Kvelden i går ble fantastisk og noe jeg kommer leve lenge på! Det var ungdommenes kveld – vel å merke de som var ungdommer på 80- og 90-tallet.

Det er 30 år siden platen «Hugger Mugger» med September When kom ut og nå er de på turné for å feire denne platen. Jeg kjøpte hovedsakelig billettene pga oppvarmingsbandet hvor min nevø spiller trommer, selv om September When var et band jeg hørte mye på i den tiden og det ville være artig å se de. Men at det skulle bli SÅ bra hadde jeg ikke forestilt meg.

Vi var en gjeng på 4 damer som dro for å heie på sønnen/barnebarnet/nevøen og jeg må innrømme jeg fikk gåsehud da han og de to andre entret scenen. Hannah Storm heter artisten og henne får jeg bare mer og mer sansen for. Å kunne synge så bra live – der kommer mange til kort. De fikk god respons, men det er klart – de alle ventet på var Morten Abel og gjengen.

Jeg var spent, de begynner jo å trekke på årene disse guttene og fansen med, men nei. Abel hadde ikke tapt seg på noe måte. Selv om låtene fra akkurat denne platen (med unntak av noen få) var ukjent for meg, lot jeg meg rive med. Og jeg var ikke alene. Det var morsomt å se den stemningen og folk som forlengst har passert sin første ungdom, reise seg og digge. Noen vakter prøvde visst å få noen til å sette seg – dette var i respektable Grieghallen, men de måtte bare gi opp for salen begynte etterhvert å koke. Når de mest kjente låtene kom, tok det helt av og det var da jeg også reiste meg.

Det hele var en opplevelse fra start til slutt.

Embla har vært på overnatting så henne skal jeg hente senere. Det var rart å komme hjem og legge seg uten henne. Kjennes alltid tomt uten.