Lillejulaften. Dagen før dagen. Dette var også min farmors fødselsdag, så senere i dag drar min mor og jeg opp til graven som vi pleier. Da skal vi pynte litt og tenne et lys. Før var det ofte min far og jeg som dro opp – mens de siste årene etter at han ble dårlig til beins, har det vært min mor og jeg. En fin tradisjon som også viser at selv om de er borte og har vært det i mange år, er de fremdeles med oss. Tror faktisk ikke det har gått én dag siden de døde der jeg ikke har tenkt på dem. De er med meg uansett. Og når jeg har laget mat og etterpå ser på den skitne pannen, sender jeg en tanke til min farmor mens jeg smiler. Hun var litt oppgitt over meg en gang pga at jeg ikke skylte pannen med én gang 
De er med oss gjennom hele julen også. I tradisjoner, måten vi gjør ting på og det vi sier. «Glade jul» kan vi si mens vi skåler under middagen. Det var typisk min farfar. Nå er det blitt «typisk pappa/morfar».
I kveldingen skal så treet pyntes som vi pleier å gjøre hver lillejulaften. Hele familien samlet. Dette er stunder jeg virkelig verdsetter. Det er også i slike stunder jeg kjenner hvor privilegert jeg er.
Nå skal jeg jobbe litt til før jeg skal gjøre meg klar og komme meg av gårde.
