Jeg kan ikke fatte at det er gått hele 22 år siden terroren i USA. 11. september vil i likhet med 22. juli, alltid være en helt spesiell dato. Tror de fleste husker nøyaktig hvor de var da de fikk høre nyheten. Det er jo gjerne sånn med helt spesielle hendelser – det brenner seg fast i minnet for alltid.
Selv hadde jeg vært på lang tur denne ettermiddagen. Da jeg kom hjem, ringte foreldrene mine meg og spurte om jeg hadde fått med meg hva som hadde skjedd og jeg husker jeg gikk rett inn på PC-en for å se på nyhetene. Det var jo helt groteske scener som utspant seg, og det føltes helt uvirkelig. Siden har det jo vært mange terrorhandlinger rundt om i verden, men denne og det som skjedde i Oslo og på Utøya er det som har brent seg mest fast hos meg.
Det er så mye som har skjedd på disse årene. Mye – på godt og vondt. Slik er livet. Fikk tilsendt et bilde i dag og det fikk meg til å tenke på årene som er gått.
Jeg skulle gjerne vært rynker og grå hår foruten, men jeg ville ikke vært denne jenten i dag. Ungdomstiden var ikke helt enkel, jeg følte meg ofte utenfor og alene. Usikkerheten var stor og selvtilliten liten. Jeg hadde former, men i mitt hode var jeg feit. I dag er dette helt uforståelig.
Usikkerheten, den dårlige selvtilliten, ensomheten… dette skulle følge meg til godt opp i voksen alder. Er jo litt trist å tenke på hvor mye tid man kaster bort på uvesentligheter – samtidig ville jeg vel ikke vært den jeg er i dag om jeg ikke hadde gått gjennom det jeg gjorde. Likevel kan jeg kjenne på en tristhet. Over det som er forbi og alt jeg aldri gjorde. Men det er fint lite jeg kan få gjort noe med.
Det jeg derimot kan gjøre noe med er jo faktisk å være fornøyd med den jeg er i dag. Ikke fokusere så mye på alder og rynker, men nyte den alderen jeg er i. 55 er tross alt ingen høy alder. Jeg er middelaldrende ja, men på et mye bedre sted i livet nå enn jeg noensinne har vært. Jeg har en trygghet i meg selv som jeg aldri før har hatt – det er deilig. Livet smiler, er det ikke så det heter? 🫶
Så godt at du kjenner at du har det bedre nå. Jeg har også det. Som deg var jeg usikker, lite selvtillit, følte meg stygg, dum m.m.
Men det var jo bare tull egentlig, men det skjønner en ikke der og da.
Jeg husker godt hvor jeg var denne dagen 11. september. På jobb i fotobutikken, og gikk forbi radioen som sto ved bakrommet, og hørte nyhetene. Måtte stoppe opp, for å høre om det var sant det jeg hørte. Veldig spesielt, og utrolig å se nyhetene på tv senere på kvelden.
Mange slike datoer nå synes jeg…og jeg husker godt hvor jeg var da, og også under terrorrangrepet i Norge..
Gratulerer med ny bil også! 🙂