Endelig!! I dag lyste det et nytt tall mot meg og jeg kan omsider si at jeg offisielt «bare» er overvektig! For første gang på det jeg kan huske er BMI’en på under 30. Det har vært et mål for meg lenge.

På en slik livsstilsendringsreise møter man mange humper i veien, ting går sjelden helt på skinner. Da jeg startet i 2020, klarte jeg å ta av en del, men så var det bom stopp. Som så mange ganger før var ikke hodet helt med. Og hver gang jeg skled utpå, tenkte jeg at jaja, på mandag er det skjerpings. Haha, så lettlurte vi er!

Så begynte helsen å skrante… Blodtrykket ble faretruende høyt og jeg måtte begynne med medisiner. Jeg prøvde igjen å være flink, kutte ned på snop osv. Det burde jo være så enkelt, ikke sant? Det er jo «bare» å ta seg sammen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Til de som mener det vil jeg bare si at så enkelt er det ikke! Ikke når du i åresvis har brukt mat/snop for å håndtere vonde følelser knyttet til kjedsomhet, depresjon, ensomhet. Mat blir et behov, noe du tror du trenger for å komme deg. Du spiser følelsene dine med andre ord.

Jeg vet ikke i hvor mange år jeg har brukt mat eller snop på denne måten. Det kalles å trøstespise, men det trøster jo ikke. Jo, kanskje akkurat der og da, men så fort det er spist, kommer angeren og selvforakten.

Å snu et slikt tankesett tar tid. I november 2021 startet jeg på Ozempic, såkalt slankesprøyte, men egentlig en diabetesmedisin. Jeg raste ikke ned i vekt slik andre jeg hørte om, men gikk ned jevnt og trutt. Etter vel et år, møtte jeg på de berømmelige vektplatåene, de som alle som én gang har slanket seg, kjenner til. Da kan vekten stå stille i evigheter og man blir nesten gal. Det føles som om ingenting nytter. I tillegg var det leveringsvansker på medisinen så da bestemte jeg meg for å ta en pause. Dette var rett før jul i fjor.

Selvsagt la jeg på meg igjen. Riktignok ikke så mange kiloene, men kiloene har en tendens til å «formere» seg. Utpå nyåret startet jeg derfor igjen med medisinen og sakte, men sikkert forsvant de kiloene jeg hadde lagt på meg. I høst gikk jeg over fra Ozempic til Wegovy, og etter det har det løsnet mer.

Som sagt; ting tar tid. Jeg er langtfra i mål, men det er først nå  jeg merker at hodet er i ferd med å endre seg i takt med at kiloene forsvinner. Etter to år er det gamle tankesettet i ferd med å endres. Jeg lurer ikke lenger meg selv. Skulle jeg falle for fristelsen å kjøpe noe snop, så tenker jeg ikke lenger at jeg starter på nytt mandag. Nei, da starter jeg på nytt dagen etter! Gjort er gjort og spist er spist. Ferdig.

Når det er sagt så unner jeg meg av og til noe i helgene. Men det er ikke hver helg og det er lagt fra de samme mengdene som før.

Neste mål blir å komme under 80 kilo.

Forrige mandag prøvde jeg ut en ny turrunde. Jeg valgte å gå opp til Garpetjern, men ikke via Schnitlerskaret som sist. Denne gangen gikk jeg opp en ganske bratt asfaltvei fra Skytterveien og i stedet for å ta til høyre mot Munkebotn, valgte jeg å gå til venstre.

Garpetjern

Langevatn

Jeg gikk så langt som til der veien deler seg – da kan du enten fortsette rett frem og komme til Eidsvåg, eller ta til venstre og komme inn på Hellemyrstien. Jeg valgte sistnevnte vei.

Det er så fint laget til og ikke minst; tilgjengelig for alle. Blir ikke siste gangen jeg går her.

Siste uken har det ikke blitt annet enn småturer. Det har regnet og regnet og regnet….Vi er jo vant til den slags vær her i Bergen, men nå kjenner jeg det skal bli godt med noen dagers opphold. Er meldt strålende fint høstvær de neste dagene heldigvis. Får se hvor føttene tar oss 😉

Uken som ligger bak meg har vært preget av mye stress. Og jeg takler stress ekstremt dårlig… Kan bli både oppfarende og frustrert, og etterpå falle sammen som en klut. Har vært veldig mye sliten, men det skyldes nok også Wegovy, slankemedisinen jeg går på.

