ChatGPT er redningen når du sitter der; med skrivetørke og helt tom for idéer 😆 Og bare for å presisere så ingen tror dette er noe jeg pleier å gjøre: dette er for gøy!

Jeg skrev inn følgende setning: «Hvordan overleve en uke uten wifi forslag til morsomt blogginnlegg» og dette var det som kom opp:

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Så, du har blitt utfordret (eller tvinges til) å tilbringe en hel uke uten Wi-Fi. Panikken setter inn: Hvordan skal du klare deg uten å oppdatere Instagram-historiene hver time, sjekke e-posten hver 15. minutt, eller se YouTube-videoer av katten som spiller piano? Frykt ikke! Her er din overlevelsesguide, fylt med humor, tips og en god dose overdrivelse.

Dag 1: Den totale benektelsen Du våkner opp og oppdager at Wi-Fi er ute. Hjertefrekvensen øker dramatisk. Du sjekker ruteren 14 ganger før du innser at du ikke kan gjøre noe. Du klandrer alt fra internettleverandøren til de stakkars routeren for denne katastrofen.

Tips: Fyll tomrommet med fysisk aktivitet – gå uten mål og mening rundt huset. Kall det “fysisk utholdenhet” for å gjøre det mer legit.

Dag 2: Det er ingen vei tilbake Du har nå innsett at det ikke er noen vei ut, og du begynner å utvikle en strategi for å overleve. Du prøver å lese en bok, men du blir distrahert av tanken på alle de YouTube-videoene du går glipp av. Øynene dine brenner av ikke å være på skjermen.

Tips: Finn en ny hobby! Jeg foreslår at du begynner å lære deg å spille et instrument. Eller bare sett på en plante og tenk på hvordan den føler seg mens du stirrer på den.

Dag 3: Sosial kontakt – en ny oppdagelse Du husker plutselig hvordan det er å prate med folk ansikt til ansikt! Uten Wi-Fi blir samtalene dypere – eller, i det minste mer desperate. Du spør tilfeldige folk på gata om de har Wi-Fi (og om de vil dele det med deg).

Tips: Bruk denne tiden til å utvikle ditt eget personlige sosialt nettverk – fysisk! Inviter naboen på kaffe og diskutér den nyeste boka du ikke har lest, men som du ser på bokhyllen.

Dag 4: Hvordan takle den skjulte melankolien Wi-Fi-mangel begynner å føles som en langvarig depresjon. Du har allerede lest de samme avisartiklene på papir tre ganger, og du har blitt ekstremt god til å løse kryssord (det er din nye spesialitet, å løse 3-ord-kryssord).

Tips: Ditt nye mål? Bli “internett-fri zen-master.” Begynn å meditere – men vær advart, ingen “meditasjonsvideoer” på YouTube til å hjelpe deg.

Dag 5: Den magiske verden av TV-kanaler Du oppdager at TV-en faktisk har flere kanaler enn bare Netflix. Hele familien samles rundt TV-en for å se på et “liv” uten Wi-Fi. Plutselig begynner du å sette pris på alle de forskjellige kanalene som viser reklamer du aldri hadde sett før.

Tips: Se på gamle TV-serier som du pleide å hate, bare for å få den digitale følelsen av å “koble til verden” på en annen måte. Tenk på det som en form for “retro meditasjon.”

Dag 6: Den store oppdagelsen – papir er fortsatt en ting Du prøver å skrive noe på papir. Faktisk skriver du et brev til en venn. Du finner ut at gamle metoder fortsatt fungerer, og at ord på papir er mye mer tilfredsstillende enn å sende en e-post.

Tips: Test gamle oppfinnelser som å bruke en blyant og papir for å ta notater. Du kan til og med prøve å bruke gamle skolemetoder som “dagbokskriving” for å få ned tankene dine på en mer “analog” måte.

Dag 7: Tilbake til virkeligheten Den siste dagen er her. Du har overlevd. Du har brukt tid på å reflektere over livet og kanskje fått en ny forståelse av hva som faktisk er viktig. Eller du har kanskje bare gått rundt og hatt en uhelbredelig lengsel etter å få Wi-Fi tilbake.

Tips: Lag en liste over alt du har lært om deg selv – og alt du gleder deg til å gjøre med Wi-Fi igjen. Sjekk e-posten, gå på Instagram, og feire at du har overlevd!

Avslutning: Å overleve en uke uten Wi-Fi er kanskje en av de største utfordringene vi står overfor i det 21. århundre, men vi kom gjennom det! Har du noen gang hatt en Wi-Fi-krise? Hvordan overlevde du? Legg igjen en kommentar – jeg lover, ingen Wi-Fi er nødvendig for å dele tankene dine!

