Jeg var fryktelig trøtt i dag morges, men gjett om jeg våknet da jeg så at bloggen min var på 2. plass på topplisten! WOW! Det hadde jeg faktisk ikke sett for meg. Så stor TAKK til alle dere som har tittet innom!
Dette motiverer til videre blogging.
Mange mener blogg er på vei ut, men jeg er nå ikke så sikker på det. Det er riktignok en annen type bloggere på listene nå enn da «rosabloggerne» regjerte – de har gått videre til andre plattformer – men fortsatt er det mange som velger blogg og tekst som uttrykksform. Jeg er også aktiv på Instagram, men det er jo begrenset hvor mye man kan skrive der.
Men hvorfor blogger jeg?
Jeg har alltid likt å uttrykke meg skriftlig. Som liten startet jeg å skrive dagbok og det var noe jeg fortsatte med til voksen alder. Da jeg var aktiv i hundemiljøet og hadde egen kennel, var jeg en av de første som opprettet blogg som supplement til hjemmeside.
I 2014 startet jeg min første personlige blogg om livet som høysensitiv.
Mange brikker falt på plass da jeg forsto at jeg var høysensitiv. Det gav meg svar på på hvorfor jeg alltid hadde følt meg annerledes, hvorfor jeg reagerte som jeg gjorde, hvorfor jeg var så hårsår osv. Det gav meg også delvis svar på depresjonene som hadde kommet og gått. Jeg sier delvis, for årsakene til depresjon kan være nokså sammensatt.
Med bloggen håpet jeg å kunne nå ut til andre som hadde følt på mye av det samme som meg, men som ikke hadde hørt om høysensitivitet før. Tilbakemeldingene jeg fikk var utelukkende positive og det viste seg å være mange som meg der ute.
Mer følger!