Jeg stortrives med jobben min, men kan nok føle ansvaret tynge innimellom. Det er så mye som står og faller på meg, og mere skal det bli. Likevel; det gir jo en enorm mestringsfølelse når man omsider finner en løsning på noe som ikke har funket. Og så er det godt å kjenne på dette at kolleger har troen på deg.

Det blir nok ikke mindre stress i uken som kommer. Skal ha et webinar på onsdag og det kjenner jeg at jeg gruer meg til. Er så lenge siden nå og da kommer denne gamle usikkerheten krypende. Det går nok bra, men nervøs er jeg.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hører på uværet her jeg sitter og skriver. Det har bøttet ned i flere dager, skikkelig høst med andre ord. Er glad jeg kom meg på tur forrige lørdag og mandag.

Lørdagen gikk altså turen til Sandviksbatteriet. Der har jeg vært flere ganger, men denne gangen gikk jeg for første gangen opp Schnitlerskaret. Et bratt og stenete skar, men det gikk forbausende «lett» opp. Altså; jeg hadde blodsmak i munnen da jeg nådde toppen, men jeg klarte å gå opp uten pauser. Det er en seier for meg! Det merkes at det er noen kilo borte ja. 18 for å være eksakt! ☺️

Opp Schnitlerskaret

Ved Munkebotsvannet

Utsikt fra Sandviksbatteriet.

Kl er 21 og jeg sitter ute på terrassen. Sommeren har kommet tilbake – om enn kun på kort visitt, men vi tar i mot det vi kan få. Vi går fort mot høst nå; skolen er i gang og det blir tidligere mørkt selv om det ennå er ganske lyst da.

Det er fredag og jeg har allerede vært på jobb i to uker. Vi har stengt pga oppussing så det er rimelig stille ennå. Litt deilig må jeg innrømme… det blir tidsnok travelt.

Men det kommer bli så fint! Viser noen bilder for de spesielt interesserte. Her er den nye skranken. I dag kom det også nye lamper (de er ikke med på bildet).

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Teppe på gulvet for å få litt mer demping… spent på hvordan det blir senere når studentene kommer tråkkende inn med snø og slaps, men antar de moderne teppene er laget for å tåle det. Vi mangler fremdeles bokreoler og møbler, så er spent på hvordan det blir når det er på plass.

Det er uansett kjekt å få lokalet mer i tiden. Det har bare vært gjort små endringer siden dette var nytt i 1995.

Ellers? Jeg har begynt på Wegovy i dag etter å ha gått lenge på Ozempic. Veldig spent på om det vil få fortgang på min livsstilsendring. Jeg har riktignok gått ned siden nyttår, men ikke så mye som jeg hadde håpet. Merker i hvert fall at jeg har begynt på ny dose, for er ikke mye jeg klarer å få i meg før jeg er stappmett. Lovende!

Misunner de som har noe å skrive om hver dag, der ordene tilsynelatende bare flyter lett og ledig. Noen produserer til og med flere innlegg for dagen! Det klarte jeg også før, men det begynner å bli noen år siden. Den gangen var jeg nok litt mer opptatt av plasseringen på bloggtopplisten enn det jeg ville innrømme.

Det jaget er jeg ferdig med. Gøy at noen leser bloggen, bevares, ville jo vært uhyrlig kjedelig om ikke, men gjør ikke meg noe å ligge i bunn av listen. Lite drama, rolig og fredelig 😃 Er helst på toppene det blåser.

Det går bra med min livsstilsendring for tiden. Hadde jo en pause fra slankemedisinen i julen, men startet opp igjen for ca to uker siden. Litt sug kjenner jeg på, det skal innrømmes, men jeg har klart å holde meg. Kan bli flinkere på å lage meg sunne middager, der har jeg fremdeles et stort forbedringspotensialet. Har stadig en liten tendens til å spise bittelitt for mye, men det får jeg da også svi for i ettertid. Å være så mett er direkte ubehagelig. Men det går sakte, men sikkert fremover da. Suget har jeg klart å løse ved å ta en l i t e n porsjon med granola og youghurt naturell. Jeg kunne valgt en sunnere variant så jeg selvsagt senere, men tar ikke mye da. For å gjøre dette enda mer spennende, kan jeg bruke bær som topping. Sunt og godt!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg har ikke skrevet noe på en god stund om hvordan det går med livsstilsendringer min Dels fordi det ikke har vært noe å berette – dels fordi jeg har slitt litt med motivasjonen. I går var jeg på vekten for første gang på flere måneder og den viste ca to kilo opp. Jeg ble egentlig ikke overrasket for jeg visste jo at jeg ikke hadde vært så flink, men var glad for at det ikke var verre. For dette kan jeg snu – NÅ.

