I går var det stor utfart med masse køer overalt, og jeg tenkte med meg selv at jeg var glad jeg bare skulle være hjemme. Tror faktisk det var akkurat det jeg trengte i år. Tanken på å kjøre i flere timer, handle, få ut båten og så komme seg over til øyen med alt sammen, fristet ikke i år. Ikke misforstå; jeg elsker Losna og koser meg når jeg er der, men av og til må man kjenne etter hva man orker. Det har sikkert også litt å gjøre med hvordan jeg føler meg nå som jeg nettopp har fått tannregulering i underkjeven.
Til tross for at jeg nok kunne ha jobbet med slektsgranskningen 24/7, klarte jeg å løsrive meg for noen timer i dag. Min mor og jeg tok bybanen opp til Møllendal hvor mine besteforeldre ligger gravlagt, og med oss hadde vi blomster som vi fikk satt ned. Vi pleier ta denne turen et par ganger i året, men tenker det blir en tur til om ikke så altfor lenge for å se hvordan blomstene da står.
I morgen har jeg ingen planer. Kanskje blir det en tur i Kanadaskogen om været blir slik det er lovet, kanskje ikke. Jeg ser det an, men litt trim er jo ikke å forakte.
Palmesøndag. Dagen for Jesu inntog i Jerusalem, i følge Bibelen.
For meg en ganske vanlig, litt kjedelig og grå søndag. Ikke har jeg ork til å finne på noe og ut frister det lite å gå. Dagen er en stor kontrast til gårsdagen.
Ikke kan jeg kose meg med noe god mat heller. Det er riktignok ikke fullt så vondt i dag, men jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal få i meg annet enn nesten flytende føde. Jeg kan jo ikke tygge.
Det siste er kanskje like greit egentlig for jeg har virkelig ikke vært flink i matveien i det siste. Foodora har vært hyppig brukt, og det har ikke vært så sunt heller det jeg har bestilt. Det irriterer meg grenseløst at jeg så lett faller tilbake til gamle synder selv om mengdene ikke er de samme. Men det viser bare hvor vanskelig det er å få hodet med på laget. Nå har jeg i hvert fall en ypperlig sjanse til å snu denne trenden og det må jeg benytte meg av.
Så det blir ikke noe påskegodteri på meg denne påsken. Påskeharen kan bare hoppe forbi.
Neida, jeg vet at palmelørdag egentlig ikke er et begrep, men jeg sier nå det. I Danmark har de tidligere kalt denne dagen for palmeaften – hva de gjør i dag vet jeg ikke. Det er i hvert fall lørdagen før palmesøndag. I morgen markeres starten på påsken og det som regnes som den stille uke.
Det er en nydelig dag i Bergen i dag. I skrivende stund sitter jeg ute og nyter, men har faktisk fått gjort litt inne. Badet er grundig vasket og det samme er stuen. Det som gjenstår er å få ryddet kjøkkenbenk og så er det litt klær som må brettes. Husarbeid er kjedelig, men det må gjøres. Og så er det en stor tilfredsstillelse når det er gjort.
Jeg har også pyntet litt til påske. Er ikke mye, men har nå satt frem de små påskeharene mine.
Det er litt ømt og småvondt i munnen min. Er ikke mye jeg klarer å få i meg – det går i grøt, supper og shaker. Og så er det et herk med de gummistrikkene, de er så små så vanskelig å få de på rett plass. Står der og gaper og gaper, mens jeg baler med å få strikken der den skal. Det går seg vel til med tiden. Forstår i hvert fall at jeg har vært forskånet for mye så lenge jeg kun hadde regulering oppe.
Det er sikkert mange som tar påskeferie fra i dag av. For meg er det ikke ferie riktig ennå, skal jobbe både mandag og tirsdag før jeg så tar fri. Men det blir nok noen stille og rolige dager, antar jeg.
Jeg kjenner jeg er veldig klar for noen fridager nå. Og glad for at jeg har valgt å være hjemme denne påsken. Det hadde ikke vært noe særlig å dra på hyttetur nå som jeg ikke kan spise annet enn supper og myk mat.
