Jeg våknet tidlig i dag og fikk ikke sove mer, så da var det bare til å stå opp. Bedre det enn å bli liggende og gruble. Det kommer det ingenting godt ut av. Fikk meg en rolig morgen slik jeg liker det før jeg så dro avgårde for å hente Embla. Hun har vært på besøk borte siden torsdag.
Det ble en liten tur i området bak Sartor før vi dro hjem igjen. Her ser det nesten litt høstlig ut, men kalenderen viser 6. desember. I morgen er det allerede andre søndag i advent.
Turen gjorde godt for et slitent hode. Frisk luft er aldri feil. Jeg får se om jeg kan fortsette med “innflyttingen” senere – noe må jeg i hvert fall få gjort. Men akkurat nå er det deilig å bare slappe av og ikke gjøre noe.
Dette har vært en tung uke. Jeg har ikke sagt noe om det tidligere, men samme dag som jeg kunne flytte hjem, mistet jeg min snille og gode tante ❤️ Hun hadde vært syk en stund, men dødsfallet kom likevel noe overraskende. Søskenflokken på 10 er nå blitt til fire.
I dag tok vi det siste farvel med henne. Det ble en fin og verdig seremoni, men sorgen er stor. Spesielt for min mor som i løpet av et halvt år har mistet to søstre. De var så nære, min mor og hun som nå gikk bort. De delte mange av de samme interessene; det gikk i kryssord og strikking. De møttes ofte på kafe, gikk på engelskkurs sammen og deltok på keramikkurs. Da min tante ble syk for første gang for endel år siden, var min mor ved hennes side. Og det var en selvfølge at hun stilte opp da min tante i år igjen ble rammet.
75 år er ingen alder. Jeg hadde så inderlig ønsket hun skulle fått mer tid med sine nærmeste.
Det var godt å være sammen med familien etter begravelsen i dag. Minnestunden ble fin, med bilder fra min tantes liv som rullet over storskjermen. Sist jeg så de andre var i min andre tantes begravelse i mai.
Det er jo trist da at vi nå kun møtes i slike situasjoner. Vi snakket om det og har bestemt oss for å treffes oftere. I 2026 skal vi gjøre mer enn bare å prate. Vi må handle. Er det èn ting dette har lært oss, er det at tid er noe vi ikke kan ta for gitt. Vi tenker ofte at vi har så god tid, og derfor blir det lett til at vi utsetter den telefonen eller det besøket. Og så èn dag er det plutselig for sent.
Tankene mine går til de som har mistet sin mamma, svigermor og bestemor. Selv er jeg sliten etter en dag med store inntrykk.
På den ene siden forventninger over det som ligger foran – på den annen side et vemod over det som har vært. Mange har mistet noen de er glad i løpet av 2025 og vil møte en jul fylt med savn. En stol rundt bordet blir stående tom og julen vil aldri bli helt den samme.
Andre kjenner på uro fordi de ikke vet hva som venter dem i høytiden. For noen handler det om ensomhet – kanskje har de ingen å feire sammen med. Julen løftes ofte fram som en tid der familie og fellesskap står i sentrum, og nettopp derfor kan kontrastene oppleves ekstra sterke. Mens mange gleder seg, går andre inn i desember med en klump i magen og et stille håp om at dagene skal bli litt mindre tunge.
Jeg er så takknemlig for hver eneste høytid jeg får feire med foreldrene mine – og resten av familien selvsagt. Jeg er heldig som i det hele tatt har en familie å være sammen med. Disse stundene sammen er så verdifulle. Det gjelder forøvrig ikke bare for julen, men ellers i året også.
I går fikk jeg ikke gjort så mye i leiligheten – jeg valgte heller å bruke tid med familien. Kartongene går ingen steder, men tiden med dem vi er glad i er ikke like selvfølgelig.
I dag derimot har jeg fått gjort litt. Noen kartonger til er tømt og litt pynt er kommet på plass. Jeg har også fått hjelp til å henge opp gardiner og det ble så fint!
Har ikke hatt gardiner her før, så føler hele stuen ble så mye lunere nå. I vinduet er adventsstjernen kommet opp og på tv-skjermen knitrer det i peisen 😉
Ny sofa og nytt salongbord.
