Det har blitt noen blogginnlegg opp gjennom årene. Jeg har delt både opp- og nedturer, og aldri lagt skjul på at jeg i en periode slet psykisk. Årene 2012-2015 var spesielt vonde og jeg kan ikke kalle det jeg gikk gjennom for annet enn en livskrise.
Psykisk helse er noe alle har og jeg synes det er viktig å være åpen om at livet ikke alltid er så rosenrødt. Men vel så viktig er det å vise at det finnes en vei ut.
Jeg valgte å oppsøke hjelp selv om jeg egentlig ikke trodde det kunne hjelpe meg. Jeg var også redd for å oppta en plass – kanskje var det en annen som trengte det mer enn meg? Og hva skulle vi egentlig snakke om? Vel, det siste trengte jeg ikke bekymre meg over for det var nok å ta tak i.
Jeg var heldig og kom til en psykolog som så meg og som jeg følte meg vel med. Han gav meg de verktøyene jeg trengte for å komme videre, men prosessen tok tid. Laaaang tid. Det var øyeblikk underveis der jeg tvilte på om det hadde noe for seg, men gradvis kom det seg.
Å dvele for mye ved fortiden er ikke så bra – man kan uansett ikke få noe ugjort. På et tidspunkt må man bare bestemme seg for å komme videre. Likevel tror jeg det kan være lurt av og til å se seg litt tilbake for å minne seg selv på hvor langt en faktisk har kommet. Spesielt viktig i perioder hvor man føler man står på stedet hvil. Og så er det selvsagt viktig å ta lærdom av sine feil.
Min styrke er nok staheten. Og så er jeg så heldig at jeg har mennesker rundt meg som ikke har vært redde for å si det de mener. Det var ikke alltid like kjekt å få høre det motsatte av hva en selv ønsket å høre, men til syvende og sist var det likevel det som hjalp.
Det er så viktig at å være åpen om psykisk helse, og fortelle om hvordan det var og er. Viktig for de som fortsatt har problemer med å snakke om det, men vel så viktig for de som ikke gjør det. Sånn at det kan skape mer forståelse. At det tar tid å komme opp til overfalten igjen er sikkert. Jeg er veldig glad på dine vegne at du har det bedre i dag, mange varme klemmer 🤗
Takk, Vera <3 Jeg har det godt i dag og det er jeg så takknemlig for. Varm klem tilbake 🙂
Psykisk helse må man være åpen om! Det er viktig både for en selv og andre rundt! Det bedrer forståelsen – litt etter litt! Så godt at du har det bra idag – at du fikk hjelp og at det fungerte! Jeg har det også bra idag – det er vanskelig å uroe meg nå! Men fortsatt – litt sånn innimellom – er jeg litt ute og kjøre…..! God klem <3
Tusen takk! ❤️ Alle dager er ikke like gode her heller, men det kan ikke sammenlignes med slik det var heldigvis.
God klem til deg 😘
Jeg kan kjenne meg godt igjen i det du skriver og har de gangene det har vært nødvendig søkt hjelp der den har vært å finne. Som deg har jeg ofte havnet med bena trygt på bakken men som du skriver må man på et tidspunkt bestemme seg for å komme videre. For meg har noe av det jeg har lært mest av vært å se seg litt tilbake v på hvor langt jeg faktisk har kommet og at jeg har overlevd hver gang det så som mørkest ut! Lykke til hver eneste dag ❤️
Tusen takk ❤️ Ja, vi har nok en styrke i oss som vi ikke ante før vi får bruk for den.