Mye nedbør, kraftig vind, flom og jordskred oppsummerer de siste dagene her på Vestlandet. I går kom det til og med sludd da jeg dro på jobb.
Heldigvis merket ikke jeg så mye til vinden der jeg bor. En kollega av meg bor derimot i 12. etasje i en blokk, og han har virkelig kjent uværet på kroppen de siste dagene. Bygget svaier, og vannet i toalettet skvulper. Nå har blokken stått i mange år, så den står vel i noen år til. Likevel; jeg er glad jeg bor på bakkeplan…
Jeg vet ikke om det skal blåse i helgen, men vått skal det bli. Riktig ufyselig, så lange turer blir det ikke. Er imponert over de som trosser vær og vind – selv synes jeg ikke noe om å være ute når det stormer rundt ørene.
Dette blir nå en fin helg uavhengig av vær og vind. Jeg skal nyte min siste dag som 57-åring for i morgen er det den “store” dagen.
Neida, det eneste som er rundt er 8-tallet haha, men en liten feiring blir det. Alle urolighetene rundt omkring gir oss ikke akkurat så mye å feire for tiden, men nettopp derfor er det ekstra viktig å samles og gjøre ting som gir lysere stunder. Nå er jo ikke vi direkte berørt av krigen i Midtøsten, men situasjonen vil kanskje påvirke oss på andre områder.
Uansett er det skummelt det som skjer.
Leste i avisen at det er så mange tilfluktsrom som ikke er blitt vedlikeholdt på mange år. Flere er i dårlig stand. Hvordan blir det da den dagen vi får behov for disse? Litt dårlig planlegging med tanke på at vi har hatt en krig gående i Europa i 4 år nå…
Jeg ville uansett ikke vært velkommen der, siden dyr ikke får være med inn i tilfluktsrom. Og jeg ville aldri forlatt Embla for å redde meg selv – det kan jeg si helt oppriktig.
Jeg orker ikke tenke på alt som skjer rundt omkring. Jeg får ikke gjort stort, og blir bare deprimert. Følger med LITT, men går IKKE dypt inn i dette.
Går ikke dypt inn i dette jeg heller. Kan jo få angst av mindre. Jeg putler på med mitt og prøver å gjøre hverdagen så lys som jeg kan.