Jeg har hele tiden sagt at dette skal jeg klare og det skal jeg! Egentlig trengte jeg en slik «vekker» for det viser bare hvor snikende disse kiloene kommer når man lar det skli ut.

Dette er en prosess hvor jeg lærer noe hele tiden. Nå tar jeg med meg denne lærdommen og  går videre med ny motivasjon. For jeg starter så absolutt ikke på 0.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

For det første spiser jeg mye mindre snop enn det jeg gjorde før livsstilsendringen. Jeg har lært meg å være fornøyd med mindre og spiser i det hele tatt mindre.

Men – november og desember er jo måneder der fristelsene står i kø. Det blir litt ekstra småspising på jobb når folk har med seg julebakst og så er nå jeg veldig glad i disse kakemennene man får kjøpt på butikken. Det har også blitt litt for enkle løsninger når jeg ikke har hatt overskudd til å lage meg middag. Det blir noe jeg vil utfordre meg selv på nå.

Jeg skal ikke være for streng med meg selv for jeg har tross alt tatt av mye siden i fjor. To kilo opp er ikke et nederlag. Men det er selvsagt viktig at jeg tar grep og blir mer bevisst på hva jeg putter i munnen.

Akkurat nå kjenner jeg på en motivasjon jeg ikke har kjent på en stund og den skal jeg utnytte maks.

Og så er det viktig å være fornøyd med seg selv på veien. Det er er jo det det handler om – å være fornøyd.

Jeg kom over et intervju med Eirik Newth for en tid tilbake der han fortalte om sin kamp mot overspising. Han skriver også blogg om dette temaet.

Jeg ble sittende og lese – jeg har jo selv skrevet om dette tidligere og kjente meg veldig igjen. Det er vanskelig å få stilt en diagnose i Norge i dag da overspising ikke er anerkjent som en spiseforstyrrelse. Likevel er det mange som lider av dette. Det er ikke alle som utvikler fedme, noen har høy forbrenning som gjør at de ikke legger på seg så lett. Andre regulerer det ved å slanke seg noen kilo innimellom. Så er det slike som meg, som legger på seg bare ved å se på en sjokolade.

Men felles er at vi (mis)bruker mat for å døyve noe inni oss. Vi overspiser for å få bukt med vonde følelser eller erstatte de vonde følelsene med noe annet. Newth kaller overspisingen for emosjonell spising og det var noe mitt ene innlegg også handlet om.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Første gangen jeg kan huske at jeg brukte mat eller snop som trøst var da jeg bodde i England. Jeg hadde en enorm lengsel etter de hjemme og eneste trøsten var å døyve smerten med mat. På samme måte som en alkoholiker drikker for å glemme.

Det samme skjedde da min farmor døde. Og gradvis kom kiloene. Jeg klarte å ta av, men det tok ikke lang tid før de – og flere – var på plass igjen. Jeg gikk i samme felle som så mange før meg. Nye slankekurer fulgte, mer eller mindre mislykkede. I bunn lå en depresjon som jeg til da ikke hadde tatt tak i. Mange år senere ble det oppdaget at jeg hadde lavt stoffskifte og det hadde jeg nok hatt lenge uten at det ble fanget opp. Det var nok mange faktorer som spilte inn, men det hjalp ikke på depresjonen å gå ubehandlet så lenge.

Jeg var inne i en negativ spiral der kosemat var det eneste som «hjalp». En kortvarig hjelp da, for etterpå føler man seg som en dritt. Fastlegene ser at du er overvektig og kommer med formaninger om at du må endre kosthold, men ingen spør hvorfor det er blitt slik.

I dag er jeg sterkere, mye takket være slankemedisinen jeg går på, men også fordi jeg er på et bedre sted i livet. Likevel kan jeg fortsatt ha dager der jeg får akutt lyst på noe. Pga medisinen begrenser det seg naturlig, men én dag skal jeg jo klare meg uten den. Tror derfor det er lurt å bruke god tid på veien ned slik at både kroppen og hodet venner seg til den nye vekten. 

