Operasjonen er over, og alt har gått bra med Embla. Hun er naturlig nok litt preget, men hvem ville vel ikke vært det etter narkose? Ifølge journalen hadde hun noe lavt blodtrykk underveis, men hun responderte godt på behandlingen.
Jeg har gruet meg til denne dagen lenge, så lettelsen er enorm nå. Embla betyr uendelig mye for meg – jeg vet ikke hva jeg skulle gjort om noe hadde gått galt. Jeg kjenner nok ekstra sterkt på dette fordi jeg mistet Thea så brått, og tidligere også Sofie, Embla sin mamma. Sofie ble bare knapt fem år gammel før hun døde av autoimmun hemolytisk anemi – en sykdom der immunforsvaret uten kjent årsak angriper de røde blodcellene og gir alvorlig blodmangel. Skremmende nok kan en hund være frisk den ene dagen, for så å bli livstruende syk den neste.
Jeg håper jeg får beholde Embla i mange år til.
