Jeg nekter! Selv om påsken for mange forbindes med snø og kos ved hytteveggen, ønsker jeg meg en bypåske fri for snø. Jeg vil ha vår jeg – slik jeg fikk oppleve et snev av i Oslo!
Men det er jo tidlig ennå. Jeg vet. Akkurat nå er jeg glad for regnet som er meldt. Dette vil forsvinne – kanskje allerede i morgen.
Første dag av konferansen er over. I denne stund er nok de fleste på konferansemiddag, men den hopper jeg glatt over. De får det sikkert koselig – men selv ville jeg nok ikke brukt det ordet. For meg er slike tilstelninger så langt fra koselig som det kan komme.
Da var det langt koseligere å treffe Frodith. Selveste Frodith får jeg si! Da jeg oppdaget henne, føltes det nesten som å se en kjendis hahahaha.
Timene fløy. Frodith var like hyggelig som jeg hadde fått inntrykk av gjennom bloggen. Veldig kjekt at vi fikk til et møte til tross for at jeg gjorde om på de opprinnelige planene.
Etter møtet tuslet jeg videre langs Akerselva mot Sagene. Det har jo vært en drøm for meg dette å se Hønse-Lovisas hus og fabrikkområdet rundt. De som har lest serien “Sønnavind” vet jo at store deler av handlingen er lagt nettopp til dette huset. I boken kalles den “verksmesterboligen”. Det er ikke en roman av stor kunstnerisk verdi dette, men helt ok. Av og til er det godt å bare ha noe enkelt å slappe av med, synes jeg.
VøyenfalleneHønse-Lovisas husFabrikkjentene på Beierbrua
Et flott stykke Oslohistorie.
Det har nok blitt noen skritt på meg i dag, men godt å være i bevegelse. Og så var det sol! En fin vårdag i Oslo – hjemme har det regnet, hørte jeg rykter om.
Nå skal jeg bare ligge i sengen og slappe av resten av kvelden.
Det belgiske kongeparet og jeg er på plass i Oslo – om enn ikke i heeelt samme ærend da.
Turen bort gikk fint. Jeg fant frem, men spørs om jeg klarer å finne veien ned til frokostsalen i morgentidlig… Her var det så mange og lange korridorer – jeg følte jeg gikk og gikk. Tror det må være det fineste og mest fancy hotellet jeg noensinne har bodd på. Lobbyen er diger og spektakulær.
Rommet er også fint.
Her skal jeg nok få det bra.
Konferansen starter i morgen og så har jeg jo litt andre planer også. Blir en fin dag, tror jeg.
Må si jeg er fornøyd med å kunne sitte avslappet på rommet nå i kveld og følge gallamiddagen på Slottet på TV, i stedet for å delta selv haha. Rart å tenke på at de i skrivende stund befinner seg “rett opp i gaten”.
Det har vært stille fra meg den siste uken. Jeg har vært så sliten at jeg knapt har orket å gjøre noe – langt mindre å blogge. Jeg mistenker at det er pollensesongen som gjør meg trøtt, selv om det ifølge varselet har vært lite eller ingen spredning.
Jeg tok en allergitest for mange år siden, men den gav bare et lite utslag. Jeg husker heller ikke lenger hva den gav utslag på, men det var tydeligvis så lite at jeg ikke skulle behøve å gå på medisin. Jeg husker jeg reagerte på svaret fra legen for plagene var der jo.
Senere – da jeg forsto at jeg var høysensitiv – falt en del brikker på plass.
For høysensitive kan faktisk oppleve ubehag i pollensesongen selv om ikke mengden av pollen er så stor. På grunn av av vi har et nervesystem som bearbeider sanseinntrykk dypere, kan det gjøre slik at vi legger mer merke til kroppslige signaler. Små irritasjoner kan oppleves sterkere.
