Så kom omsider skattemeldingen og det med gode nyheter, heldigvis. Når så feriepengene kommer i juni, kan nok bli en elbil-lader på meg. Jeg har sendt inn en forespørsel i dag for vet at det kan ta litt tid å få dette på plass.
Jeg har ikke angret en dag på at jeg valgte elbil. Jeg har muligheter for å lade på jobb, men ser jo at vi bare blir flere og flere med elbil og ladeplassene er få. Det går som oftest bra, men litt stress er det. Derfor skal det bli kjekt å få min egen private lader hjemme i garasjen.
Alt som kan fjerne stress er bra. Er så glad for at jeg har min egen private parkeringsplass – det hadde jeg ikke der jeg bodde før. Da var det førstemann til møllen-prinsippet som gjaldt. Nå pleide jeg som oftest å få plass, men bare den tanken om at det kunne være fullt, skapte unødig stress og irritasjon. Og dårlig stemning i nabolaget.
Det nærmer seg forresten to år siden jeg flyttet. 25.mars 2022 fikk jeg nøklene etter å ha ventet i ca 2 1/2 år på at byggingen skulle bli ferdig. I ettertid synes jeg egentlig hele prosessen gikk fort selv om det ikke føltes slik da jeg sto midt oppi det.
Han der oppe eller moder jord må ha tatt feil, det må være i dag det er 15 mars💕💕
Denne meldingen tikket inn i går. Det er jo noe som heter at er det fint vær på bursdagen din, betyr det at du har vært snill. Fredagen var en temmelig grå dag i motsetning til dagen i går, der solen skinte. Kaldt riktignok, men fint.
Meldingen varmet. Og jeg vet at dette kom fra hjertet. Det gjør meg så glad.
Jeg har hatt en alle tiders helg. Dagen i går ble tilbragt med familien og vi hadde det så koselig. Først handling og så laget vi middag sammen. Skravlet, tøyset og lo. Slike gode stunder som kommer huskes lenge.
Jeg har fått fine gaver; en liten stekepanne, badehåndklær og penger til en vase + litt annet dekor som jeg hadde ønsket meg.
I dag skal jeg ingen steder og det er godt. Trenger slike dager også der både bilen og jeg får hvile.
Kjenner det skal bli godt med påskeferie snart.
Jeg er overveldet over alle de koselige meldingene jeg har fått i forbindelse med bursdagen min! Det er ikke så ille å bli ett år eldre da. Har hatt en fin dag, først på jobben med is til fredagsquizen og så hjemme hos foreldrene mine. Jeg hadde hentet med meg kinamat på veien for det er vi alle tre glad i.
I morgen blir det en liten feiring med resten av gjengen minus én. Eldste nevøen min er på turné for tiden så han er unnskyldt.
Nå skal denne ferske 56-åringen slappe av resten av kvelden. Det er noen år siden feiring var ensbetydende med det å gå på by’n, kan man si 😉
Jeg nyter mine siste timer som 55-åring. I morgen fyller jeg 56 og jeg klarer ikke helt ta det innover meg. Tiden går bare så altfor fort og jo eldre en blir, jo fortere går det. Slik føles det i hvert fall.
Som liten kunne ikke tiden gå fort nok. Da gledet jeg meg bare til å bli eldre. Som voksen kunne jeg godt tenkt meg å ha en pauseknapp for å kunne bremse tiden litt.
Jeg har aldri hatt det bedre enn det jeg har i dag. Sånn sett er jeg i min beste alder. Jeg skulle jo helst sett at alt falt på plass mye før, men jeg kan ikke kaste bort verdifull tid nå på å gruble over det. Dessuten er det jo nettopp livet som har formet meg til den jeg er i dag.
Jeg er nettopp kommet hjem etter å ha tilbragt en koselig ettermiddag/kveld hos gode venner. Egentlig skulle jeg sittet hundevakt mens de var på konsert, men konserten ble utsatt og jeg ble derfor bedt på middag i stedet.
På menyen sto hjemmelaget blomkålsuppe med sprøstekt spekeskinke, pesto og parmesan.
Det smakte skikkelig godt! Og så er det jo ekstra koselig å kunne spise sammen med noen.