Jeg fikk nemlig satt på tannregulering også i underkjeven i dag. I tillegg er det satt på noen bittklosser – bite ramps på fagspråket – i overkjeven som skal forhindre meg i å treffe tannreguleringen nede. Det føles både rart og litt ubehagelig for tungen kommer borti hele tiden. Og så har jeg problemer med å snakke. Føler meg som Don Corleone i Marlon Brandos skikkelse haha.
Likevel; man venner seg til det og jeg angrer ikke ett sekund på at jeg valgte å gå i gang med dette. Bare på disse tre månedene som er gått siden jeg fikk regulering på oppe, ser jeg stor forskjell.
En kamp på liv og død. Ja, det var det som skjedde rett utenfor soveromsvinduet mitt. En kamp som dessverre endte med døden for det stakkars offeret.
Jeg hørte et dunk i ruten og trodde først det var en fugl som hadde fløyet rett i, men så ble det et spetakkel uten like så jeg skyndte meg bort for å se. Der lå det fjær over det hele og… det som kunne se ut som en falk eller hauk som sto på en mindre fugl. Jeg prøvde å google etterpå og lurer på om det kan være en hønsehauk?
Sånne kamper klarer jeg rett og slett ikke se på når det er på tv selv om jeg vet at dette er så naturlig som det kan bli. Det er «survival of the fittest», den sterkestes rett osv. Men rett utenfor soveromsvinduet mitt??
Jeg så på den stakkars fuglen som trakk sine siste åndedrag og åpnet vinduet. Da stakk morderen med byttet sitt. Bare fjærene ligger igjen som et vitne om den kampen som hadde foregått.
Dette er første gangen jeg ser en hauk, om det er det dette er. Noen som vet? De lever av middels store fugler, men kan også ta harer og ekorn. Leser at de også kan ta katter. Det bor to rett ved siden av meg.
Sånn er det å ha naturen så tett innpå seg. Det er et rikt dyreliv som man til vanlig ikke kan se, men bare høre. Som uglen for eksempel. Den lager sine velkjente lyder om kveldene og det er herlig å sovne til. Hjorten er også her selv om det er lenge siden jeg har sett den nå. Men de står nok i skogen og holder øye med oss.
Det er layouten til bloggen jeg snakker om. Nå har jeg skiftet til ett tema for så å forandre det tilbake – flere ganger. Jeg skulle ønske vi hadde hatt flere temaer å velge blant, men det spørs om det blir prioritert fremover.
Blogg er ikke hva det en gang var. Lesertallene går ned og de store profilene – de såkalte rosabloggerne – er for lengst borte. Nå legges også partnerprogrammet blogg.no har hatt, ned. Det har vært en mulighet for bloggere til å tjene litt på det de skriver. Selv har jeg aldri tjent en krone på bloggingen.
Rosabloggerne er forresten ikke borte, de har bare funnet seg andre og mer lukrative kanaler. Som for eksempel snap. Det er helt sprøtt hva en influencer kan tjene i måneden. Isabel Raad er vel den som håver inn mest og det kan være snakk om flere millioner i måneden. På bare én eneste snap fikk hun inn over 19000 kroner!! Hun er i en særklasse da, men flere tjener såpass mye at de kan leve av den inntekten de får.
Opp- og nedturer vises, ingenting holdes tilbake. De snakker til følgerne sine som om de er nære venninner og det blir en noe rar dynamikk. Går det en stund mellom snappene, blir følgerne bekymret. Når influenceren er lykkelig, er de lykkelige. Er influenceren trist, gråter følgerne. Drar influenceren et sted, er det ikke alene, men «sammen» med følgerne. På denne måten skapes det en illusjon av at influenceren bryr seg.
Men det må jo koste litt dette å dele så mye av sitt liv, tenker jeg. De selger sjelen sin på mange måter. Til hvilken pris?
