En vekker

Det var et sjokk å få beskjeden om at bloggvenninnen min, Vera Lynn, var gått bort. Jeg har tenkt mye på henne i dag. Dessverre ble det aldri til at vi møttes, men vi hadde kontakt i mange år.

Vera var åtte år eldre enn meg – bare 66 år. Det er ingen alder. Tankene mine går i dag til dem som sto Vera nærmest.

“Do more of what makes you happy” er et motto jeg prøver å leve etter, selv om jeg nok ikke alltid er like flink til det. Så skjer det ting som får en til å stoppe opp og tenke.

For meg handler det om å bruke tiden på det som faktisk betyr noe: samvær med familie og venner, et kafébesøk, en tur ut i naturen eller en reise. Det er slike små og store opplevelser som gjør dagene mine gode.

Som i dag, da vi gikk en runde i Kanadaskogen. Det var så deilig å gå der og kjenne solen varme, selv om det merkes at det er høst. Det kjenner man spesielt der solen ikke slipper til, og så er det noe eget med det litt skarpe høstlyset. Men herlig var det.

Og den følelsen jeg har inni meg når jeg setter meg i bilen etterpå, kan nesten ikke måle seg med noe annet.

6 kommentarer

    1. Ja, det er viktig å ta vare på de små øyeblikkene, de kan plutselig være borte, det ser vi. Vi må ta vare på alle gode stunder, og bli minnet på å sette skikkelig pris på dem 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg