Det er som jeg nesten ikke tør åpne avisene lenger, men i dag var det nå et snev av optimisme å spore. Grønland skal ikke tas med makt og USA dropper planene om å innføre straffetoll. Vi får se hvor lenge det varer før neste utspill.
Tilliten er uansett ikke den samme som før.
Tillit fordrer god kommunikasjon, ærlighet og en grunnleggende forutsigbarhet – at man faktisk kan stole på hverandre. Den bygges sakte, over tid, gjennom handlinger som samsvarer med ord.
Dersom noe rokker ved dette, kan det ta lang tid å bygge det opp igjen. Det er heller ikke gitt at det faktisk vil ordne seg heller – det kommer an på sviket.
Jeg er en person som ønsker å tro det beste om mennesker. Jeg er ikke den som gir opp et vennskap så lett og noen har derfor – til tross for gjenntatte løftebrudd – fått nye sjanser. Men så har det kommet til et punkt der tilliten ikke lenger finnes. Og uansett hvor sterkt ønsket om å gjenopprette den måtte være, har det vist seg å være umulig.
Det er vondt å komme til den erkjennelsen. Nå ligger dette noen år tilbake i tid, og jeg har gått videre. Likevel skjenker jeg personen noen tanker innimellom og håper hen har det bra.