Dagens teknologi altså 🤣

Bloggeren Utifriluft har stadig vekk noen utfordringer til oss medbloggere og i dag var temaet «Fra jeg var liten». Det passet meg ypperlig for hva fant jeg ikke i boden i dag da jeg ryddet opp etter oversvømmelsen?

Jo, nemlig gode, gamle Brumlemann!

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Denne bamsen fikk jeg da jeg var ca 6 måneder gammel så den har fulgt meg gjennom livet i over 56 år! Han har gjennomgått en del på disse årene, er sydd både her og her, og i dag ble han også reddet fra drukningsdøden. Søkk våt som så mye annet i boden, men «like hel».

Nå ligger han på badet og tørker.

Han gav meg stor hjertesorg den sommeren jeg dro på ferie og jeg hadde glemt ham hjemme. Savnet var så stort – jeg husker ennå den følelsen jeg hadde da jeg var på vei hjem. Gleder meg sånn til å se han igjen!

Å ha tannregulering i voksen alder føles litt rart. Det er en stor overgang og litt overveldende å ta inn over meg at dette er noe jeg må gå med i hele 2025. Men så lenge sluttresultatet blir bra, vil det være verdt det.

Som jeg skrev i går; det går mye i shaker, supper grøt og yoghurt, i hvert fall nå i starten. Det er rart å ikke spise normal mat, som brød til frokost eller knekkebrød til lunsj, men det blir en vanesak det også. Jeg kan forsåvidt spise brød da, men ikke skorpe. En gratis slankekur som noen sa, men helt gratis er den jo ikke da haha. Likevel får jeg en enestående mulighet til å gå ytterligere ned så kanskje jeg når trivselsvekten min i løpet av dette året?

Helt ærlig har jeg ikke vært på vekten siden før jul. Det ble jo en del utskeielser i desember, så har rett og slett ikke turd. Men nå er det slutt på unnskyldningene og utskeielsene, og det vil jeg nok fort merke på klærne. Kjenner meg motivert, men så har jeg heller ikke noe valg.

Det er litt uvant å se meg med streng, men sånn ser jeg altså ut nå.

Jeg er visst fremdeles et persilleblad på visse områder…

Dette med vannlekkasjen i garasjen og bodene har gått litt innpå meg. Jeg må ha en større opprydning i boden min, få oversikt over hva som er ødelagt og eventuelt lage en forsikringssak på det. Jeg har jo innboforsikring gjennom fagforeningen min, visstnok også en av de beste, men jeg hater sånt skjemahelvete! Likevel; det må til.

Så er det jo dette med bilen, den ladeluken som ble knekt osv. Nå er ikke dette noe som haster da for den er tett, men likevel. På et tidspunkt må jeg jo få den fikset.

Det har vært mye på jobben også i det siste. Masse teknisk å sette seg inn i og jeg er dessverre en som har lett for å ta jobben med meg hjem. Jeg er blitt flinkere da, og så hjelper det å ha så gode kolleger rundt meg. Et godt arbeidsmiljø er virkelig alfa og omega!

Det blir bare litt mye innimellom. I dag lyttet jeg til det kroppen fortalte meg, og dro hjem tidligere. Møtte ikke annet enn stor forståelse!

Det som plager meg minst er tannreguleringen som jeg fikk satt inn i går. Har ikke kjent noe smerte, annet enn at jeg er litt sår på innsiden av kinnet. Det er så klart uvant, men det vil jo gå seg til. Matinntaket består nå i starten for det meste av supper, shaker og grøt. Hver tredje uke skal jeg inn for å stramme strengen. Tannlegekontoret blir mitt andre hjem fremover haha.

Aldri så galt at det ikke er godt for noe; nå fikk jeg i det minste bort rotet mitt fra garasjen!

For å ta det hele fra starten; vi har hatt vannlekkasje i garasjen og i bodene. Vannet fosset ut i går og det steg raskt. Og her satt jeg i sofaen, og ante fred og ingen fare. Alt var i sin skjønneste orden da jeg kom hjem. Det regnet mye da og jeg visste at det kunne bli vanskelige kjøreforhold pga dette og snøsmeltingen, men hadde likevel ikke drømt om at noe sånt som dette skulle skje i en helt ny blokk! Jeg så at det kom en melding i en av facebookgruppene om at det var vann på gulvet, men forsto ikke omfanget og det tror jeg ikke de som meldte fra forsto heller.