Å skape godt innhold er selvsagt mye viktigere enn en fancy layout. Hva som blir sett på som godt innhold vil jo være avhengig av øynene som ser og hvilke interesser man har. Det man skriver kan ikke treffe alle, men forhåpentligvis treffer man noen.
Helgefreden har senket seg. Hva helgen bringer vet jeg ikke ennå bortsett fra én ting; bilen skal støvsuges og vaskes innvendig på søndag. Jeg skjemmes virkelig over hvordan den ser ut, så dette er på høy tid. Lurte først på å levere den inn og la andre ta drittjobben, men det koster jo. De pengene kan jeg trenge selv.
Nå som solen skinner på rutene, ser jeg at det er flere steder jeg må «shine» over. Men med dampvaskeren jeg fikk til jul, blir vel det en lek hahaha. Det må bare gjøres. En dag. Etter påske. I hvert fall før 17. mai 😉
Da har jeg et mål. Det er viktig. Så gjelder det å gjennomføre.
Men altså ikke denne helgen – da er det bilen som skal til pers. Hva jeg skal finne på i morgen vet jeg ikke ennå. Kanskje blir det en liten tur? Finværet fortsetter i noen dager til så det bør utnyttes maksimalt.
Når andre er i ferd med å køye, hva gjør Vibeke da? Jo, baker boller! 🤭 Akkurat nå står de til heving.
Det er rart det der hvordan energien kommer seg mer og mer utover dagen. I hvert fall gjelder det slik for meg. På kvelden når jeg burde gå og legge meg, kvikner jeg til og da kan jeg finne på å rydde i kjøkkenskuffene slik jeg gjorde en annen kveld eller som i dag; bake.
Bildet er forresten av pizzabollene jeg bakte her forleden.
Hmmm, sjekket bollene nettopp og de hadde ikke hevet seg nevneverdig. Vet ikke helt hva jeg har gjort galt, men lar de stå litt til. God på smak blir de nok uansett.
Det er vår i Bergen. Småfuglene kvitrer og gjessene er på vei tilbake etter å ha overvintret i varmere strøk.
Det er vår og jeg nyter det.
Det er forresten som oftest hannfuglene som står for kvitringen og hensikten er ene og alene å tiltrekke seg det annet kjønn. Det er også om å gjøre å kvitre finest for da får de bedre sjans på damene 😉 Og akkurat som oss mennesker må fuglene varme opp stemmen slik at de synger bedre. Det er derfor de starter så tidlig om morgenen med kvitringen – til ergrelse for noen. Selv elsker jeg de lydene.
Jeg har egentlig null peiling på fugler. Kan ikke en gang med sikkerhet si hvilken sort det er på bildene jeg har lagt ut her og som jeg selv har tatt, men jeg troooor det er kjøttmeis.
Dessverre blir det av ulike grunner færre og færre av fuglene. Flere bestander er halvert på få år. Men – nå beveger jeg meg virkelig inn på et tema jeg ikke kan noe om så tror ikke jeg skal si så mye mer om det.
Det er vår og jeg skulle ønske jeg kunne satt tiden litt på pause.
Tenk om vi kunne fått dette været til påske! Strålende sol og 15-16 grader. April starter godt og det er ikke spøk en gang! Jeg burde vel strengt tatt kommet meg ut på tur, men i dag nytes ettermiddagen på terrassen og dét med god samvittighet.
Kan egentlig ikke fatte at vi allerede er i april. Det er vår «på ordentlig»! Snart får jeg vel innkalling til nytt dekkskifte – synes virkelig ikke det er lenge siden sist. Tiden går bare fortere og fortere jo eldre man blir – det føles slik i alle fall.
Jeg har bestemt meg for å bli hjemme denne påsken. Vil tilbringe deler av den med mine kjære foreldre, og kanskje tar vi oss en dagstur til hytten. Ellers tenker jeg min mor og jeg skal ha oss en tur på Plantasjen. Det er på tide å klargjøre uterommet for våren. Tror jeg skal investere i en ny potte også for jeg har bare en. I fjor ble det ikke til at jeg plantet noe så i år vil jeg gjerne gjøre det koselig her.
