Å ligge og tenke på alt som hoper seg opp på jobb og ikke blir gjort, er nesten det verste med å være syk. Nå løper ikke oppgavene sin vei da, men noen oppgaver haster jo litt mer enn andre.
Det var derfor godt endelig å bli ajour på jobb. 100% frisk er jeg ikke, men mye bedre enn jeg var. Men det er tydelig noe som går for det er flere hos oss som er dårlige – det hostes og harkes hvor enn du snur deg. Hva jeg har hatt aner jeg ikke. Før ville jeg sagt en god, gammaldags forkjølelse med feber – det var så enkelt da. I våre dager kan det ha vært RS-virus, rhinovirus, korona etc. Ett fett, tenker jeg. Syk var jeg, okke som.
Vi går inn i den siste helgen i april. På bjørken er løvet i ferd med å sprette ut for alvor og det blir grønnere for hver dag som går. Den fineste tiden – den vi har ventet så lenge på – er her. Så snart jeg er i form til det, skal jeg få ryddet litt på terrassen, plante og gjøre det koselig.
Så lite man egentlig ser, så lite man egentlig vet om andre menneskers liv. Her hun står og titter inn gjennom den smale sprekken forstår hun jo det.
Salgsannonsen hadde ført henne mange år tilbake i tid – en tid hun lenge hadde prøvd å fortrenge. Det var et annet liv og hun var en annen person – da.
Sett utenfra er det idyll. Et koselig hus med en hage som en blomstereng. En landlig atmosfære. Et paradis for barn…
Hun lukker øynene og brått er hun tilbake. Fuglekvitter og barnelatter fyller luften, men med ett er det noe som skjærer gjennom. En lyd… av noe som velter? En disharmoni sprer seg.
Hun hører morens stemme: “pappa er bare trett og sliten for tiden. Han jobber jo så mye for at vi skal ha det bra”. Hun ser moren for seg der hun står på kjøkkenet, med skjelvende hender og det litt hektiske preget.
Hun kulser der hun står enda til at det er midt på sommeren.
Alt for fasaden. Som hun hatet det.
Den dagen hun dro, lovet hun seg selv å aldri komme tilbake. Nå står hun her igjen. 40 år er gått – likevel er det som om tiden har stått stille. Alt kommer tilbake.
Hun står i det. Lukker øynene mens følelsene raser i kroppen. Tårene presser seg frem, men hun lar de bare komme.
Gradvis erstattes ubehaget med en ro hun ikke har kjent på lenge. Hun åpner øynene, trekker pusten dypt før hun snur – og går.
Jeg er faktisk sulten igjen – kanskje det betyr at jeg endelig er på bedringens vei?
Har stort sett bare ligget rett ut siden jeg kom hjem fra Krakow. Prøvde meg jo på jobb på onsdag, men kjente ganske fort at formen ikke var der, så jeg dro hjem igjen tidlig.
Jeg har ikke orket gjøre noe. Har stort sett bare sittet i sofaen, men i går ble selv det for tungt. Feberen kom og tok meg, og jeg måtte bare kapitulere. La meg i sengen og der ble jeg. Sto bare opp for å ta tabletter og gå på do – ellers har jeg sovet. I natt hadde jeg høy feber, men ikke tale om at paracet skulle hjelpe, så i dag morges gikk jeg over til ibux i stedet. Det satte fart på sakene. Jeg har svettet så mye så tror nesten jeg kunne vridd sengetøyet!
Så er det siste påskeferiedagen for denne gang. Jeg er glad jeg ikke var av dem som måtte dra tidligere hjem fra fjellet og dermed ende opp i endeløse køer, for å unnslippe Dave. Jeg så at han herjet godt på sørlandet – selv merket jeg knapt noe til han.
Det blir en kort arbeidsuke for meg. Kun tre dager og så er det ferie igjen. Vi drar til Krakow på fredag og blir til tirsdag. Jeg har så smått begynt forberedelsene, men vanskelig å vite hva jeg skal ta med av klær. Ene dagen melder de opp mot 20 grader – neste dag er varselet totalt forandret og de melder minusgrader! Tenker at ull ikke er så dumt å ta med – for sikkerhets skyld.
Andre klesvasken er satt på nå. Utenfor vinduet skinner solen, og jeg tenker jeg burde kommet meg på en liten tur.
Burde, burde, burde. Der var den igjen.
Men jeg skal. Om ikke annet så for Emblas skyld. Herregud som jeg kommer savne henne når jeg er i Polen! Gruer meg til akkurat det.
Lille, skjønne, raringen min. Tenk at hun blir 12 år i sommer! Hun kom til meg som 5-åring og nå blir hun 12!? Hvor ble de årene av?
Jeg fikk akutte smerter i magen en stund etter at jeg hadde lagt meg. Ble skikkelig dårlig og på et tidspunkt ble jeg litt redd for om det var dette noroviruset jeg hadde fått. Har sett at en del har fått ødelagt påsken sin pga dette.