Jeg jobbet en stund, skrev jo også et blogginnlegg om min frustrasjon over dagens teknikk og satte meg til å se – av alle ting – den danske serien: “Familier som våre”. Den handler ironisk nok om at Danmark må stenge ned som følge av at landet blir oversvømt. Merkelig serie, men det er en digresjon…

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Oppdaget i hvert fall plutselig at det gikk folk utenfor leiligheten, de lyste med lommelykt mens de sjekket kumlokkene. Og plutselig dundret det på døren: om jeg hadde en elbil i kjellergarasjen? Da måtte jeg i så fall fjerne den straks for garasjen var full i vann! Jeg hoppet i skoene (vintersko….så lurt) og styrtet avgårde. Tok først trappene ned, men der kunne jeg ikke komme meg ut for vannet var over de nederste trappetrinnene. Valgte derfor å gå via garasjen i etasjen over. Der sto naboene og alle var i villrede om hva som ble gjort, om brannvesen var tilkalt osv. En snill nabo hjalp meg med å få bilen ut for selv hadde jeg måttet svømme inn. Ikke langt fra i alle fall. Kom i hvertfall ikke så langt med de vinterskoene.

Bilen var heldigvis ferdigladet, men tør ikke tenke på hva som kunne skjedd om den hadde blitt stående der. Vann og strøm er liksom ikke en helt heldig kombo… Da får det heller våge seg at ladelokket på bilen røk, det må da være lett å fikse.

De holdt på med kjelleren til langt på natt og i dag formiddag kunne vi omsider få kjøre bilene inn igjen. Men bodene er også fulle av vann, så flere av bøkene mine som sto i kartonger er ødelagt og album har fått vannskade. Det er uansett ikke dyre ting, men mer ting jeg har et følelsesmessig bånd til da. Jeg må jo bare få gjort alvor av å bosse mye av det som står der og så må det jo få tørke.

Det ble hjemmekontor på meg i dag, for å si det sånn.

Men – så må jeg jo fortelle! Den nye proxyløsningen som jeg fortalte om – den funker! Det jeg trodde manglet, er ikke en feil, men slik det skal være. Det vil si at overgangen gikk smertefritt likevel! Tror vi på det? Virker det ikke litt for godt til å være sant? Hahaha. Nei, jeg må jo bare stole på det ekspertene sier.

I så fall kan vi virkelig klappe oss selv på skulderen for vel gjennomført jobb!

Ingenting kan gå helt etter planen. Det dukker alltid opp noe, slik som i dag. Vi skulle gå over til en ny proxyløsning på jobb. Proxy er altså et teknisk vidunder som skal gjøre slik at alle ansatte og studenter – uavhengig av hvor de sitter – skal få tilgang til våre digitale ressurser.

Først funket ikke noe og panikken steg. Fant tilslutt ut hvor feilen lå og da det var rettet, fikk vi tilgang. Men – det skal komme opp et påloggingsvindu, noe det selvfølgelig ikke gjør. Så skal man melde fra til brukerstøtte, men det er ikke alltid så enkelt å formidle når man må kommunisere på engelsk. Takk gud for chatGPT i så måte. På oversettelse er dette verktøyet genialt.

Det er ikke så enkelt å holde hodet kaldt i slike situasjoner. Kjente det kokte godt i topplokket. Heldigvis har jeg en sjef som klarer å roe meg ned, som støtter og som forteller meg at dette ikke er verdens undergang. Vi vil finne ut av det tilslutt, selv om jeg helst så at vi hadde fått et svar i dag. Med én gang! NÅ! Hehe.

Fikk i hvert fall streng beskjed om ikke å gruble på dette når jeg kom hjem. Kjenner at det ikke er heeeelt enkelt, men jeg prøver.

Jeg er sikkert ikke alene om å bli frustrert. Vi er jo så avhengige av denne teknologien og så skal det bare en bitteliten feil til før noe ikke fungerer som det skal. Slik som Bane Nor opplevde før jul. En feil i kommunikasjonssystemet førte til at togtrafikken i hele landet sto. Det tok jo sin tid før de fant ut av feilen så det har nok vært noen med høy puls der ja. Når jeg tenker på dét, fortoner ikke våre tekniske problemer seg som så store. Konsekvensene er i hvert fall minimale i forhold.

Ahhh, for en deilig følelse det er når man får til noe en har satt seg fore! Jeg er ikke en som gir opp så lett heller.

