Det ble en uventet feriedag på meg i dag. Jeg våknet da klokken for lengst hadde passert den tiden jeg vanligvis står opp på, etter en natt med dårlig søvn. Nok en slik natt, men nå skal det sies at jeg har hatt flere ganske gode netter på rad. Men ikke i natt – jeg var varm og det kriblet i beina.

Det er vel en del av overgangsalderen mange plager. Jeg har riktignok vært forskånet for de verste plagene og har ikke trengt å ta hormonbehandling av noe slag. Når jeg ser på mine kolleger som virkelig sliter, er jeg glad jeg har sluppet såpass lett unna.

Ja, det er noen fordeler med å bli eldre. Tap av menstruasjon for eksempel. Det er en lettelse å slippe. Jeg var ganske plaget med smerter og store blødninger, men verst var dagen (og ukene) før mensen kom. Det føltes ikke som jeg fikk fred for ikke før var jeg ferdig med en syklus, så var det på an igjen. Menn vet ikke hvor heldige de er!

Men nå er det en saga blott og jeg har gått inn i ny fase av livet. Ikke alt er like positivt som opphør av mens, for jeg kjenner jo på kroppen at jeg ikke er 20 lenger. Den turen jeg gikk i går for eksempel. Jeg var stiv og støl i flere timer etterpå. Samtidig er det viktigere enn noen gang å holde seg i form og det betyr også alt for psyken min. Litt stivhet og stølhet skal jeg tåle. Jeg er jo heldig tross alt som KAN bevege meg. Det er ikke alle som er så heldige. Det finnes de som skulle gitt alt bare for å kunne løfte armene sine og legge de rundt sine kjære. En liten ting vi friske tar for gitt, men som for dem ville betydd alt.