Jeg har i lengre tid gått og kjent på at jeg har vært sliten. Rett og slett sliten inn til margen. Det er ikke få ettermiddager jeg har kapitulert. Og når jeg da sovner, sover jeg gjerne i flere timer uten å bli noe særlig mer opplagt. Kanskje ikke så rart når man ser på denne grafen som viser stressnivået i løpet av natten. 

Det har vært mye dette siste halvåret. Klargjøring av den gamle leiligheten før visning og salg, så masse tanker mht om jeg ville få den solgt raskt osv. Nå gikk det det veldig fint da, den ble solgt før ordinær visning og jeg slapp den nervepåkjenningen. Men likevel; det er alltid masse å gjøre i forbindelse med flytting. Også på jobben har det vært store utfordringer for meg personlig denne våren. Det koster å ta på seg oppgaver som er langt utenfor ens komfortsone selv om det også er givende og artig. 

Nå har jeg fire uker foran meg der jeg kan få ladet batteriene. De skal benyttes godt.