Trengte jeg en mann eller en handy venninne? Niks. Det jeg trengte var litt søvn og så en ny gjennomgang av bruksanvisningen. Da forsto jeg hva jeg hadde gjort galt.

Det eneste som mangler nå er håndtak – de kom ikke med i forsendelsen. De måtte bestilles utenom, noe jeg gjorde, så det blir en telefon til IKEA i morgen.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

I dag har jeg vært en tur til foreldrene mine, jeg har faktisk ikke vært der siden i fjor 😆 Fikk deilig middag og etterpå gjøv vi løs på juletreet. Så nå er det tatt ned og nissene pakket bort. Sees igjen om ca 11 måneder.

En spennende uke står foran meg. Det skjer litt både på jobb og på privaten. Gruer meg litt til begge deler, men krysser fingre for at alt går bra.

I dag er jeg fullstendig gåen. Så stiv og støl. Kanskje ikke så rart med tanke på hva jeg bedrev i går haha. Kommode og Ikea er stikkordene. Et annet er montering. En liten kommode riktignok, men i 9(!) kartonger! Trenger jeg si mer?

Det gikk bra  – en stund. Det skulle jo være så enkelt – bare å klikke på plass. Vel, den som holdt å klikke var meg – de dingsene som så lett skulle klikkes på plass, fikk ikke jeg til å rikke. Tilslutt tenkte jeg at det fikk være godt nok som det var. Så skulle jeg sette skuffene på plass…

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Oppdaget noe jeg hadde gjort feil, og prøvde på nytt, men nei. Hva har jeg gjort galt?? Har fulgt tegningene til punkt og prikke. De skinnene… aner ikke hvor mange ganger jeg har skrudd de ut – endret plassering osv. uten hell. Da ender det med at jeg ikke får den nederste skuffen inn i selve sporet.

Må jeg virkelig tilkalle en MANN for å få dette i orden???

Hele fredagskvelden gikk med til dette. Tilslutt hadde jeg mest lyst til å hive de vegg i mellom. Da jeg omsider tumlet til køys, klarte jeg ikke la tankene fare, men ble liggende og tenke.

I dag skal jeg på en liten bursdagsbrunch, så dette får bare ligge. Den en gang så ryddige stuen ser nå ut som det har vært en tornado forbi. Papp og bruksanvisninger alle veien.

Takke meg til møbelbutikker der du får møblene delvis montert.

Jaja, det blir vel bra tilslutt, får vi håpe.

Saved by the bell eller noe sånt. Tannlegen er blitt syk så timen i morgen utgår. Sånn er det. Litt lettet er jeg, samtidig var jeg jo forberedt på at det skulle skje i morgen. Nå får jeg en liten utsettelse.

Se den flotte himmelen! I dag var den enda nydeligere enn i går – snakk om himmel i brann. Deilig var det endelig å komme seg ut i frisk luft etter å ha sittet inne foran pc’en i mange timer. Kjenner det i nakken at jeg har jobbet mye. Men av og til er det vanskelig å gi slipp – man vil helst bli ferdig. Det endte med at jeg tok pc’en med meg hjem så jeg fikk jobbet et par timer til.

Nå tror jeg faktisk at jeg skal køye. God natt!

Vi er allerede én uke inn i det nye året. Dagen i dag er til minne om helgenen Severinus, som døde 8. januar i 482 e.Kr. Et ukjent navn for meg. Ikke så rart kanskje da det visstnok er bortimot 12000 av dem. Det skal noe til å holde rede på dem alle.

Jeg er ikke sååå interessert i Den katolske kirke og alle dens helgener heller, må jeg innrømme. Én ting er i hvert fall sikkert; jeg kommer nok aldri bli en av dem 😉

Nok om helgener.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Husker dere at jeg nevnte jeg skulle få tannregulering? Vel, på fredag skjer det altså. Jeg har begynt å grue meg litt, eller spent er vel mer det rette ordet. Hvor vondt vil det gjøre? Hvordan blir det å spise? Vil jeg venne meg fort til det? Mange tanker som surrer, men jeg angrer ikke på beslutningen. Kommer bli så spennende å se sluttresultatet.

Det er så nydelig ute i blåtimen. Tok en tur med Embla før vi dro hjem og jeg kunne bare blitt stående og nyte synet. Det er så vakkert, synes jeg!

Her skimtes Askøybroen med alle lysene. Det er fremdeles kaldt i Bergen, men det har heldigvis ikke kommet mer snø. Slik det er nå er det fint. Dessverre skal det begynne å regne i neste uke så da forsvinner vel hele herligheten.