Ja, så ligger vi her – tre sjuklinger. Egentlig skulle jeg dra hjem i dag, men siden min mor fremdeles ikke var bra, bestemte jeg meg for å bli her til i morgen. Og i ettermiddag lyste det to streker på både min og min fars test.
Så her blir jeg inntil videre. Håper vi begge får det mildere enn min mor. Hun er heldigvis litt bedre, men langt fra bra da. Jeg har nettopp tatt meg to Paracet så håper det får feberen ned.
Dette ble en annerledes jul enn jeg hadde sett for meg. Min mor fikk nemlig påvist covid på selveste julaften. Trodde ikke våre egne øyne da vi så at det var to streker på testen. Jeg hadde tatt med noen tester for sikkerhets skyld siden hun følte seg dårlig, men trodde ærlig talt det var en god gammeldags forkjølelse med feber hun hadde fått.
Dette er første gangen hun har covid, så nå kan jeg vel regne med at jeg også får det. Håper bare min far slipper unna…
Min mor var heldigvis ganske bra i går, men i dag har hun vært dårlig. Krysser fingre for at hun er på bedringens vei i morgen.
Det ble ingenting av den gode 1. juledagsfrokosten vi pleier å ha. Tror ikke matlysten var på topp hverken hos min far eller meg selv. Er ikke så kjekt når det er sykdom i huset. Vi skulle også hatt besøk, men det ble avlyst.
Så er selveste «julejaffen» her, som jeg sa da jeg var liten ☺️ I kveld skal hele familien samles hos mine foreldre. I går ble treet etter tradisjonen pyntet, men før vi kom så langt, hadde vi vært på Europris og fått tak i et nytt tre. Ca 1915 dro vi etter at vi hadde undersøkt at de virkelig hadde det rette treet. Vi kjøpte et tre i fjor, men det ble en skuffelse.
Dette ble så mye bedre! Stjernen står litt på skjeve, men pytt pytt.
Julen for meg handler om tradisjoner, så vi fikk selvsagt med oss Grevinnen og hovmesteren før jeg dro hjem.
Her blir det en rolig formiddag før jeg igjen drar til foreldrene mine. Nå er det Tre nøtter til Askepott på tv’en og etterpå er det Reisen til julestjernen. Innimellom «slagene» skal jeg også stelle meg litt. Hardt program som dere forstår 😂
Da gjenstår det bare for meg å ønske dere alle en riktig god jul!
Jeg var på overnattingsbesøk hos gode venner fra i går til i dag. Vi hadde det koselig som vi pleier, pratet og lyttet på musikk. I natt har jeg sovet så godt og forsto ikke hvor jeg var da jeg våknet.
Nå er jeg hos foreldrene mine for vi skal feire min mor som har bursdag. Min kjære mamma som ikke vet hva godt hun skal gjøre for oss andre ♥️ Hun står på selv om hun har sine plager.
Til mamma: jeg er uendelig glad i deg og i pappa ♥️ Og er så takknemlig for at jeg har dere to ♥️♥️ Er ikke alle 54-åringer som er så heldige, det vet jeg.
Jeg kan av og til bli irritert for småting, spesielt når jeg er litt stresset (og dere blir sikkert irritert på meg også), men vi VET at det ikke betyr noe i det store og det hele. Vi er bare mennesker. Det rokker uansett ikke noe ved den kjærligheten vi føler for hverandre.
Nå ser jeg frem til å få en koselig juletid sammen med dere. Same procedure… osv. ☺️
Jeg har bare sporadisk fulgt med i rettssaken mot Vassbakk, mannen som nå er siktet for drapet på Birgitte Tengs. Jeg fikk dog med meg litt fra dagen i dag da fetteren til Birgitte var i vitneboksen. Fikk med meg at han hadde henvendt seg til Birgittes foreldre to ganger, men mor til Birgitte avviste ham.
Det er bare så tragisk det hele. Familiebånd er for alltid ødelagt. Foreldrene til Birgitte vil aldri få endelig fred hvis ikke noen skulle tilstå da. Men det ser jo ikke ut til at det vil skje med det første. Det vil helt sikkert også være de som fremdeles tviler på fetterens uskyld, slik mor til Birgitte gjør.
