Det å ha mål å strekke seg mot i livet, er viktig. Det gir livet mening når man gjør en innsats for å nå et mål som er viktig for oss og man oppnår en følelse av velvære. Problemet er at vi ofte har lett for å sette oss så store mål at de kan være vanskelige å oppnå. Klarer man da ikke å innfri, vil det føles som et nederlag. Man føler man har mislykkes og lar kanskje være å sette opp nye, mer oppnåelige mål.
I 2015 hadde jeg et opphold på et rehabiliteringssenter i Sunnfjord. Her ble det snakket mye om dette med mål og mestring. Hver morgen før frokost skulle vi for eksempel gå en liten tur. Alle hadde vi ulike utgangspunkt og forutsetninger, så mens noen klarte å gå en lengre tur, var det for andre nok å bare tråkke litt rundt i gresset rett utenfor rommet. Begge deler var like fullt mestring. Det viktigste var å komme seg ut, gjøre noe. Og som det ble sagt: litt er bedre enn ingenting.
Jeg kommer aldri sette meg mål om å bestige Everest eller K2. For meg er det utfordrende nok å komme meg opp på et av Bergens syv fjell. Jeg har vært på Lyderhorn én gang – da var jeg så sliten og ødelagt at jeg hadde store problemer med å komme meg hjem. Jeg har også gått 4-fjellsturen. Det å gå i kø på fjelltur er nok ikke helt min «greie», men jeg har et mål om å komme meg til Lyderhorn igjen eller gå til toppen av Løvstakken for der har jeg aldri vært. Begge deler skulle være oppnåelige mål etterhvert som jeg nå tar av.
Men i første omgang er delmålet mitt å bevege meg mer, få litt mer kondis, slik at jeg på sikt skal klare å nå disse toppene. Hadde jeg prøvd på det nå, er jeg redd jeg ville blitt skuffet.
Du har så rett i det at man ikke burde sette seg alt for store mål, og her må jeg med hånden på hjerte innrømme at jeg feiler nesten hele tiden. Jeg går i fella gang på gang, og lover meg selv hver gang det ikke lykkes å ikke gape over for mye på en gang. Må nok gå litt i meg selv og jobbe litt med det
Jeg gjør det samme selv. Derfor greit å minne seg selv litt på det
Det er viktig å ha noen mål å strekke seg etter…. og så kan man justere dem litt etter litt så blir man sprekere og sprekere! Aldri gå for hardt ut – for da holder iallfall ikke jeg særlig lenge…
Det er helt sant. Å gå for hardt ut er aldri lurt. Det har jeg gjort mange ganger og så lander jeg med et brak. Bedre å tenke langsiktig og ta små skritt om gangen