Nydelig vinterdag

Jeg har altså så store problemer med å komme meg opp til skapelig tid når det er helg. Men det er bare så deilig å kunne ta det helt med ro. I dag lå jeg og lyttet på lydbok, men duppet hele tiden av så gudene må vite hvor mye jeg har gått glipp av haha.

Kom meg nå opp tilslutt og fikk gjort litt i huset før jeg dro av gårde på tur. Kunne ikke la være å gå på tur på en dag som denne. Det var et fantastisk vær, kaldt og strålende sol.

I dag var det den årlige lysfesten i Bergen så nå er førjulstiden offisielt i gang. Vanligvis pleier jeg få litt julefølelse på denne tiden, men jeg er ikke helt der – ennå. Kommer nok likevel starte så smått hjemme, sette opp stjernen og lage til adventslys. Det er nå tross alt bare én uke til. Ellers venter jeg litt til med å pynte så mye. Litt tidlig med nisser ennå, synes jeg.

Deilig med tur i dag da.

Alla dessa dagar som kom och gick, inte visste jag att de var livet ~ Stig Johansson

Dagene, månedene og årene går fort. Fortere og fortere, kan det virke som etter hvert som vi blir eldre😳 Kanskje derfor jeg ikke er helt i førjulsmodus ennå.

Det gjelder å fylle dagene med innhold og opplevelser som GIR mer enn det tar.

De beste tingene i livet er heldigvis gratis. Som det å komme seg ut i naturen. Studier har faktisk vist at skog har en enorm påvirkning på vår mentale helse.

Jeg vet ikke om noe som er så beroligende som det å gå i skogen eller sitte ved et tjern. Jeg blir så rolig inni meg og føler meg aldri så lykkelig som når jeg er i naturen, omgitt av trær🌳🌳

Kanskje har det noe med trærnes høyde, styrke eller at de «alltid» har vært der? Andre før oss har sett de samme trærne og det binder oss på en måte sammen med fortiden.

Jeg ble i hvert fall mye lettere til sinns i løpet av den tiden jeg var ute og gikk. Ikke det at jeg var nedstemt, men jeg stresset litt før jeg dro. Skuldrene senket seg fort der jeg ruslet rundt.

Hva er en god dag for deg? Hva gir deg energi?

Farvel oktober

Så er vi snart i november. Årets nestsiste måned  og den måneden der de første juleforberedelsene starter. I år gleder jeg meg litt ekstra for jeg har bevilget meg en julekalender! Det blir nå en litt koselig inngang til julehøytiden.

I dag har jeg hatt hjemmekontor for ventet besøk av BKK som skulle sjekke det elektriske anlegget. Alt var fint, men det skulle nå bare mangle. Har nå ikke bodd her så lenge.

I helgen var jeg hos foreldrene mine og lørdag feiret vi min søster. Hun har bursdag i dag. Søndagen gikk jeg tur rundt Ortuvannet og der kom jeg over disse vakre trærne.

Oktober kan altså bare være så nydelig!

Første tur siden pandemien

Long time no see!

Plutselig var det gått én uke siden forrige innlegg. Det var nå ikke helt meningen, men jeg har det travelt om dagene. Og det blir ikke mindre travelt neste uke. Mandag drar jeg til Trondheim på seminar. Siste gangen jeg var der var før pandemien. Da kom jeg faktisk hjem dagen før Norge stengte ned. Jeg har ikke vært ute og flydd siden den gang, så det blir spennende. Blir kjekt å bo på hotell igjen og få  nyte gode hotellfrokoster. Ene kvelden er det også festmiddag.

Det regnet godt noen dager, men så kom finværet igjen. Den dagen jeg skulle skifte dekk på bilen, var det frost så det var godt å få det gjort. Embla og jeg kom oss på tur onsdagen enda til at jeg var nesten segneferdig av trøtthet og bare gledet meg til sofakroken. Men – som alltid når jeg kommer meg ut, stiger energien. Ja, ikke bare energien, humøret også.

