Så er valget over og selv er jeg veldig godt fornøyd med utfallet. Et lite skår i gleden er den store fremgangen til FrP – det var ikke helt uventet da, men gjør meg like fullt bekymret.
Jeg skrev «stem med hjertet» og ser at noen selvsagt har hengt seg opp i det. Det var ikke direkte overraskende, for å si det slik. Igjen benyttes anledningen til å stille spørsmål ved andres meninger og integritet. Må bare si at jeg begynner å bli mektig lei av dette. Det er trist at man ikke kan holde seg for god til å gi sine medmennesker økenavn selv om man har ulike politiske meninger. Voksne folk!
Tilbake til det å stemme med hjertet.
Når man som velger skal avgi sin stemme, kan det virke som man må velge mellom å bruke hjertet eller hodet. Hjertet står for følelser, engasjement og verdier, mens hodet handler om analyser, fakta og realisme. Men dette trenger ikke være en motsetning – de to kan utfylle hverandre.
Å stemme med hjertet betyr å følge sine grunnleggende overbevisninger, for eksempel ønsket om et mer rettferdig samfunn eller sterkere miljøvern. Følelser gir retning og motivasjon til å delta. Hodet hjelper derimot med å vurdere hva som faktisk er mulig å gjennomføre, hvilke partier som har realistiske løsninger, og hvilke konsekvenser politikken vil få.
De fleste velgere bruker derfor begge deler. Hjertet peker på hva som er viktigst, mens hodet undersøker hvem som kan levere på disse sakene. Dermed blir stemmegivningen et samspill mellom følelser og fornuft – og ofte en mer gjennomtenkt beslutning.
Hjertet viser altså veien, eller retningen man ønsker å gå.
Nå får vi se hva de neste fire årene vil bringe.
