To dager til på jobb, så er det ferie! Men først ligger det en deilig helg foran meg.
Det var trist å lese at Kronprinsessen er blitt verre. Det høres jo ikke særlig lovende ut når man vet hvor vanskelig det er å finne en passende donor. Mange dør mens de venter og selv om en skulle være så heldig å finne en match, er det mye som kan gå galt. Man har ingen garantier.
Det har vært sådd tvil om Kronprinsessen og alvorlighetsgraden av hennes helse i diverse fora. Hun er blitt kalt arbeidssky, at det ikke bare er pga sykdommen hun avlyser oppdrag, men fordi hun ikke gidder… Håper kritikerne går litt i seg selv nå, men jeg tviler på at de evner det.
Enkelte har så alt for lett for å dømme uten å kjenne til alle fakta.
Tenk så greit det ville vært om vi alle kunne vært litt mer rausere med hverandre! Ikke bare i julen, men i året ellers også. Det er mitt ønske for 2026.
La meg presentere Roborock QR 798 – bedre kjent som Berta II.
Så kom hun endelig ut. Av skapet, fristet det å si – men det var jo kartongen, haha. Som vanlig litt teknisk trøbbel med å få henne i sving, skulle jo tro hun hadde masse energi, men body batteriet var litt lavt. Jeg fikk tilslutt koblet henne til nettverket. Selve scanningen av leiligheten gikk så fort at jeg først trodde noe hadde gått galt, men nei. Da jeg hadde gitt henne instrukser om hva hun skulle gjøre, satte hun i gang.
Førsteinntrykket er positivt. Hun er flinkere enn den første Berta – det var lett å se. Tror nok vi skal trives sammen i årene som kommer.
Det er kjekt med en liten hjelper. Selv om leiligheten min ikke er stor er det greit med alt som kan overlates til andre. Så får jeg mer tid til å gjøre ting som er litt kjekkere enn å støvsuge og vaske.
I dag har et av mine favorittmennesker bursdag. Min kjære, snille og omsorgsfulle mamma fyller 79 år – gratulerer så mye! Du fortjener alt du har fått i dag og mere til, og vi er alle veldige glade i deg ❤️ Tenk at det allerede er 9 år siden vi feiret deg på Vestlia Resort!
Det er akkurat èn uke igjen til jul og de fleste gavene er nå i boks, heldigvis. På fredag er det årets siste tannlegetime. Jeg ser enden på dette nå og forhåpentligvis vil tannreguleringen bli fjernet i løpet av årets to første måneder. At jeg har gått med regulering i snart ett år er helt sprøtt! Hvor i alle dager ble dette året av??
Kan nesten ikke huske hvordan det er å være uten og det sier litt om hvor tilpasningsdyktige vi mennesker er. Rett før påsken fikk jeg inn noe de kaller bit ramps og jeg trodde aldri jeg skulle klare å venne meg til det. I dag kjenner jeg ikke noe til det. Det skal likevel bli godt å føle seg normal igjen og slippe å være så sår.
Helt enkelt; mose i bunn av lysfatet, litt granbar, kongler, en telysholder og en lyslenke dandert rundt. Skulle ønske jeg kunne si at jeg hadde plukket konglene ute og at det var ekte granbar, men nei. Dette er nok kjøpt. Men det ble veldig stemningsfullt, synes jeg.
På tvbenken har jeg lagt en girlander og tvinnet en lyslenke rundt.
Dette lyshuset kjøpte jeg i går. Dekorativt med en deilig duft av kanel.
Er litt i tvil om jeg skal ta så mye mer opp av boden. Tenker det enkle ofte er det beste. Skulle hatt en krans på ene døren – det ville vært fint, men vil helst ikke bruke for mye penger på det. Evt en girlander med lys oppå vitrineskap – det ville også gjort seg.
Egentlig kunne jeg tenkt meg å lage en del av julepynten selv, vært litt kreativ, men følte ikke det ble tid til det i år. Kanskje neste jul? Hadde jo vært gøy å kunne henge opp en selvlaget julekrans.
Det blir ofte med tanken. Nå er det også lenge siden jeg strikket, så får se om 2026 kan bli året der jeg tar opp igjen noen av hobbyene mine. Jeg skal i hvert fall prøve å begrense skjermtiden, har jeg bestemt. Det går altfor mye tid bort til å sitte med mobilen. Jeg følger flere influencere på snap, men til neste år kommer jeg slette den appen. Jeg har egentlig aldri blitt helt fortrolig med snap og bruker den sjelden selv til å poste. Det blir mest for å følge med på andre og hva gir det meg egentlig?