Har tenkt mange ganger på hvordan jeg ville tatt det om jeg skulle bli uskyldig siktet for noe. Jeg som alltid føler det lyser «skyldig» av meg når jeg går gjennom tollen eller sikkerhetskontrollen, selv om jeg er helt uskyldig. Det ville vært grusomt å ikke bli trodd på mitt ord. Hvem som helst kan jo sette seg inn i den situasjonen.
Så lurer jeg jo da på om de nå virkelig har rette mann eller om de nok en gang vil gjøre en tabbe. De har det ene DNA-sporet, men hvor sikkert er det? Og burde det ikke vært lagt igjen flere spor? Eller ble det gjort så mange tabber den gangen at viktige spor forsvant? Vi vet jo at det ble gjort en del feil.
I morgen får Viggo Kristiansen sin oppreisning. Det virket utenkelig for noen år siden. Han ble forhåndsdømt den gangen – også av meg. Jeg syntes han så ekkel ut, men det gjør ham ikke til en barnemorder. Tror nok media må ta sin del av skylden også for de ble jo begge fremstilt som monstre. Mest sannsynlig var det bare én av dem som var det.
Ja, her ser dere hva jeg skriver. «Mest sannsynlig…» Det viser bare hvor vanskelig det er for det er lett å tenke slik: han er mest sannsynlig uskyldig. Han også vil nok ha det hengende over seg selv om han fra i morgen ER uskyldig, for noen vil tvile. Og det er kun han og han andre som virkelig VET.
Men tvilen skal komme en til gode så derfor er det riktig at han frikjennes. Det finnes ingen bevis for at han var der. Kun forklaringen til han andre knyttet Viggo til drapene og man kan jo bare spekulere i hans motiver.
Jeg er egentlig ikke så glad i når det blir så mye snø, men alt er likevel bedre enn det evindelige regnet, synes jeg. Det har jeg ikke alltid ment.
Vinteren 2009/10 hadde vi en lang kuldeperiode med masse snø. Den gangen bodde jeg i en enebolig langt ute på landet. Aner ikke hvor mange morgener vi måtte spa frem bilen fordi brøytebilen hadde laget svære kanter. Vi var ikke tilkoblet det offentlige vannet, men hadde felles brønn med naboene og selvsagt frøs vannet… Når gradestokken nærmet seg 10 minus, sluttet varmepumpen å fungere. Klimakset kom da det raste snø fra taket og tok med seg hele terrassen vår! Heldigvis ble ingen skadet og forsikringen dekket ny terrasse. Men sjokket satt lenge i og i flere år etter kjente jeg på angsten når vinteren kom. Jeg klarte ikke kjenne noe glede ved vinter og snø.
Med årene kommer heldigvis slike ting mer på avstand.
Men jeg kan ikke si jeg liker å kjøre når det er slikt føre. Her vestpå strør de med salt når det kommer snø og det fører bare til at veiene blir såpeglatte. Ikke rart det skjer ulykker. Jeg tok det nå med ro da jeg kjørte til jobb.
I dag dro jeg tidlig fra jobb for å ta hjemmekontor resten av dagen. Jeg skulle nemlig få hjem spisebordet jeg bestilte i forrige uke. Fikk plutselig en følelse av at jeg kanskje ikke kom til å få den så jeg ringte butikken. De forsikret meg om at joda, den var på vei så jeg måtte bare være litt mer tålmodig. Jommen sa jeg smør! Det gikk et par minutter så ringte de meg opp igjen: bordet var ikke kommet med likevel… Jeg kunne få det torsdag i stedet. Var jo utrolig irriterende siden jeg tross alt dro hjem bare pga det. Men lite å gjøre med det.
Jeg bestilte ikke montering den dagen jeg var og kjøpte bordet, og det angret jeg litt på i ettertid. Så jeg spurte like så godt om dette kunne endres på. Det endte med at jeg fikk monteringen gratis siden de hadde gjort en tabbe.