Det ble noen runder på do, men slapp heldigvis unna oppkast. Magesmertene gav seg etterhvert, men det tok sin tid før jeg sovnet.
I dag er jeg helt fin igjen – en smule trøtt bare.
Dagen og kvelden i går ble så fin. Søster, nevø og jeg overnattet like så godt hos foreldrene mine. De andre koste seg med fotball på tv mens jeg strikket.
Egentlig burde jeg jo ha laget meg en skikkelig påskegenser, men det får bli et prosjekt til senere. Jeg fikk litt hjelp til å feste trådene på den ene genseren som jeg hadde strikket ferdig – selv sydde jeg halsen. Nå gjenstår det kun å dampe den.
Jeg synes den ble skikkelig fin!
Hjemme venter enda en genser full av løse tråder, så jeg har noen timers arbeid foran meg…
Det er nå mye en kan finne på som ikke avhenger av været – gå på besøk for eksempel eller gå ut og spise.
I går var jeg bedt på deilig brunch hos gode venner. I dag ble det lunsj på Egon med mor, søster og nevø. Etterpå hjem til min far som passet på Embla. Eller kanskje det var hun som passet på ham – ikke godt å si.
Været har forresten ikke vært så ille i dag – solen har til og med vært fremme! Embla og jeg har nettopp vært på en herlig tur rundt Orrtuvannet. Der var det masse liv og røre.
Vi er inne i den stille eller hellige uke. Opphavet til navnet skyldes at det i denne uken hverken skulle ringes med kirkeklokkene eller spilles orgel. Uken varer fra palmesøndag til påskeaften, og skal være en tid for alvor og refleksjon over Jesu lidelse.
Nå er ikke jeg videre religiøs, men tid for refleksjon tror jeg nok noen og enhver kunne ha godt av. Jeg gremmes når jeg ser denne “tradisjonelle” rølpingen som nordmenn står for i Strømstad hver skjærtorsdag. Det er bare så blodharry! Så mye fyll og spetakkel – jeg blir så flau på nordmenns vegne.
Påskens dystre værmelding har kanskje skremt noen fra å dra bort, men det merkes at mange er borte. Det var lite folk på bybanen i går og færre biler på veien. Merker det her jeg bor også at det er ekstra stille.
Min mor og jeg var på graven til mine besteforeldre i går. Fikk tatt bort julekransen og satt ned litt påskepynt.
Skulle egentlig sette ned lyng, men det fikk vi ikke fatt i. Burde nok reist til de litt større kjedene for å få tak i det. Min farmor var så glad i lyng. Vi skal nå ta turen opp igjen om ikke så lenge – plante litt og gjøre det fint for sommeren.
Påsken i år må jo gå inn blant de våteste på mange år i Bergen – OM Yr får rett da. Det ser ganske så mistrøstig ut akkurat nå i hvert fall (med unntak av torsdag), men jeg skal nå gjøre maks ut av dagene.
Et nytt strikkeprosjekt er såvidt begynt på og her får dere en liiiiten titt. I fargen jeg er så glad i.
Og så skal jeg selvsagt vise dere de to genserne som jeg har gjort ferdig, dvs jeg har en del tråder å feste først. Det kjedeligste med hele strikkeprosessen. Jeg har lært noen triks for å unngå for mange av disse løse trådene – nemlig å strikke de nye nøstene inn i arbeidet. Men på den ene genseren ble det litt vanskelig da garnet var såpass tykt at jeg ble litt redd det ville synes på forsiden.
Jeg har nok å henge fingrene i for å si det sånn.
Jeg har spart på påskekrimmen til nå, så i går begynte jeg å se “Shetland”. Jeg er veldig glad i britisk krim eller i britiske filmer/serier generelt. Kunne godt tenkt meg å dra til Shetland en gang – har en drøm om det.
Har dere blitt lurt av noen i dag da?
I dag er nemlig dagen for å passe litt ekstra godt på slik at dere ikke blir lurt opp i stry. Grunnen til denne tradisjonen stammer visstnok fra Frankrike på 1500-tallet og har noe med overgangen fra den julianske kalender til den gregorianske å gjøre. Tidligere begynte året i slutten av mars – nå skulle det begynne 1. januar. Noen valgte likevel å holde fast ved det gamle og de ble da offer for lureri. I Norge kaller vi det jo for aprilsnarr, mens det i Frankrike heter “Poisson d’Avril” eller aprilfisk. De som ble lurt fikk en papirfisk hengt på ryggen, noe franskmennene også gjør den dag i dag.
Jeg nekter! Selv om påsken for mange forbindes med snø og kos ved hytteveggen, ønsker jeg meg en bypåske fri for snø. Jeg vil ha vår jeg – slik jeg fikk oppleve et snev av i Oslo!
Men det er jo tidlig ennå. Jeg vet. Akkurat nå er jeg glad for regnet som er meldt. Dette vil forsvinne – kanskje allerede i morgen.
