Jeg nyter mine siste timer som 55-åring. I morgen fyller jeg 56 og jeg klarer ikke helt ta det innover meg. Tiden går bare så altfor fort og jo eldre en blir, jo fortere går det. Slik føles det i hvert fall.
Som liten kunne ikke tiden gå fort nok. Da gledet jeg meg bare til å bli eldre. Som voksen kunne jeg godt tenkt meg å ha en pauseknapp for å kunne bremse tiden litt.
Jeg har aldri hatt det bedre enn det jeg har i dag. Sånn sett er jeg i min beste alder. Jeg skulle jo helst sett at alt falt på plass mye før, men jeg kan ikke kaste bort verdifull tid nå på å gruble over det. Dessuten er det jo nettopp livet som har formet meg til den jeg er i dag.
Det blir ingen spesiell feiring av dagen i morgen, men på lørdag samles familien til en liten markering. Stille og rolig, slik jeg liker det.
Og apropos tid – det er snart ett år siden turen min til Stockholm!