Den første høstmåneden starter med nydelig og varmt vær. Sommeren har kommet tilbake – om enn for en kort visitt. Etter en særdeles våt august (selv om dagen i går var fin) skal det bli godt med noen tørrere dager.

Og kanskje jeg kan klare å komme meg tidligere opp slik at jeg kan få nyte litt godt av sommertiden på jobb før vi går over til vintertid igjen. Jeg er et uforbederlig b-menneske…

Er jeg klar for høsten da? Tja, egentlig ikke. Merker at jeg gruer meg til den tiden der det er mørkt når du drar på jobb og mørkt når du drar hjem igjen. Heldigvis har man jo alltid den guleroten som våren er hengende foran, men så var det dette med å leve i nuet da.

Men når det bles som værst på toppan
Og når galskapen får rå

Ska vi hold omkring hver ainner
Og vi veit det her ska gå

(Åge Aleksandersen)

Leeevva livet, som Åge synger. Det er jo det det  handler om uansett hvilken tid på året vi er. Selv om det kan friste å gå i hi når høststormene setter inn som verst, og ikke komme frem igjen før den første krokusen spirer.

Akkurat her jeg sitter nå – ute på terrassen og nyter solen, kjennes den mørke høsten og vinteren langt unna. Men en titt bort på trærne sier meg at den tiden kommer og det ganske snart. Bare på noen få dager er store deler av det ene treet blitt dekket med gule blader. Og snart vil det stå der – helt nakent.