeg beklager om det ble mye skryt i dette innlegget, men jeg er altså en svært stolt tante i dag

Dette ble en litt annerledes lørdagskveld enn jeg hadde sett for meg. Jeg skal nemlig snart ut på byen! Ja, dere leste riktig Jeg skal på Vill, vill vest – en musikk- og bransjefestival hvor unge musikere får vist seg frem. Bandet til nevøen min skal avslutte det hele – de går på scenen kl 00.30(!) og det er jo en tid jeg vanligvis for lengst ligger under dynen. Godt det er søndag og fri i morgen.

Blir kjekt dette. Og koselig å få litt kvalitetstid med min søster.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Det ble tidlig kveld på meg i går. Fikk sånne magesmerter og løp i rute på do, og tilslutt følte jeg bare for å legge meg. Aner ikke hvorfor jeg ble så dårlig for hadde ikke spist noe spesielt. Eneste jeg koste meg med i går kveld var litt ost og kjeks, og jeg pleier ikke reagere på det. Ikke spiste jeg mye heller.

Smertene avtok nå tilslutt og jeg sovnet ganske fort. I dag føler jeg meg fin.

Det som står først på plakaten er egenpleie. En dusj og rens av ansikt. Kanskje blir det også en ansiktsmaske. Det er det som er så deilig med disse lørdagsmorgenen; å kunne dulle og være litt ekstra snill med seg selv. Det er ingenting å haste etter.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Kanskje blir man litt ego av å bo alene? Jeg håper ikke jeg er det, og tror ikke det egentlig. Det må jo andre svare på i så fall hvordan de oppfatter meg. Det er klart, jeg trenger ikke ta hensyn til andre enn meg selv når jeg er hjemme, men tror andre vil være enig med meg når jeg sier at jeg slipper alt jeg har i hendene om noen trenger meg. Jeg er ikke vond å be. Trenger noen meg, stiller jeg opp.

Jeg er privilegert. Det vet jeg. Jeg har familie og venner jeg setter høyt. Jeg er ikke syk. Jo, har mine plager, men det er det de er; plager. Ingen alvorlig sykdom. Jeg har mennesker rundt meg som stiller opp om jeg skulle trenge det. Det er en stor trygghet.

Alle er ikke så heldige. Vi leser om folk som blir funnet døde hjemme. Da har de kanskje ligget der i månedsvis. Hvordan er det mulig?? Noen er uten familie, andre har kanskje ikke hatt kontakt med familien, men hva med naboer? Det offentlige? Hvordan kan disse gå så til de grader under radaren?

Jeg hadde en venn som ble funnet død hjemme etter ca 10 dager. Han var en einstøing, men vi hadde jevnlig kontakt med han. Det gikk sjelden mer enn 2 -3 uker mellom hver gang vi hadde kontakt og han var også ofte på besøk.

10 dager kan høres lenge ut, men jeg tviler sterkt på at det ville gått så mye lenger. Han ville blitt savnet. Vi ville jo ha reagert. Det hadde nemlig skjedd mer enn én gang at vi dro inn til byen og hjem til han for å sjekke hvordan det sto til. Da hadde vi gjerne prøvd å få tak i han flere ganger. Nå var den en annen venn som hadde prøvd å få kontakt og som tilslutt meldte fra.

Dette er 9 år siden nå og jeg savner ham. Savner stundene vi hadde sammen, kunnskapen hans. Han visste så mye om dyr og natur. Han var raus på så mange måter. Et godt menneske.

Så selv om han var einstøing, hadde han venner. Mange venner. Det er så trist å tenke på disse andre; hvor ensomme de må ha vært. Ensomme i livet og i døden. Og Ikke ha NOEN som savner en?

Gud som jeg har sovet! Har vært flink de siste dagene og hoppet over «ettermiddagsduppen» min, men i dag måtte jeg kapitulere. Det var Embla som tilslutt klarte å vekke meg ved å legge seg oppå meg og gi meg en skikkelig rundvask

Det har vært noen hektiske dager på jobb. Jeg har sittet pal foran PC-en og jobbet intenst. Det er typisk meg – når jeg blir engasjert i noe går jeg 110 % inn og glemmer tid og sted. Så får jeg svi i ettertid i form av stiv og vond nakke. Det har også vært litt frustrasjon med i bildet, men desto gladere blir jeg da når ting løsner.

I dag ble det forresten en liten kjærkommen pause i arbeidet – vi hadde en koselig sammenkomst i forbindelse med en arbeidsmiljøundersøkelse. Noen hadde laget vaffelrøre, andre bidro med hjemmelaget syltetøy. Jeg vet ikke hvor mange vafler som ble fortært, men det var ikke få. Praten gikk og som vanlig gikk støynivået i taket, så jeg ble temmelig sliten også av det. Ikke rart at jeg måtte legge meg da jeg kom hjem.

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

A waffle a day keeps the doctor away. Tja, kanskje ikke hver dag da, men sånn innimellom. Det er i hvert fall uendelig koselig med slike sosiale tiltak på jobb. Et godt arbeidsmiljø er alfa og omega for at du skal ha en god hverdag. Man tilbringer jo tross alt en del timer sammen.