Det blir nok tøft å skulle klare seg uten for det er en slags avhengighet. Men jeg har bestemt meg så det må jeg bare klare. Den tiden jeg har brukt på scrolling får jeg bruke til noe litt mer givende.
Det ble ingen julehandling på meg i dag. Jeg orket rett og slett ikke tanken på å kjøre i dette været. Nå var det ikke så ille tidligere, men i kveldingen har det begynt å blåse opp.
I stedet har jeg holdt meg i ro. Kom meg på en times tur da, og det er jeg stolt av. Det har vært alt for mye stillesitting de siste månedene. Det må endres på fremover. Og selv om været var ufyselig og jeg grudde meg til å gå ut, ble alt mye lettere da vi først kom i gang. Dette vet jeg jo fra før, men jeg har en tendens til å “glemme”.
Mens jeg har holdt på med dette innlegget, har VM-finalen i håndball surret og gått i bakgrunnen. Til tider var det så spennende at jeg ikke visste om jeg hadde nerver til å se på, men heldigvis; det gikk veien. Norge vant med tre mål! Gratulerer!
Vi er i desember, det er faktisk 3. søndag i advent, men ute er det lite som minner om vinter. Det er mer høstlig, vil jeg si – forholdsvis mildt, men regn og vind. Med andre ord, ganske surt. Kanskje ikke så rart jeg ikke har den helt store julefølelsen i år.
Nå tror jeg egentlig det skyldes helt andre forhold enn været for hvit jul er det sjeldent vi opplever i Bergen. Det har nok mer å gjøre med at høsten ble så rar, så annerledes enn den pleier. Kanskje kommer julestemningen sigende når familien er samlet lillejulaften, juletreet er på plass og “Kvelden før kvelden” er på tv.
Det er jo tross alt ikke jul ennå. Det er det først når klokken slår 17 julaften og Sølvguttene synger julen inn.
Jo nærmere julen vi kommer jo vanskeligere er det å opprettholde arbeidsmoralen. Flere og flere av kollegaene går på ferie og det tynnes ut i rekkene ellers på skolen – selv skal jeg jobbe til og med lillejulaften. Men jeg skal ikke klage, det blir mange deilige fridager også på meg.
Det skal bli godt. Jeg trenger ferie etter denne høsten.
Først skal nå denne helgen nytes. Det blir kanskje litt gavekjøp i morgen, og forhåpentligvis får jeg det meste gjort da. Jeg stresser ikke med det da for mye har jeg kjøpt på nettet. Egentlig stresser jeg sjelden med gavekjøp for det er bare koselig. Det å pakke inn derimot… jeg er ikke så glad i det. Sånn sett er det bedre å handle i de fysiske butikkene for mange tilbyr seg jo å pakke inn for deg. Det er en fin service som jeg tror er på vei tilbake. Husker en tid der de sjelden tok seg tid til det og jeg forstår det jo også. De har det jo travelt på denne tiden. Men tenker de må merke at nettbutikkene har tatt en del av trykket.
Midt oppi det hele har min mor bursdag. 17. desember fyller hun år. Vi trenger ikke nevne noe tall for det er bare det det er uansett – et tall. Dette året har vært tungt for henne spesielt – 3 søstre har hun mistet. Den siste for bare noen få dager siden. Det blir nok en litt rar bursdag for henne for det vil bli så tydelig at noen er borte.
Slik er livet. Fylt opp av kontraster. Gode stunder fylt med glede og kjærlighet – så hardt og brutalt til tider. Det kommer til oss alle så det gjelder å ta vare på de gode stundene. Så har man noe å varme seg på til de mindre gode dagene som venter.
Min far kaller det for det digitale helvete og jeg er tilbøyelig til å være enig med han!
For en tid tilbake fikk jeg meg telefon gjennom jobben. Jeg ønsket ikke å bruke én telefon til jobb og én til privat, så jeg byttet ut min gamle og gikk for én samlet løsning. Altså hallooo – jeg leter nok etter den om jeg ikke skulle måtte lete etter to!
Jeg valgte å gå fra iphone til samsung, og det ble litt plunder å få alle appene med. Det finnes helt sikkert en måte å gjøre det på, men jeg klarte ikke finne ut av det. Jeg lastet nå ned de appene jeg ville ha på nytt og alt var såre vel… inntil jeg oppdaget at telefonen min ikke var registrert i systemet slik den skulle vært. Hele poenget med jobbtelefonen var jo sikkerheten, at alt som er jobbrelatert skal være beskyttet.