Så alt i alt ble det bra, og god service fra Skeidar, må jeg si.
Selv om bloggen har vært kraftig sviktet i det siste, er jeg tydeligvis ikke glemt ♥️ Det setter jeg stor pris på. Tiden strekker bare ikke til alltid og spesielt ikke når man starter opp egen business. Jeg har ikke skrevet så mye om den for ønsker egentlig å holde de litt adskilt. Jeg vil ikke fylle bloggen med reklame, men kan nå si at jeg koser meg om dagen og er skikkelig stolt av meg selv at jeg turde gå for noe som jeg vet mange har en formening om. For network marketing er omstridt, selv om det ofte bunner i gamle ideer om hvordan det en gang var. Verden går fremover og det gjelder også denne bransjen. I hvert fall gjelder det selskapet jeg samarbeider med.
Vi har snø! Kan vi håpe på en hvit jul? Pleaaaase
Jeg blir alltid litt melankolsk og ettertenksom når et år går mot slutten. Da tenker jeg tilbake på hvordan året har vært og hva det nye året vil gi. Tankene sveiper også innom andre år der jeg ikke hadde det så bra som nå. Og så går tankene mine til de som ikke lenger er her (selv om de har vært borte lenge).
Julen for meg og for de fleste andre er en tid full av tradisjoner. og da kommer jo minnene fra eldre tider frem. Jeg kan formelig høre de faste kommentarene fra mine besteforeldre for de er nå videreført av min far ♥️ Slik bindes på en måte fortiden sammen med nåtiden og fremtiden. For kjenner jeg meg selv rett, er det JEG som i fremtiden kommer si nøyaktig de samme tingene 🥰
Jeg har ikke skrevet noe på en god stund om hvordan det går med livsstilsendringer min Dels fordi det ikke har vært noe å berette – dels fordi jeg har slitt litt med motivasjonen. I går var jeg på vekten for første gang på flere måneder og den viste ca to kilo opp. Jeg ble egentlig ikke overrasket for jeg visste jo at jeg ikke hadde vært så flink, men var glad for at det ikke var verre. For dette kan jeg snu – NÅ.
Jeg har hele tiden sagt at dette skal jeg klare og det skal jeg! Egentlig trengte jeg en slik «vekker» for det viser bare hvor snikende disse kiloene kommer når man lar det skli ut.
Dette er en prosess hvor jeg lærer noe hele tiden. Nå tar jeg med meg denne lærdommen og går videre med ny motivasjon. For jeg starter så absolutt ikke på 0.
For det første spiser jeg mye mindre snop enn det jeg gjorde før livsstilsendringen. Jeg har lært meg å være fornøyd med mindre og spiser i det hele tatt mindre.
Men – november og desember er jo måneder der fristelsene står i kø. Det blir litt ekstra småspising på jobb når folk har med seg julebakst og så er nå jeg veldig glad i disse kakemennene man får kjøpt på butikken. Det har også blitt litt for enkle løsninger når jeg ikke har hatt overskudd til å lage meg middag. Det blir noe jeg vil utfordre meg selv på nå.
Jeg skal ikke være for streng med meg selv for jeg har tross alt tatt av mye siden i fjor. To kilo opp er ikke et nederlag. Men det er selvsagt viktig at jeg tar grep og blir mer bevisst på hva jeg putter i munnen.
Akkurat nå kjenner jeg på en motivasjon jeg ikke har kjent på en stund og den skal jeg utnytte maks.
Og så er det viktig å være fornøyd med seg selv på veien. Det er er jo det det handler om – å være fornøyd.
Da er vi godt i gang med desember! Årets siste måned. Adventstiden er her og juleforberedelsene er i gang for fullt.
I går hadde vi vårt årlige arrangement på jobben der vi deler ut gløgg og pepperkaker til studenter og ansatte. Det er et populært tiltak og en kjærkommen pause fra eksamenslesingen. Så pynter vi tre og stiller ut litt annen litteratur enn det de vanligvis leser.