Leser på nettet at pollen kan hope seg opp gjennom dagen og at symptomene gjerne forverres om kvelden. Det er jo nettopp på ettermiddagene/kveldene jeg har kjent det mest. Trøttheten. Øynene som svir og renner.
Det er jo ingen tvil om at jeg reagerer på pollen uansett hva denne testen viste for mange år siden. Og det spiller ingen rolle om spredningen er lav – jeg kjenner det jo selv på kroppen min.
Heldigvis har jeg en fastlege som lytter så jeg har nå fått resept på medisin.
Aner ikke hva jeg har gjort for å fortjene dette, men det vanket noen overraskelser også i dag. Fikk blant annet et nydelig smykke og øredobber av foreldrene mine.
Ser dere hva det forestiller?
Kunne ikke passet bedre for et hundemenneske som meg.
Skikkelig god pavlovakake med en litt annerledes vri der bærene er byttet ut med karamelliserte hasselnøtter. Kan love det smakte godt!
Ene gaven jeg fikk. Her er det noen som virkelig kjenner meg hehe. I tillegg fikk jeg en deilig pyjamas fra Getinspired.
Gaven fra min søster skrev jeg om HER mens jeg fra mine foreldre fikk en kosedrakt.
Men det handler ikke så mye om gavene. Tenker på denne kaken som ble laget, så mye kjærlighet og omtanke som den rommer. For ikke å snakke om maten som ventet på meg. At noen har planlagt å gjøre litt ekstra stas på MEG – det betyr mest.
Det er ikke noe gøy å bli gammel – såpass ærlig må jeg være. Nå er ikke 58 år gammelt da, men når vi quizzer på jobb, kommer jo aldersforskjellene mellom yngre og eldre garde tydelig frem.
Som nå på fredag da ene spørsmålet var hvilket program Sten Broman ledet? Noen her som husker?
Vi var tre som visste svaret – resten hadde aldri hørt om hverken programmet eller programlederen.
Jaja, den yngre garde skal også bli eldre en dag. Slik er det for oss alle. Og vi skal jo være takknemlige for dét, for hva er alternativet?
Mye nedbør, kraftig vind, flom og jordskred oppsummerer de siste dagene her på Vestlandet. I går kom det til og med sludd da jeg dro på jobb.
Heldigvis merket ikke jeg så mye til vinden der jeg bor. En kollega av meg bor derimot i 12. etasje i en blokk, og han har virkelig kjent uværet på kroppen de siste dagene. Bygget svaier, og vannet i toalettet skvulper. Nå har blokken stått i mange år, så den står vel i noen år til. Likevel; jeg er glad jeg bor på bakkeplan…
Jeg vet ikke om det skal blåse i helgen, men vått skal det bli. Riktig ufyselig, så lange turer blir det ikke. Er imponert over de som trosser vær og vind – selv synes jeg ikke noe om å være ute når det stormer rundt ørene.
Dette blir nå en fin helg uavhengig av vær og vind. Jeg skal nyte min siste dag som 57-åring for i morgen er det den “store” dagen.
Får jeg kake tro? Jeg har hørt visse rykter…
Neida, det eneste som er rundt er 8-tallet haha, men en liten feiring blir det. Alle urolighetene rundt omkring gir oss ikke akkurat så mye å feire for tiden, men nettopp derfor er det ekstra viktig å samles og gjøre ting som gir lysere stunder. Nå er jo ikke vi direkte berørt av krigen i Midtøsten, men situasjonen vil kanskje påvirke oss på andre områder.
Uansett er det skummelt det som skjer.
Leste i avisen at det er så mange tilfluktsrom som ikke er blitt vedlikeholdt på mange år. Flere er i dårlig stand. Hvordan blir det da den dagen vi får behov for disse? Litt dårlig planlegging med tanke på at vi har hatt en krig gående i Europa i 4 år nå…
Jeg ville uansett ikke vært velkommen der, siden dyr ikke får være med inn i tilfluktsrom. Og jeg ville aldri forlatt Embla for å redde meg selv – det kan jeg si helt oppriktig.