Jeg kommer nok ha problemer med overspising lenge, kanskje for resten av livet. Psykologen min fortalte om mindfull spising, noe Newth også nevner som en av metodene han bruker for å få bukt med lysten. For det vil alltid være fristelser og hendelser som trigger spiselysten. Vi må jo ha mat, ikke sant? Mat er forbundet med de fleste store begivenheter i livet. Vi bruker mat for å feire, for å sørge (gravøl), som kos osv. Newth nevner julen som en av triggerne. Jeg vil også trekke frem ferien. Selv om man har de beste intensjoner om å leve sunt så forbindes jo ferie med lettvint mat, is og kanskje litt mer alkohol enn det man er vant til.

Likevel har jeg denne ferien klart å ta av – til tross for at jeg ved et par anledninger sprakk så det sang. Men – en sprekk eller to er ingen katastrofe så lenge man klarer å hente seg inn igjen. Og det klarte jeg heldigvis. 

Jeg avslutter ferien med et nytt tall på vekten: 87,4! Det er ned 400 gr fra forrige veiing. Er så glad for at jeg har klart å holde vekten i ferien og til og med gått ned! Jeg kunne nok gått enda mer ned hadde jeg gått inn for det, men det har også vært viktig for meg å kunne kose meg litt ekstra i ferien. Jeg er nå kun tre kilo unna fra å nå et viktig delmål – nemlig å gå fra fedme til overvektig. 

I morgen tar jeg fatt på hverdagen igjen. Det vil nok bli tungt å stå opp tidlig igjen for jeg har virkelig snudd litt opp ned på døgnet disse siste ukene. Den største utfordringen blir likevel å komme seg sånn noenlunde tidlig til køys. 

Utfordringene står i kø denne høsten og akkurat det kjenner jeg at jeg gruer meg litt til. Jeg har bare skjøvet det unna til nå. I oktober blir det jobbtur til Trondheim, men det ser jeg frem til. Noen netter på hotell er ikke å forakte. Det blir første flytur på 2 ½ år for meg. Siste turen var dagen før Norge stengte ned i mars 2020. Da hadde jeg vært på konferanse i nettopp Trondheim. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Blir vel en ny smittetopp til høsten, har hørt om flere som har vært syke i sommer. Selv har jeg sluppet unna til nå, men føler nettet snører seg sammen 😉 

Det er 1. august og jeg har tatt fatt på min siste ferieuke. Dagene har bare flydd av gårde, føler jeg. I dag har det vært fint og sommerlig her i Bergen, men det ser ikke lyst ut for de neste dagene. 

Dette har i hvert fall vært en veldig koselig dag. Og den startet særdeles hyggelig da jeg gikk på vekten og det lyste et nytt tall mot meg – 600 gram ned! Nå setter jeg inn et ekstra gir fremover slik at jeg forhåpentligvis innen jul har nådd målet om å «bare» være overvektig.  

Så dro jeg på besøk til en bekjent fra tibbemiljøet – hun har fått sitt første valpekull og i dag er de syv uker gamle. Herregud, kan jo bli valpesyk av mindre, men nei. Uansett hvor søte de er så blir det ingen flere valper 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men for noen nydelige små nøster og så tillitsfulle! Jeg fikk en god dose med deilige valpesusser og etterpå ble det rift om plassen på fanget fra de andre hundene. 

Etter besøket hentet jeg foreldrene mine og så dro vi en tur hjem til meg. Her fikk vi en koselig stund ute på terrassen før jeg kjørte de hjem og ble servert middag. 

Nå blir det avslapping resten av kvelden, kanskje titte litt på Netflix. Men først nyte de siste solstrålene på en stund. 

I går tok vi turen til Dalsknuten, en av flere topper her på Losna. Jeg har vært der én gang tidligere, men da valgte vi en annen vei opp. Nå skulle vi gå opp det bratte skaret der jeg tidligere kun har gått ned. 

Det er to år og minst 15 kilo siden jeg var på «Knuten» sist. Det var blytungt, minnes jeg, og det er jo ikke så rart når man veier over 100 kilo! Vel var det tungt innimellom nå også, men det kan ikke sammenlignes med slik det var sist. Jeg er mye mer utholdende nå og pausene kortere. 

Tenk hvordan det vil bli når enda 15 kilo er borte! Kanskje blir jeg reneste fjellgeiten hehe.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det kunne blitt en artig video på tilbaketuren. Deler av veien går gjennom høyt ormegress, og jeg gikk og filmet – trodde jeg. Plutselig forsvant beina under meg og jeg lå så lang jeg var. Dessverre hadde jeg tydeligvis klart å holde fingeren foran linsen, så kun innsiden av håndflaten vistes…