På soverommet er det fremdeles kaos og badet trenger en skikkelig vask, men det går seg gradvis til.
Jeg er i hus. Embla og jeg har hatt vår første natt i den “nye” leiligheten. Etter to mnd var det deilig å kunne legge seg i sin egen seng, men det tok sin tid før jeg sovnet. Det ble litt vel mange tanker som surret.
Jeg har jobbet i leiligheten omtrent hver eneste ettermiddag denne uken. Det har ikke blitt hverken tid eller ork til å oppdatere bloggen. Jeg vet ikke hvor mange kartonger jeg har tømt – har forlengst kommet ut av tellingen. Og ennå gjenstår det noe. Jeg har rett og slett for mange ting! Har derfor kastet med hard hånd. Klær er sortert så noe går til Fretex.
I dag må jeg prøve å komme i orden her i stuen slik at jeg etterhvert kan begynne å pynte litt til jul. Så lenge det ser ryddig ut, kan jeg leve med at det er noen uåpnede kartonger hist og her. Jeg må bare få kontroll og oversikt.
Det med kontroll og ikke vite hvor ting er er vel noe av det som har plaget meg mest denne tiden.
Nå sitter jeg her med min iskaffe og ser på resultatet av mine valg. Jeg er fornøyd. Mer enn fornøyd egentlig for det er blitt så mye finere enn jeg hadde forestilt meg det. Det er en helhet som ikke var her før. Etterhvert skal jeg også få opp bilder på veggene slik at det blir hjemmekoselig.
Slik så det ut før:
Og slik er det nå:
Veggen er forlenget og garderobeskapet tatt bort. Veggene og taket er malt i Jotun Space. Gulvet er 1-stavs eikeparkett. Konsollbordet har jeg tenkt å skifte ut med et litt mer solid ett og så skal det komme en lenestol i hjørnet ved siden av. Hunden er den samme 😉
Her er det satt inn en dør ut til entreen.
Det er store forandringer, som dere ser. Mye lunere og triveligere etter min smak.
Så er det søndag. Gårsdagen gikk med til handling, men det ble også tid til et lite kafebesøk. Det var godt med en liten timeout for jeg var trøtt etter julebordet fredag. Ikke drakk jeg og ikke var jeg sen, men det ble jo en lang dag.
Det ble som vanlig en koselig stund, selv om det en periode så litt kritisk ut. Leverandøren av julematen hadde nemlig satt fra seg all maten et annet sted på skolen uten å gi oss beskjed! Det viste seg at det skulle være et annet arrangement samme kveld, og de trodde at all maten var til dem. Bare en tilfeldighet gjorde at vi fikk nyss om dette.
Det kunne jo blitt et temmelig magert julebord… Men maten kom frem tilslutt og smakte godt.
I går jeg altså på shopping. En tur innom Elkjøp resulterte i en ny tv og robotstøvsuger. Var også innom Hageland for å få julestemning. Det er vanskelig å unngå å få det etter et besøk der.
Det eneste jeg kjøpte var en julekopp og en liten kakeboks formet som en bok. Passelig til en bibliotekar haha.
I morgen kommer de nye møblene. Jeg er så spent! Både på de og på leiligheten som jeg ikke har sett helt ferdig. Tirsdag kommer så resten av eiendelene mine som har stått på lager hele denne tiden.
Det er forresten på dagen to mnd siden dette skjedde. Det er rart å tenke på. Og nå er jeg i mål.
Min nomadetilværelse går mot en slutt. Og selv om jeg er veldig glad for å få flytte hjem, kommer jeg nok også savne denne tiden.
Det er rart med det for det har jo vært mange fine stunder; blant annet kvalitetstid med foreldrene mine – tid jeg vanligvis ikke ville hatt. Hos vennene mine har det vært mange kvelder foran TV-en med “Jakten på kjærligheten” og “Skal vi danse”, der engasjementet har vært på topp. Diskusjonene har gått høyt om hvem som burde ryke ut og hvem som fortjente å bli. Hehe, neida, vi har stort sett vært enige. Jeg har også kommet til duk og dekket bord uansett hvor jeg har vært, og blitt tatt godt vare på.
