Det støkk skikkelig i meg da jeg leste at Tone Damli hadde mistet søsteren sin. Og ut ifra teksten Tone la ut på sin egen Instagram forsto jeg jo at dette var selvvalgt.
Hva får en ung kvinne på 38 år til å velge bort livet? Til å forlate det kjæreste hun har?
I 2024 ble det registrert 727 selvmord i Norge. Overvekten av de som begår selvmord er menn og halvparten er under 47. Det er høye tall. Hvis man så tenker at hver og en av disse har en familie, venner, arbeidskolleger – da er det mange som rammes i kjølvannet.
Det er jo lett å tenke at de er feige og egoistiske som velger «letteste» veien ut. Som ikke tenker på den smerten de påfører de som blir igjen. Hvordan kan en mor eller en far forlate sine egne barn? Hvordan forklare noe sånt for barna?
Innerst inne vet vi jo at det er hverken feigt eller egoistisk selv om følelsene kan fortelle oss noe annet. For noen er livet bare så tungt. De føler at de er en byrde, at de ligger familie og venner til last. At det vil være bedre for alle om vedkommende ikke var der.
Det er hjelp å få, sies det. Men for den som er så syk er det vanskelig, eller kanskje umulig å si at de trenger hjelp. Mange skjuler også hvor vanskelig de egentlig har det så det er umulig for de rundt å vite.
Mange etterlatte føler på en stor skyld; «hvorfor gjorde vi ikke mer»? Det har jeg selv kjent på. Jeg har ikke mistet noen til selvmord, men det var nære på en gang. Jeg gikk lenge rundt med stor skyldfølelse for at jeg ikke hadde sett tegnene. Eller; vi så jo alle at vedkommende ikke hadde det bra, men at hen ville gå til det skrittet hadde jeg aldri trodd. Det var ikke så stor åpenhet om psykisk helse den gangen og vi visste så lite.
Det er et valg å ta sitt liv, men det er ikke et valg å bli psykisk syk. La oss heller jobbe for at dette blir sett som den sykdommen det faktisk er. La oss jobbe for at de som jobber innen psykiatri får samme kunnskaper og ressurser som de som jobber med hjerte og karsykdommer eller kreft. La oss jobbe for at folk flest får mer kunnskap om dette, slik at de som lider ikke går rundt i ensomhet og skam over å slite psykisk. Og la oss starte med å skille mellom sykdom og personlighetstrekk. https://www.bodonu.no/mening-la-oss-anerkjenne-psykisk-lidelse-som-nettopp-det-det-er-en-sykdom/s/25-159-37276
Det var trist.
Virkelig en tragedie.
Men hvis de hadde veldig god kontakt så synes jeg det er rart at Tone søsteren ikke så et eneste rødt flagg! Jeg er kanskje naiv, men jeg vil tro hun slet med et eller annet og da burde det være signaler.
Men hun hadde vel fått det til likevel <3 Men igjen, jeg synes dette var en utrolig trist nyhet.