For ikke å snakke om hvor deilig det er etterpå når man kan krølle seg sammen i sofaen med verdens beste samvittighet!

Beste lørdag på lenge

Nå i kveld kom regnet, men dagen startet med et nydelig høstvær. Jeg overnattet hos gode venner fra i går til i dag, og hadde en nydelig morgenstund på balkongen deres. Satt der med kaffekoppen og bare nøt den nydelige utsikten og solen som sendte sine solstråler på ansiktet mitt.

Vi spiste frokost ute og etterpå dro vi på tur til et sted jeg aldri har gått før.

Som dere ser var det et flott turterreng så her kommer jeg gå flere ganger. Herlig grusdekke og flere alternative ruter å gå.

Er glad vi kom oss på tur for som sagt; i kveld kom regnet. Og nå skal det visstnok ikke stoppe med det første.

Tror dette må være en av de fineste lørdagene jeg har hatt på lenge. Og nå i kveld koser jeg meg hos mine foreldre 🥰

Nydelig oktoberdag

I dag….endelig. Etter flere regntunge dager så solen omsider sitt snitt til å titte innom oss igjen. Det var etterlengtet. Og til tross for at jeg var mest giret på å krasjlande i sofaen etter jobb, tillot ikke samvittigheten meg å gjøre det. Jeg kunne ikke la denne sjansen gå fra meg for gudene vet når den kommer tilbake (ryktene sier det skal bli fint også på lørdag, men mye kan jo skje før vi kommer så langt).

Så da dro vi av gårde, Embla og jeg. Valgte Alvøskogen som sist, men denne gangen gikk vi helt til Gullaksdalen.

Nydelige høstfarger her nå i forhold til sist vi gikk her.



Vi var ute og gikk i ca to timer. Ble en lenger tur enn jeg hadde tenkt, men det var så deilig. Kjente bare hvor godt det var med en slik dag.

Tur rundt Ortuvannet

Etter noen dager med skikkelig ufyselig vær, ble det i dag riktig så fint. Når jeg i tillegg våknet uten migrene, kunne det ikke bli bedre. Embla og jeg har overnattet hos min mor så i dag ble det tur rundt Ortuvannet i Fyllingsdalen.

Det er alltid et yrende fugleliv her og i dag var det ikke mindre enn fem svanebabyer! Foreldrene var hele tiden i nærheten og passet godt på. De har visstnok vært seks, men jeg vet ikke hva som har skjedd med den siste. Orker ikke tenke på det heller. Det er jo livets realiteter selvsagt, men enkelte ting er det best å ikke vite så mye om, tenker jeg. Jeg er nok som strutsen der, stikker hodet i sanden.

Det var i hvert fall godt å få lufte vettet. Det lille jeg har 😜

 

Tidlig tur i Kanadaskogen

Det ble en tidlig start på meg i dag. Tidlig for meg å være, vel og merke 😆 Jeg kjørte først min søster og lille nevø til bursdagsfeiring på Leos lekeland, før jeg dro videre til Kanadaskogen for å gå tur.

Her pleier det å yre av liv, men i dag var jeg såpass tidlig at jeg fikk gå i fred store deler av veien. Kanadaskogen er i likhet med Alvøskogen, et skikkelig idyllisk naturområde. Nå var det lenge siden sist jeg gikk her, så det var kjekt å legge turen hit i dag.

Jeg er stolt av meg selv. Til tross for en vond periode, har jeg kommet meg ut flere ganger bare siste uken og det gjør så godt!

Etter turen dro jeg bortom foreldrene mine og her er jeg nå. Har fått meg litt lunsj og en kopp kaffe før jeg nå snart skal av gårde igjen til Leos.

God samvittighet nå

Et løfte er et løfte, selv om jeg angret i dag morges da jeg sto opp. Heldigvis har formen det med å komme seg utover dagen, så da ble det tur rett etter jobb. Nå har jeg verdens beste samvittighet!

Til tross for lengre periode nå med over 20 grader, er det likevel små tegn på at høsten har begynt å gjøre sitt inntog. Jeg så at flere av bladene på trærne så smått er i ferd med å skifte farge til gult. Men ennå er det meste grønt da.