Det har gått – om ikke vinter og vår – så i hvertfall hele høsten og deler av vinteren å få dette fikset. Jeg måtte selvfølgelig tilbakestille telefonen til fabrikkinnstillingene for at det skulle virke. Å få inn appene, kontakter og meldinger gikk knirkefritt. Å få bankid opp å gå, var også relativt enkelt. Men å komme seg inn på facebook, messenger og andre sometjenester ble – unnskyld språket – et lite helvete. Jeg bruker googles to-trinns autentisering for å logge inn, men av en eller annen grunn fikk jeg det ikke til. Autentiseringen fungerte ikke og tilslutt ble jeg utestengt. Jeg kunne prøve igjen etter 24 timer.
Jeg forholdt meg utrolig nok rolig i går, men da rotet fortsatte i dag, ble jeg rimelig svett og oppkavet. Jeg fikk diverse koder for å komme meg inn, men uansett kom jeg til en skjerm hvor de ba om brukernavn og passord. For å skifte passord, må du oppgi det gamle før du velger nytt.
MEN JEG HUSKET JO IKKE DET FORDØMTE PASSORDET!
Tilslutt kom jeg inn på facebook via pcen, men der lå jo passordet lagret uten muligheter til å få se det. Og når jeg der prøvde å resette det, kom det opp en eller annen melding om at jeg måtte vente til jeg hadde brukt enheten en stund. Noe i den dur.
Jeg trodde jeg skulle fyke i taket. Jeg sendte også inn forespørsel om ID-verifisering. Det kunne ta noen dager, sto det, men heldigvis var de raskere enn så. Husker ikke om det var etter det at det kom varsler på pcen hvor jeg skulle bekrefte (eller avkrefte) om det var jeg som prøvde å logge på. Da jeg så bekreftet det, fikk jeg muligheten til å logge inn ved å gå utenom to-trinns autentiseringen.
Puhhhh… Var helt utkjørt etterpå. Trenger juleferie asap, kjenner jeg. Regner nå med at det blir rolige dager fremover etterhvert som studentene blir ferdige med eksamen og drar hjem.
En noe tung, men samtidig fin helg nærmer seg slutten. Dagen i dag har vært viet familien, og baking av pepperkaker sto på programmet. Selve bakingen sto de to nevøene mine for, men jeg var med på pyntingen. Litt prøvesmaking ble det også. Baksten måtte jo kvalitetssikres!
Jeg håper dette er stunder yngstemann kommer huske etterhvert som han vokser til.
Jeg ble sittende og bla i gamle album i dag, og mange minner kom strømmende. Noen minner er dog litt mer vage enn andre. Av og til kan det også være vanskelig å vite om det virkelig er ens egne erindringer, eller om det er noe som er blitt meg fortalt. Likevel; jeg husker mye selv om det også er en del som har gått i glemmeboken dessverre.
I uken som kommer skal jeg prøve å komme enda mer i orden og kanskje begynne så smått å pynte litt mer til jul. De siste gavene skal også kjøpes inn, men har nå god tid ennå. Kanskje jeg også skal bake litt? De siste årene har jeg laget kolalaker og de pleier å få ben å gå på. Vi får se…
Det føles som et komplett kaos i heimen ennå, men tror egentlig det sitter mer i hodet for jeg har fått gjort mye nå i helgen. Det er bare så mye småplukk som jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av og det ligger litt her og der. Dermed ser det rotete ut – i hvert fall i mine øyne. Men jeg skal nok komme i mål tilslutt.
Det er utrolig hvor mye ting man har. Nå kaster jeg med hard hånd for jeg orker ikke ha så mye. Jeg trenger det heller ikke. Jeg blir kvalm når jeg ser de fulle garderobene til enkelte influencere – de kan umulig ha oversikt over alt det de har. Det er overflod av klær, sko og vesker. Får de brukt alt, lurer jeg på. Jeg hadde ikke klart å leve slik.
Jeg svinser forresten rundt i morgenkåpe ennå. Skal straks stelle meg og komme meg avgårde til familiemiddag. Jeg var ikke så tidlig oppe i dag som i går, men har da likevel fått utført mye. Det ble ingen iskaffe på meg da for hadde ikke is…
