Min nomadetilværelse går mot en slutt. Og selv om jeg er veldig glad for å få flytte hjem, kommer jeg nok også savne denne tiden.

Det er rart med det for det har jo vært mange fine stunder; blant annet kvalitetstid med foreldrene mine – tid jeg vanligvis ikke ville hatt. Hos vennene mine har det vært mange kvelder foran TV-en med “Jakten på kjærligheten” og “Skal vi danse”, der engasjementet har vært på topp. Diskusjonene har gått høyt om hvem som burde ryke ut og hvem som fortjente å bli. Hehe, neida, vi har stort sett vært enige. Jeg har også kommet til duk og dekket bord uansett hvor jeg har vært, og blitt tatt godt vare på.

Så ja – det blir rart og en overgang å skulle komme inn i den vanlige tralten igjen. Men det er jo ikke verre enn at jeg kan ta meg et besøk litt oftere.

Disse to kommer nok savne hverandre selv om jeg også tror Maia til høyre vil synes det blir fint å få mor og far helt for seg selv igjen. De er riktignok svært gode venner, men innimellom kan det smelle litt. Sånn er det når man går oppå hverandre i for lang tid. Da kan det oppstå gnisninger.

Neste helg går vi inn i adventstiden og den blir i egen leilighet.