Nå blir det avslapping resten av kvelden. Jeg tenkte jeg skulle begynne å se på «The Split» på NRK, det er en serie jeg anbefaler for de av dere som ikke har sett den. Tror det er tredje sesong nå. Så ferdig siste episode i går av en annen NRK-serie, Sherwood heter den. Kan også anbefales. Begge seriene er britiske.

Rundtur i Alvøskogen

Formen var heldigvis ikke verre i dag, snarere tvert i mot. Så da ble det tur. Jeg hadde jo lovet Embla det og det man lover skal man holde.

Valget falt på Alvøskogen, et friluftsområde ikke mange minutters kjøring unna der vi bor. Her er det mange turmuligheter og stier som går på kryss og tvers. Vi valgte å starte fra Ørjebekk som er vår nærmeste «inngang» til skogen.

Dette er en skikkelig naturperle og ikke møtte vi så mange andre heller. Vi gikk stort sett i ro og fred. Fulgte veien et stykke innover før vi tok av og kom inn på lysløypen.

Vi fulgte lysløypen et godt stykke før vi tok av mot Kiplevannet. Her har jeg vært én gang før og det er bare så vakkert her! Her satte jeg meg ned og Embla fikk drikke litt.

På veien tilbake så jeg at det gikk en sti til Ørjebekk og jeg tenkte vi kunne ta den så kom vi oss raskere tilbake til bilen. Jommen sa jeg smør. Det var tydelig sti et godt stykke. Så kom vi til et stiskille – uten merking. Prøvde først den ene veien, men så ikke noe sti videre ved første øyekast. Valgte så den andre veien, men den gikk ned til et lite tjern og ikke lenger. Jaja, vi får prøve den første veien igjen da, tenkte jeg, for gi opp skulle jeg ikke.

Den viste seg å være riktig. Men her måtte jeg altså klatre for å komme opp – heldigvis var det satt opp en liten kjetting slik at jeg hadde noe å holde i. Etter mye om og men og mye tråkking på måfå, kom vi oss omsider ut på veien. Det var i hvert fall en nydelig tur og det gjorde godt både for Embla og meg.

Etterpå dro vi på et lite besøk før vi kjørte hjem. På veien handlet jeg litt og unnet meg faktisk kinamat siden jeg hadde vært flink og klart å forsere den lange dørstokkmilen.

Nå er jeg meget fornøyd med meg selv 🙂

Et mektig syn i natten

I går kveld fikk jeg endelig se de med egne øyne; de tre hjortene som går rundt i området her. De sto rett utenfor stuen min! Det var altfor mørkt til at jeg fikk tatt noen gode bilder og de forsvant fort da jeg gikk ut i hagen. Jeg prøvde å liste meg ut, men de senser nok den minste lyd og bevegelse.

Dette bildet er fra der jeg bodde før, men der kom jeg ikke så tett innpå de. Det er også sjelden man ser de midt på lyse dagen slik som her; som oftest kommer de frem når det har mørknet eller tidlig på morgenen.

Jeg er så fascinert av disse dyrene. Hageeiere som får ødelagt hagen sin, er nok ikke så begeistret, men det er jo egentlig vi mennesker som på grunn av den voldsomme utbyggingen, har beveget oss inn på deres leveområder. Selv om det også hender at byggeprosjekt må vike til fordel for hjorten.

Har dere forresten hørt hjortebrøl? Første gangen jeg opplevde det forsto jeg ikke hva det var. Trodde nesten jeg drømte for hver gang jeg forsvant inn i drømmeland, kom lyden. Hannene er i brunst fra slutten av september til ut oktober, så de brøler for å markere seg. En ren maktkamp mellom bukkene om hvem som er sterkest osv.

Nesten som mannfolk som skal tøffe seg 😉

Det er en mektig lyd som ikke kan sammenlignes med noe annet. Veldig spesielt å høre på det og utrolig fascinerende!