Jeg er både rørt og glad på min nevøs vegne. Terningkast 5 og knallkritikk i Bergens Tidende. For en kveld dette var og jeg er så takknemlig for at jeg fikk oppleve det. Det var masse folk og stor stemning, og superlativene haglet. Jeg er så glad for at min nevø fikk skinne litt for han som trommis er jo som oftest i bakgrunnen. Ikke at det «plager» han – han er bare lykkelig når han får gjøre det han elsker mest, nemlig å skape musikk og tromme.
Og så er han det mest jordnære mennesket jeg vet om. Når vi andre letter, står han støtt.
Klokken var nesten 3 før vi kom oss hjem (vi har overnattet hos foreldrene våre) og som vanlig når jeg har deltatt på noe, tok det tid før jeg sovnet. Likevel spratt jeg forholdsvis tidlig opp da jeg leste anmeldelsen i avisen. Det betyr ekstra mye at det er selveste «Engelen» – en anerkjent musikkjournalist i Bergen – som har skrevet kritikken.
Jeg beklager om det ble mye skryt i dette innlegget, men jeg er altså en svært stolt tante i dag 
Tanter har også lov til å være stolte!
Ja, ikke sant?
Bare koselig med litt skryt vel!
Jeg synes vi skal skryte mer av både hverandre og oss selv. 
Du har så rett