Jeg har vært altfor slapp denne våren til å komme meg på tur. Det har blitt en og annen, men ikke noe regelmessig. Det merkes på kroppen – jeg mangler styrke i beina og har generelt hatt lite overskudd. Å synke ned i sofaen og bli der, gjør ikke saken bedre. Det er deilig der og da, men jeg får ikke akkurat påfyll av energi av det.
Likevel var det det som fristet mest i dag – i dag også får jeg vel nesten si. Men jo lenger jeg satt jo dårligere følelse fikk jeg. For skulle jeg virkelig la denne fine dagen også gå til spille?
Det satt virkelig langt inne å mobilisere vilje, det er jo den det hele står og faller på. Men i dag klarte jeg det! Jeg kom meg attpåtil på en tur det er lenge siden jeg har gått – nemlig til Viggohytten. Det er en populær turhytte i Kanadaskogen, på vei opp mot Gravdalsfjellet.
Utsikten er upåklagelig.
Enkelte søndager er det muligheter til å få kjøpt seg noe å drikke og spise. Det var det ikke i dag.
Jeg satt en liten stund før jeg beveget meg forsiktig nedover igjen – godt fornøyd med egen innsats. Tror Embla var fornøyd også.
Deilig på tur, tenker jeg- og veldig godt etterpå. ☀️
Deilig på tur – og spesielt godt etterpå 😉
Det er lite som slår følelsen av å være fornøyd med seg selv 😍
Det er så sant, så sant 🙂
Så flink du var 🙂 Det gjelder å sparke seg selv i rumpa av og til 🙂
Ja, det måtte et realt spark til kan jeg love 😄
Kjenner meg så godt igjen, for godstolen og sofaen fanger og er alt for fristende. Godt du kom deg ut til slutt 🥰 Selv har jeg akkurat slept en stor kommode ned i kjelleren, og tar meg en hvilepause innen jeg skal ned med litt mer i kjelleren. Ha en fortsatt fin onsdag 🤗