Så ja – det blir rart og en overgang å skulle komme inn i den vanlige tralten igjen. Men det er jo ikke verre enn at jeg kan ta meg et besøk litt oftere.
Disse to kommer nok savne hverandre selv om jeg også tror Maia til høyre vil synes det blir fint å få mor og far helt for seg selv igjen. De er riktignok svært gode venner, men innimellom kan det smelle litt. Sånn er det når man går oppå hverandre i for lang tid. Da kan det oppstå gnisninger.
Neste helg går vi inn i adventstiden og den blir i egen leilighet.
Å legge ting på såkalte lure steder er sjelden særlig lurt. Likevel lærer en aldri.
Jeg kunne plutselig ikke huske hvor jeg hadde lagt passet mitt. Vanligvis ligger det i ene vesken min, men i skrivende stund har jeg jo ikke tilgang til den vesken. Jeg var også ganske sikker på at jeg hadde tatt passet opp fra vesken for å legge det på… ja, en “lur” plass da jeg tømte klesskapet.
Vet ikke hva som fikk meg til å sjekke dashbordet i bilen, men der lå det. Det har nok vært en tanke bak den handlingen, men jeg klarer bare ikke huske det. Det var jo mye som foregikk da, så jeg reagerte nok mer automatisk enn bevisst.
Kulden er kommet til Bergen og jeg kan bare slå fast en gang for alle at vinteren er ikke årstiden for meg. Joda, morgener som dette er nydelige. Det er også vakkert når frosten ligger over landskapet. Men – jeg fryser; på jobb, i bilen, ute. Varmeanlegget i bilen får virkelig kjørt seg om dagen.
Persillebladet – nå også som fotballblogger! Men altså; det er jo fantastisk det som skjedde på fotballbanen i Milano i går. Norge vant 4-1 over Italia, og sikret seg dermed VM-billett! Selv jeg som ikke har et eneste fotballgen i kroppen, ble revet med av begeistringen.
Jeg så riktignok bare 1. omgang på tv. Da ble jeg så nervøs for at dette ikke skulle gå veien (selv om det var høyst usannsynlig da), at jeg gikk og la meg. Valgte i stedet å følge med på nettsiden til NRK.
Vi er i gang med ny uke. Det var som vanlig tungt å komme seg opp, men ekstra tungt når det er så kaldt ute. Hadde mest lyst til å forbli under dynen. Glatte veier var det også rundt omkring selv om jeg ikke merket noe særlig til det der jeg kjørte.
Torsdag står en etterlengtet frisørtime på agendaen og fredag er det julebord. Hjelpes som jeg gleder meg til å smake på årets pinnekjøtt! Svineribbe blir det også. Det kommer bli en kjekk kveld med fine kolleger.
Jeg bevilget meg en litt sen morgen i dag. Håper bare det ikke straffer seg i kveld, men det får bare våge seg i så fall. Den søvnen blir jeg uansett ikke klok på.
Jeg var i leiligheten i går og ble så glad da jeg så at de hadde begynt å legge gulvet. Og gulvet var like fint som jeg trodde det skulle være!
En liten sneakpeak fra soverommet her. Leiligheten vil få et ganske annet uttrykk med dette gulvet – det er jo mye lysere enn det forrige. Dette er dessuten 1-stavs og kvisten er synlig. Det liker jeg. Det gir mer liv til gulvet.
Jeg ser enden på dette nå etter snart to måneder som nomade. Det gjenstår jo en del ennå, men nå har jeg troen på at jeg får komme inn i løpet av få uker. Dette blir en fin førjulstid.
Det ble shopping i går også. Ikke stol som jeg opprinnelig hadde tenkt, men sko. Jeg fant altså hverken finskoene eller kjolene i boden der jeg trodde jeg hadde plassert de. Det er mulig de ligger i en koffert, men hvor den kofferten nå befinner seg, aner jeg ikke. Så da ble det nye sko eller skoletter. Nå gjenstår det å få tak i en kjole. Har funnet en på Vero Moda som jeg tenkte å prøve i uken.
