Dagen derpå

4 nye år med Trump. Det amerikanske folket har talt og det er i grunnen ikke så mye mer å si.

Dette var selvsagt det store samtaleemnet rundt lunsjbordet på jobben i dag. Det var jo ingen bombe, jeg er egentlig mest overrasket over at det faktisk ble avgjort så fort. Kamala Harris har også i beste demokratiske stil erkjent valgnederlaget og gratulert Trump. Vi husker vel alle hvordan Trump selv oppførte seg i tiden etter forrige valg da han tapte mot Biden. Han nektet å godkjenne valgresultatet og mente at han den gangen ble utsatt for valgfusk.

Nå blir det fire nye år med all slags rare krumspring. Kjedelig kan man jo ikke akkurat anklage ham for å være. Og nå skal han jo få slutt på krigen i Ukraina. Vi går spennende tider i møte…

Jeg savner Obama…

Jaja. Over til noe heeeelt annet, som bestisen pleier å si 😉

Dere husker kanskje dette innlegget?

Jeg har fremdeles ikke shoppet noe som helst og nå nærmer det seg lønn igjen. Dvs at jeg har klart meg en hel måned! Jeg er stolt for det er nesten som en besettelse dette å stadig vekk bestille seg ting hjem. Hvor mye interiør og klær trenger man liksom? Det er greit å fornye seg en gang i blant, men ikke flere ganger i måneden.
Det blir nok ikke helt enkelt å skulle holde seg nå som vi er inne i den store handlemåneden som jo november er, men jeg skal klare det! Julegaver blir selvsagt noe annet.

Trump eller Harris?

Det blir unektelig spennende å våkne opp i morgen og se hvem som blir USAs neste president. Nå er det vel tvilsom om det vil være helt avgjort da, de ligger jo veldig jevnt på målingene. Jeg ser for meg at det fort kan gå flere dager, kanskje opp mot noen uker før vi får vite noe sikkert. Men kanskje får vi en liten pekepinn?

Jeg er langtfra noen Trump-tilhenger. Det kommer kanskje ikke som en bombe. Harris kjenner jeg svært lite til, men likevel håper jeg hun vil gå av med seieren. Det lille jeg har sett har vært tillitvekkende og alt må jo være bedre enn alternativet. En mann som er kjent skyldig i  dokumentfalsk og i tillegg anklaget for å ha å oppildnet folk til å storme kongressen, kan man ikke ha som president. For dette siste ble han riktignok frikjent, men likevel.

Med drøyt 330 millioner innbyggere er det merkelig at det ikke finnes noen andre aktuelle kandidater! Den sittende presidenten er 81 år! Men alt handler om makt og penger.

Jeg kommer neppe sitte oppe i natt og følge sendingene. Jeg skal jo tross alt tidlig opp på jobb.

Hva med dere? Hvem heier dere på?

Bildet er tatt av Pete Linforth fra Pixabay

Det enkle er best

Det er alltid like tungt å starte på ny uke etter en fin helg. Og dette været gjør det ikke noe lettere.

Slik så det ut da jeg tok en liten runde rundt i parken ved arbeidsplassen min i ettermiddag. Ikke mye til utsikt – det er så vidt en kan skimte fjellene i bakgrunnen.

Jeg satt en stund utover på jobb i dag. Da jeg dro hjem, hadde det så smått å skumre. Innen jeg var kommet hjem, var det blitt mørkt. Sånn sett skal det bli koselig når folk etter hvert nå begynner å pynte uteområdene med lys. Jeg liker det helst enkelt da og har ikke sansen for den amerikanske overdådige stilen med blinkende lys i alle farger, for meg blir det glorete. Jo enklere, jo mer stemningsfylt, synes jeg. Kjenner jeg så smått begynner å glede meg til å pynte litt, men i år kommer det nok bli et stykke uti desember før jeg starter.

Jeg har nemlig en plan om å få malt leiligheten før jul! Eller rettere sagt; jeg skal få noen til å gjøre det for meg. Det kommer bli veldig bra.

Bursdagsfeiring

I dag blir det familietid og bursdagsfeiring. Min kjære lillesøster fylte år på selveste Halloween, men først i dag blir det en liten markering. Det er ingen rund dag, men koselig å kunne gjøre litt stas på bursdagsbarnet. Det viktigste er likevel det å være sammen, tilbringe tid med de som betyr mest.

I nesten 13 år levde jeg som enebarn. Mitt høyeste ønske var å få et søsken, men håpet svant hen etter som tiden gikk. Da det så skjedde, kunne jeg nesten ikke tro det. På grunn av den store aldersforskjellen, vokste vi jo begge egentlig opp som enebarn, men i dag har vi et nært og godt forhold. Og aldersforskjellen viskes jo ut ettersom man blir eldre. Hun blir eldre og jeg yngre haha. Hun har også gitt meg de to fineste nevøene som jeg er så stolt av.

