Herregud – for en start på uken! I dag morges ble jeg altså så søkk våt i det jeg gikk ut døren – slik føltes det i alle fall. Etter morgenturen med Embla, måtte både bukse og jakke skiftes. Det formelig dryppet av meg. Høsten har virkelig gjort sin innmarsj. Fikk også melding om at det snart er på tide med dekkskifte, så da er vinteren ikke så veldig langt unna. Det er nå under tre måneder til jul…
I dag er det 30 år siden min farmor døde. Det er ikke det at jeg holder telling nødvendigvis, men jeg tenker alltid på henne på denne dagen. Ja, ellers også. På den måten lever de videre, de som er gått bort.
Husker denne dagen nesten som om det skulle vært i går. Tenker jeg på alt som har skjedd siden, ser jeg jo at tiden ikke akkurat har stått stille, men likevel; det føles ikke som at det har gått 30 år.
Her er jeg med min farmor og farfar. To mennesker jeg var ufattelig glad i og som jeg har så mange gode minner etter.
Livet stoppet litt opp for meg da min farmor døde. Det tok sin tid å kunne fortsette uten henne og jeg tror ikke det har gått en dag uten at jeg har tenkt på henne.
Det er litt godt å tenke på besteforeldrene, og de gode minnene. Jeg hadde et godt foreldre til mine farforeldre, og tenker ofte på de. Håper du har en fortsatt fin tirsdag, klem 🤗
Kjempekoselig blogginnlegg, og koselig å tenke på besteforeldrene ❤😊 Mine besteforeldre bodde i Finnmark. Bestefar var død da jeg ble født. Bestemor traff jeg 3 ganger. Siden vi bor her i Trondheim og hun i Finnmark ble jeg ikke kjent med henne.
Min morfar døde da jeg var noen måneder gammel. Hadde kjempegod kontakt med min mormor, og var knyttet til henne 😍
Ønsker deg en kjempefin tirsdag ❤😊
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene