Etter over to timer ute på tur i skogen, var det ekstra godt å sette seg i sofaen under teppet med en varm kopp kakao. Og – med verdens beste samvittighet!
Jeg fikk selskap på turen av min søster og yngste nevø, og det gjorde turen spesielt kjekk. Vi gikk først til Langaheia og så videre opp til Storhovden – begge disse toppene ligger i Kanadaskogen. En nydelig tur i et herlig terreng.
Utsikt fra Langaheia ned mot Stora Krokatjørn. Solen var fremme og skapte et magisk lys.
Trærne ser nesten ut som armer…
Vi var langtfra alene i skogen i dag, finværet hadde lokket mange ut. Flere hadde tent bål. Vi hadde et lite stopp på Storhovden hvor vi koste oss med litt medbragt, før vi tuslet ned mot bilen.
En fin dag som gjorde underverker for hodet mitt. Veldig glad jeg kom meg ut.
Om man ser bort fra kaoset som alltid oppstår når gavene skal deles ut og familiens yngste er “sjefsutdeler”, ble det en stille og rolig julefeiring. Hele familien samlet – det er godt.
1. juledag ble i så måte et antiklimaks. Mens noen dro videre til nye besøk, skulle andre hjem. Bare jeg ble tilbake hos mine foreldre og her skal jeg være til i morgen.
Jeg kjente rett og slett et snev av vemod da de dro.
Høysensitivitet er som regel en gave, men kan også være en krevende utfordring – ikke minst i høytiden.
Mot tungsinnet hjelper kun det å komme seg ut i naturen. I morgen er det derfor ingen bønn. Jeg har ingen unnskyldninger for å la det være heller for det er meldt fint vær. Etter flere ineffektive dager skal det faktisk bli godt å røre litt på seg. Tror Embla kommer sette pris på det også.
Synes det ble så fint – så enkelt, men likevel stemningsfylt. Håper lyset vil brenne lenge.
Etter “Grevinnen og hovmesteren drar jeg hjem. Jeg liker å ha julemorgenen hjemme hos meg selv. Kunne stelle meg i ro og mak mens “Tre nøtter til Askepott” står på i bakgrunnen. Jeg trenger nesten ikke se på for etter så mange år kan jeg jo hver scene og replikk nesten utenat. Liker også “Reisen til julestjernen”. Jeg så forresten nyinnspillingen av sistnevnte film. På en måte er det vanskelig å sammenligne de to for de er vidt forskjellige. Egentlig står de godt hver for seg, men jeg foretrekker originalen.
Å velge overskrift til et innlegg synes jeg er vanskelig. I dag for eksempel. Hadde tenkt å skrive “Dagen før dagen” – ikke en særlig original overskrift. Når jeg “blar” meg tilbake til denne dagen i fjor, ser jeg at jeg brukte dette som overskrift også da. Men julen handler jo mye om tradisjoner, same procedure… osv, så da kan jeg vel bruke den overskriften.
Og det er vitterlig dagen før Dagen med stor D. Akkurat nå kunne tiden gjerne stoppe opp bittelitt, slik at vi kunne få kjenne på denne magien en liten stund til. For når julemiddagen er fortært og gavene åpnet, er det som om piffen går litt ut av en. Forventningene er så store til denne dagen, og plutselig er det hele over.
Jeg skal virkelig leve i nuet i dag, nyte hvert sekund. Treet er kommet opp og har fått lys på. Det som gjenstår er siste etappe, selveste seiersrunden – nemlig pyntingen. Det er jo bare kos. Så blir det litt forberedelser til morgendagen; skrelle poteter og skjære opp kålrabi. Alt som kan gjøres for å lette på arbeidet i morgen. Selve pinnekjøttet lager seg jo stort sett selv. I kveldingen ser vi på “Kvelden før kvelden” og da er jo “Grevinnen og hovmesteren” et must.
