Det ble en ganske så slapp dag i går. Jeg var trøtt i utgangspunktet, men du blir jo ikke mer opplagt av å bare sitte på rompen. Snarere tvert i mot, så i dag bestemte jeg meg for å komme meg ut på tur. Valget falt på Kanadaskogen.

Det så litt mørkt ut da vi ankom parkeringsplassen ved Tennebekk, men kom oss hele veien rundt uten å bli våt. Det skinte til og med opp innimellom. Traff kun noen få andre turgåere, og på badeplassen var det heller ikke mange så det var stille og rolig – akkurat som jeg liker det.

I dag ville Iben min fylt 16 år. Det er allerede snart to år siden jeg måtte la henne få slippe – altså, hvor blir tiden av?

Husker så godt den dagen hun og søster Tira kom til verden. Det var en varmt sommerkveld og mor Nikita hadde vært fødselssyk hele dagen. Vi var i stadig kontakt med dyrlege for vi mente hun var i gang med pressrier uten at noe skjedde, men først da vi ringte igjen og sa at nå henger halen ut, forsto også dyrlegen at her hastet det. Utrolig nok – mens de gjorde i stand til hastekeisersnitt, klarte venninnen min å få valpen som satt fast, ut! Tilsynelatende livløs, men under over alle under – hun overlevde! Dette var altså Iben. Søster Tira kom til verden kort tid etter.

Her var de nesten 5 uker gamle.

Begge levde opp, men Tira hadde sine utfordringer. Hun nektet å die i starten og det samme skjedde da hun fikk sin første ormekur, 2 uker gammel. Siden viste det seg at hun kun hadde én nyre. Hun var bare 9 1/2 år da hun døde.