Jeg prøver å beskytte meg selv så godt jeg kan, men det er ikke til å unngå at tankene svirrer rundt det som nå utspiller seg i Midtøsten. Det er en skummel utvikling vi er vitne til.
Israels statsminister gjør som sin kollega i Russland; forsvarer krigshandlingene med argumenter om at de gjør det for å stå opp mot ondskapens krefter. Putin på sin side fordømmer Israel for angrepene på Iran. Og Trump? Nei, huff, la meg ikke en gang begynne… Selvinnsikt er ikke noen av disse statsledernes beste egenskap – det kan vi vel trygt slå fast.
Hvor vil dette ende? Hvor mange flere sivile skal måtte miste livet før noen tar til fornuft?? Er det bare makt som står i hodet på disse?
Det hele virker så håpløst.
Vi burde prise oss lykkelige over at vi får bo i et så trygt og godt land som Norge. Vi er heldige og jeg håper bare det fortsetter slik.
Vår største “bekymring” nå som fellesferien nærmer seg, er sommerværet – eller fraværet av det da for å si det slik (jeg setter det selvsagt litt på spissen nå for det er klart Norge også har sine utfordringer på enkelte områder). Vi har hatt en nydelig helg, men nå er kranen slått på og den blir visstnok ikke slått av med det første. Det er heldigvis et par uker til jeg går på ferie, så det kan jo komme seg til dess. Vi får se. Ferie blir det uansett og den skal nytes. Planene er klare; det blir to uker på Losna, en uke hjemme (med dagsturer) og så siste uken i Stockholm.