Var ikke denne artig? Jeg bare MÅTTE ha den, den formelig ropte navnet mitt hehe.
De har mye fint på Hageland, men man kan lett bli litt overveldet for det er slike mengder av ulike juledekorasjoner. Ikke alt faller i smak – noe er direkte glorete og det liker jeg ikke.
Da er alle julegavene pakket inn! Med julemusikk på full guffe gikk det unna.
Godt å være helt ferdig nå. Den eneste jeg ikke har kjøpt noe til er Embla, så skal se i morgen om jeg ikke kan finne noe til henne.
Dere som har dyr; pleier dere å gi dem gaver? Jeg vet jo at en hund eller katt ikke skjønner noe av dette, men likevel synes jeg det er koselig at det ligger noe under treet også til Embla. Noe snop jeg vet hun liker for eksempel. Hun er jo et viktig medlem av familien hun også og hjertet skal ikke blø… Ett år fikk hun et hjemmestrikket teppe av søsteren min og det har hun brukt mye.
Dette har vært en god dag. Flott vær og faktisk noe kaldere enn det har vært den siste tiden.
Da får vi en liten følelse av vinter om ikke annet. Snøen kan godt holde seg borte for min del, men det er kjedelig for ungene da som ikke får kost seg med ski og akebrett. Husker jo selv hvor stas det var når snøen kom. Vinterens første ordentlige snøfall var magisk.
I morgen blir det først jobb, så av gårde for å ha litt førjulskos med familie. Jeg håper vi også kan få juletreet på plass slik at det blir litt mindre hektisk på tirsdag.
Mine planer for dagen er ikke de helt store. Det blir litt klesvask, smårydding og så skal jeg pakke inn de siste gavene.
I går så vi på finalen i “Skal vi danse”. Jeg hadde ikke sett det programmet på mange år, men ble nærmest “tvunget” til det i høst da jeg ikke hadde egen leilighet å bo i. Egentlig er jeg luta lei slike show med mer eller mindre kjente mennesker, men dette var et koselig gjensyn. Det var artig å se utviklingen de fleste hadde, og man kommer litt under huden på menneskene. Ingen er bare det man ser – vi er alle så uendelig mye mer, og alle bærer vi på vårt eget. Klovnen Viggo Venn for eksempel. Han viste seg å være en helt annen enn det inntrykket jeg hadde av han. Da staffasjen (hår og refleksvest) falt, kom det frem en pen, sårbar og ytterst sjarmerende mann. Så fin på alle måter.
Han vant ikke da, men ble nr to. Vinneren ble Tale Torjussen, en ung unfluencer og skuespiller. Vel fortjent selv om jeg heiet litt ekstra på Viggo.
Det ble bakedag i dag. Jeg lagde deilige kolakaker som overhodet ikke har noe med brusen å gjøre. Kola betyr karamell på svensk, og dette er altså en svensk kake med karamellsmak. Enkle å lage og smaker kjempegodt. Litt seige i konsistensen.
Det er gøy å bake og ekstra kjekt er det når man kan gjøre det sammen med andre. Dette har blitt en koselig tradisjon – er vel tredje eller fjerde året vi gjør dette.
Her sitter jeg med min iskaffe, og tenker på alt og ingenting. Mest ingenting, må jeg innrømme. Det tar litt tid før hjernen fungerer selv om jeg føler meg forbausende våken.
Jeg prøver å opprettholde de gode rutinene jeg har innarbeidet meg i løpet av de siste månedene. Det vil si at jeg legger meg til å sove i skapelig tid slik at jeg ikke har så store vanskeligheter med å komme meg opp om morgenen. Det har likevel vært tungt denne uken, men det håper jeg en liten julefeire vil gjøre underverker med. Jeg har ikke tenkt å sove bort denne ferien, men vil ha mest mulig ut av dagene.
Slik værprognosen nå viser ser det lovende ut for fine turer i romjulen.