Det har vært en fin dag på alle måter, i hvert fall om vi ser bort i fra været. På jobben er det stadig vekk opp nye oppgaver å gripe fatt i, og av og til skulle jeg ønske det ikke bare var PC-en jeg kunnet tatt omstart av…
Merker jo at det blir vanskeligere og vanskeligere å ta inn ny kunnskap og til tider synes jeg det kan bli FOR mye, rett og slett. Samtidig liker jeg å finne ut av ting og jeg har den egenskapen at jeg ikke gir meg så lett. Se bare på strikketøyet hehe.
I disse dager sendes skattemeldingen ut, til glede for noen – til ergrelse for andre. Selv venter jeg fremdeles i spenning. Jeg har opplevd å få restskatt noen ganger, men det begynner å bli en god stund siden. Kjedelig var det i hvert fall og sure penger å betale selv om det går til fellesskapet.
Ja, jeg innrømmer det – jeg betaler ikke all min skatt med glede. Selv om jeg vet at pengene som kommer inn går med til å drifte offentlige oppgaver som helsetjenester, sykehus, skole osv (og det er bra!), synes jeg likevel det kan bli vel mye skatter og avgifter av og til. Jeg er glad jeg ikke er politiker. En mer utakknemlig jobb skal man lete lenge etter.
Jeg får nå bare vente videre i spenning på skattemeldingen. Jeg frykter egentlig ikke for at det blir restskatt i år, men det er nå alltid med en viss uro i magen jeg logger meg inn på Skatteetatens sider.
I går var det sekundet før nervesammenbrudd. Jeg var noen få centimetre fra å fullføre bolen da jeg tok en drastisk beslutning; jeg ville rekke opp og starte bolen på nytt.
Grunnen til det var at det hadde sneket seg inn en liten feil, og den fikk følger. Først tenkte jeg at feilen var så liten at jeg kunne leve med det, men etterhvert irriterte det perfeksjonisten i meg bare mer og mer.
Problemet var bare at når alt var rekket opp, så virket det helt håpløst å skulle få maskene inn på pinnen igjen. Skal innrømme at jeg var på nippet til å gi opp, men nok en gang reddet staheten meg.
Nå er jeg glad jeg tok mot til meg for nå virker det som mønsteret omsider stemmer.
Klokken har såvidt passert 11 og jeg har allerede vært ute og nytt finværet i over én time!
Sånn er det når man har en 6-åring i huset. Nå sto jeg ikke like tidlig opp som han, men tidligere enn jeg pleier. Og det føles så godt for nå har jeg fått litt ut av denne fine morgenen og kan nyte dagens første kopp kaffe med verdens beste samvittighet.
Tenk om jeg kunne huske på denne følelsen neste gang jeg ligger der og kjemper for å komme meg opp fra sengen…
Det ble ingen langtur, men en runde rundt Ortuvannet – og det er helt greit. Liten tur er tross alt bedre enn ingen tur.
Det så nemlig an til at jeg ikke skulle komme meg avgårde for nok en gang oppdaget jeg en feil i strikketøyet. Jeg blir helt besatt, klarer ikke slappe av før det er rettet opp i. Så da var det bare til å rekke opp IGJEN. Ikke bare én, men hele 7 omganger!
Det var godt å komme seg ut litt og få frisk luft. Nå er jeg forhåpentlig våken nok i hodet slik at jeg kanskje klarer å fortsette på strikketøyet uten å gjøre feil. Kryss fingrene!
Gratulerer så mye til alle dere flotte kvinner der ute!
Det var kanskje vi damene på avdelingen som skulle blitt servert vafler i dag – i stedet var det vi (i hvert fall noen av oss) som sto for serveringen. Jeg aner ikke hvor mange vafler som ble stekt, men vi var vel en 15-16 stk og alle ble gode og mette. Det var sosialkomiteen (bestående av meg selv + tre andre kvinnelige kolleger) som sto for dette særdeles populære tiltaket (til tross for at det ikke er den offisielle vaffeldagen). Duften sivet opp til avdelingen over oss og jeg tror det var noen der som ble litt misunnelige hehe.
Vi har det veldig kjekt på avdelingen vår og jeg er så takknemlig for å jobbe med så mange kjekke folk – både kvinner og menn. Vi kunne nok vært enda flere menn sånn sett – det skaper en fin balanse.
Ikke vet jeg om det var denne vaffelstekingen som gjorde meg så trøtt, men jeg falt litt sammen etterpå. Lenge siden jeg har vært så hinsides zombie så gikk rett og la meg da jeg kom hjem. Og så i dag som det var sååå nydelig…
