Det ER galskap, men herregud så gøy det er! Sier hun som var helt overbevist om at hun ikke hadde et eneste fotballgen i kroppen. Men det viser seg at det er umulig å ikke bli revet med når engasjementet, stemningen og spenningen tar over. Plutselig sitter jeg her og heier, jubler og lever meg inn i kampene. Hvem skulle trodd det?
I kveld så jeg kampen Norge – Elfenbenskysten sammen med familien. Jeg skrek slik da Haaland satte inn det siste målet at Embla stakkars gjemte seg.
Det ble noen fryktelig nervepirrende minutter før dommeren omsider blåste kampen av. Tror ikke jeg hadde orket ett minutt til.
Nå venter Brasil. Jeg tror ærlig talt ikke vi vinner den kampen, selv om vi faktisk aldri har tapt mot Brasil før. Men spennende blir det.
4 kommentarer
Jeg ror ikke – og er sikkert som han på tribuna som blånekta å ro 😀 Men, jeg følger med når det er landslagskamper 🙂 Og dette er spennende!
Hahaha, jeg ror heller ikke, men får gåsehud når jeg hører de unisone ropene og ser bildene 🙂
Du var nok ikke den eneste som ropte og skrek i går. De gjorde jammen jeg også, og jeg satt alene. Jeg er sånn passe interessert i fotball resten av året, men dette her er bare så gøy. Så masse videoer på Instagram i går kveld fra stadion i USA og de store eventene rundt om her hjemme der folk hadde samlet seg, hvor det virkelig var liv 🥰.
Det er gøy da 🙂 Vi trenger dette.