Vennskap

Vennskap. Venner som kommer, venner som går, venner som alltid er der. Jeg synes det er trist når vennskap tar slutt. Ofte er det ingen spesiell grunn heller – kontakten uteblir rett og slett. I noen tilfeller blir det mye «enveiskjøring» og da går man tilslutt lei. Jeg får i hvert fall tanker om at et vennskap ikke blir sett på som så viktig når det kun går én vei. Man trenger ikke nødvendigvis sees så ofte, men en viss kontakt bør det jo være. En melding i ny og ne, et spørsmål om det går bra osv. Litt interesse.

Det er ikke så lett når relasjoner endres. Spesielt ikke når det er vennskap man trodde skulle vare livet ut. Men folk forandrer seg – også du selv – og da skjer det gjerne at man går i ulike retninger. Jeg har kjent på en liten bitterhet over det. Har følt på at jeg var god å ha i en periode, men når det ikke lenger er behov for meg, er jeg ikke så interessant lenger. Det er sårende, men jeg vet jo ikke 100% om det virkelig er tilfelle eller om det bare er jeg som føler det slik. Det er likevel lite jeg kan gjøre med det, annet enn å gå videre. Bitterhet hjelper ingen.

Jeg har også selv måttet kutte ut enkelte mennesker fra livet mitt. Det har vært langtfra enkelt, men absolutt nødvendig. Det er ikke lett å være den som «blir forlatt», men det er søren meg heller ikke lett å være den som gir slipp. Man vil jo helst beholde mennesker man har vært glade i i livet sitt, men av ymse grunner går ikke det alltid.

Jeg er i hvert fall veldig glad for de vennene jeg har og spesielt for de som alltid har vært der. Til tross for nedturer, har vennskapet holdt, og til og med kommet styrket ut. Dette er venner som har sett meg på mitt verste, men som likevel hadde troen på meg. Vel, kanskje hadde de ikke alltid troen, men de gav meg i hvert fall aldri opp.

Det er jeg evig takknemlig for.

Bildet er tatt av u_uf78c121 fra Pixabay

Shoppestopp

Vått og ufyselig – slik kan vi vel oppsummere disse siste dagene. Ellers merket ikke jeg stort til uværet, men har jo sett på nyhetene de enorme vannmassene som har vært. Nå er det over – for denne gang.

Oktober er også en saga blott. Jeg klarer ikke fatte at vi virkelig nå er i november. Ser enkelte allerede har startet pyntingen til jul – noen påstår sågar at det ER jul, men dem om det. Folk får gjøre som de vil, men selv synes jeg det er i tidligste laget. For meg starter førjulstiden når julegaten åpner i slutten av måneden.

Men nå begynner det evinnelige maset om black month, black week og black friday. Butikkene spyr ut mailer og sms’er om kommende salg, men jeg synes nå de har salg hele tiden. Og vet vi at de kampanjene de kjører i november virkelig gir gode kupp? Det er jo velkjent at enkelte butikker setter OPP prisene en stund før november for så å sette ned prisene igjen til black week. Men – de samme varene har gjerne vært enda rimeligere før så man kan bli lurt. Det gjelder å følge med. Selv handler jeg sjelden under black week. Jeg synes det er litt ekkelt å se folk stå i kø og storme butikkene, og nesten krangle seg i mellom om varene. Det er en grådighetskultur jeg ikke synes noe om.

Selv har jeg faktisk innført en midlertidig shoppestopp på meg selv. Jeg har ikke shoppet noe siden forrige lønn og jeg merker at det holder hardt. Dét er jo et tankekors da. Men jeg har hatt alt for lett å trykke på «Legg i handlekurv» og prøver derfor å ta et lite oppgjør med meg selv. Bare fordi noe er forholdsvis billig, kan det fort bli mye penger ut likevel. Mange bekker små… osv. Jeg aner likevel ikke hvor mange ganger jeg har vært inne på en nettside «bare for å se», enten det nå er klær eller pynteting. Det er blitt en (u)vane, men jeg fikk meg en liten vekker da jeg så hvor mye av lønnen som gikk med til å betale ned gjelden på klarna. Dette er penger jeg heller burde brukt til å enten legge til sides eller betale inn ekstra på huslånet.

Jeg har nemlig en plan om å betale inn mest mulig til huslånet for å korte ned nedbetalingstiden. Pr nå vil lånet bli innfridd 15.03.48 – altså på min 80-års dag haha, men håpet er at jeg skal kunne bli ferdig mye før. Jeg er jo i en alder der jeg må begynne å tenke på pensjonisttilværelsen og da vil jeg ikke ha så mye å rutte med som det jeg har nå. Siden i sommer har jeg faktisk betalt inn nesten 11 000 ekstra på lånet og det er gøy når du kan begynne å se resultater. Det går nesten litt sport i det.

Det går jo selvsagt ikke an med shoppestopp i desember av opplagte grunner, men da blir det shoppet til andre og ikke til meg selv. I januar er planen å fortsette utfordringen. Når man har et opplagt mål, blir det lettere også. Kanskje kan jeg også klare å spare litt til Krakow-turen jeg skal på i mai?