Det er kanskje litt tidlig å pakke bort vinterskoene helt, men foreløpig har de blitt byttet ut med småsko. Det er nemlig vår i luften i Bergen.
Jeg gikk veldig til det i forgårs da jeg var på vei til sentrum for å spise middag med kolleger. Solen skinte og det var 7-8 plussgrader. Jeg tok veien gjennom en del av byen jeg sjelden befinner meg i, og fikk plutselig lyst til å utforske området mer. Det ble ikke tid til det akkurat da, men det er noe jeg virkelig har lyst til å gjøre en dag det er opplett og fint – ta med meg Embla og rusle rundt i til dels ukjente trakter. Rett og slett være turist i egen by.
Jeg hadde det forresten veldig koselig på middagen selv om indisk mat ikke er min største favoritt da. Restauranten er tydeligvis populær for da vi gikk, var det stinn brakke. Varanasi heter stedet og ligger på Strandkaien.
Dagen i går ble jo selvsagt preget av urolighetene i Midtøsten.
Det var derfor så godt å bare kunne koble helt av fra alt som het nyheter og sosiale medier i går kveld. Heller nyte tiden sammen med gode venner. Vertinnen disket opp med den møreste biffen jeg noensinne har spist, tror jeg. For ikke å snakke om alt det deilige tilbehøret, inkludert dessert. Og vin – mmm. Og selv om det var lenge siden sist vi møttes, var kontakten der. Akkurat som før.
Kvelden gikk selvsagt litt for fort. Vi brøt opp ca halv ett, noe motvillig egentlig.
Jeg fikk selvsagt ikke sove da jeg kom hjem, til det hadde jeg litt for mange tanker. Det er typisk når jeg har vært ute et sted, jeg trenger alltid tid til å roe ned, lande.
Jeg ble liggende i sengen og scrolle – ikke beste måten å roe ned på slik verden i dag ser ut. Men fikk med meg at en bergenser hadde gått hen og vunnet Melodi Grand Prix! Jeg husket ikke en gang at det skulle være finale – har ikke fulgt så mye med på det i år. Ut i fra det jeg hørte av låten, må jeg jo si at den absolutt kan ha vinnersjanser. Mannen har også stemme, noe som er et pluss. Så YA YA YA fra meg hehe.
Jeg er trøtt i dag, er jo ikke vant med å rangle slik. Så det blir noen rolige timer hjemme, før jeg kanskje stikker en tur til foreldrene mine senere.
Førstkommende lørdag skal jeg treffe igjen noen venninner fra hundemiljøet. Etter at vi sluttet å dra på hundeutstillinger, har det blitt stadig lengre mellom gangene vi møtes. Det er trist, men livet skjer og tiden strekker ikke alltid til. Det blir derfor veldig koselig å komme sammen igjen.
I neste uke blir det ut og spise middag med jobben.
Så nærmer det seg bursdagen min. Jeg vet allerede hva jeg får av søsteren min – hun har nemlig kjøpt billetter til en teatervandring om da Bergen brant i 1916. Det blir spennende. Det er alltid lettere å lære når historien formidles levende og engasjerende.
Ellers blir det nok også en liten feiring med familie og venner den helgen jeg har dag, tenker jeg. Ikke at en 58-års dag er så mye å feire da. Bare to år til jeg fyller 60! Absurd i mine øyne.
Om vel én måned drar jeg til Oslo på konferanse. Jeg har valgt å bli igjen noen dager slik at jeg får meg en langhelg der borte.
Helgen etter påske er det klart for jentetur til Krakow. Det er en tur jeg lenge har sett frem til å ta.
Selve påsken har jeg ingen planer for annet enn at jeg skal være hjemme. Men bypåske kan være fint det.
Det ser forresten ikke slik ut lenger. All snø og is er regnet bort. Forhåpentligvis var dette siste snøen denne vinteren, men det er vel kanskje å være vel optimistisk.